Status og utvikling på målområdet
Sammenhengende helsetjenester er en av de seks dimensjonene som definerer kvalitet i helsetjenesten. Et virkemiddel for å oppnå dette er lovregulering. For å styrke oppfølgingen av utsatte barn, unge og deres familier, er det med virkning fra 1. august 2022 vedtatt bestemmelser om samarbeid, samordning, barnekoordinator og individuell plan. Det er endringer og nye bestemmelser i 13 ulike lover. Det er iverksatt evaluering og vi vil gjennom evalueringsrapporter kunne følge med på om og hvordan praksis endres og regelverk etterleves.
Helsefellesskapene er en arena som skal understøtte samordning av tjenester mellom nivåene. Helsedirektoratet har understøttet helsefellesskapene med å fasilitere nettverk, administrere temaside, spre informasjon og veilede i tilskuddsordninger. Alle 19 helsefelleskap er etablert, men det er ulikt hvor langt de har kommet i sitt arbeid.
Helsetjenester til barn i barnevernet er også i 2023 et prioritert område og vi samarbeider tett med BufDir. Vi har sammen publisert faglige råd til bruk for Bufetat når de skal prioritere barn i barnevernet til tverrfaglig helsekartlegging. Dette bidrar til mindre uønsket variasjon samt en mer sammenhengende tjeneste. Vi har også sammen ferdigstilt og publisert nasjonalt forløp for barnevern, og gjennomfører nå i fellesskap et landsdekkende implementeringsarbeid. Målgruppen er alle barn i barnevernet og forløpet beskriver ansvar, oppgaver og samarbeid mellom barnevernstjenesten, kommunale helse og omsorgstjenester, fylkeskommunal tannhelsetjeneste og spesialisthelsetjenesten. Målet med forløpet er tidlig innsats og forebygging av alvorlig sykdom, sikre helhetlig ivaretakelse av barns helse slik at barnet får nødvendig helsehjelp i kombinasjon med riktigere tiltak i barnevernet. Nasjonalt forløp for barnevern er grunnmuren i helsesatsingen i barnevernet.
Helsedirektoratet har i flere år hatt et stort arbeid et stort arbeid knyttet til følge opp satsninger i Demensplan 2025. I 2022-2023 ble det gjennomført et betydelig arbeid i et stort antall kommuner for å etablere gode forløp for personer med demens. Ivaretagelse av pårørende er nødvendig og vi har i 2023 utarbeidet et verktøy: Pårørendeavtale som har som å legge til rette for gode rutiner for samarbeid mellom pårørende og helse- og omsorgstjenesten.
Samhandling påvirkes fremdeles av ulike digitale løsninger mellom tjenestenivåene og innad i tjenestenivåene. Digital transformasjon er avgjørende for at tjenestene kan nyttiggjøre seg digitale løsninger. Dette er et av de store satsningsområdene framover for Helsedirektoratet.
Styringsindikatorer
Vurderingskriterier 1 - Hvordan Helsedirektoratet bruker virkemidlene sine for å understøtte helsefellesskapenes arbeid med felles planlegging og utvikling av tjenester
Helsefelleskapet er en samarbeidsarena mellom helseforetak og kommuner, hvor også lokale fastleger og brukere deltar. Arbeidet i helsefellesskapene skal understøtte samordning av tjenester mellom nivåene. Helsedirektoratet har understøttet helsefellesskapene med å fasilitere nettverk, administrere temaside, spre informasjon og veilede i tilskuddsordninger. Alle 19 helsefelleskap er etablert, men det er ulikt hvor langt de har kommet i sitt arbeid. Helsedirektoratet har bidratt med å formidle kontakt mellom helsefellesskapene og å informere om helsefellesskap gjennom betydelig foredragsvirksomhet.
Vi har jobbet med å se våre virkemidler i sammenheng med mål om å understøtte helsefellesskapene. Det er mange normerende produkter som er av betydning for utvikling av tjenester og pasientforløp for de prioriterte pasientgruppene. I tillegg har vi gjennomført et stort arbeid med å utvikle styringsinformasjon til helsefelleskapene som et pedagogisk virkemiddel. Vi har videreutviklet finansieringsordninger og aktuelle tilskuddsordninger, særlig Tilskudd til felles sekretariatsfunksjon for kommunene i helsefellesskap.
Vurderingskriterier 2 - Hvordan Helsedirektoratet bidrar til å støtte kommunene i planlegging og utvikling av et sammenhengende tjenestetilbud på tvers av sektorene i kommunene
Verktøyet Pårørendeavtale med formål om å legge til rette for gode rutiner for samarbeidet mellom pårørende og helse- og omsorgstjenesten ivaretas. Verktøyet, En pårørendeavtale, vil bidra til strukturering av pårørendesamarbeidet ved å avklare roller og forventninger.
Helsedirektoratet har i samarbeid med Bufdir ferdigstilt og publisert nasjonalt forløp for barnevern, og gjennomfører nå i fellesskap et landsdekkende implementeringsarbeid. Målgruppen er alle barn i barnevernet og forløpet beskriver ansvar, oppgaver og samarbeid mellom barnevernstjenesten, kommunale helse og omsorgstjenester, fylkeskommunal tannhelsetjeneste og spesialisthelsetjenesten. Målet med forløpet er tidlig innsats og forebygging av alvorlig sykdom, sikre helhetlig ivaretakelse av barns helse slik at barnet får nødvendig helsehjelp i kombinasjon med riktigere tiltak i barnevernet. Nasjonalt forløp for barnevern er grunnmuren i helsesatsingen i barnevernet.
Hdir har nylig sammen med Bufdir publisert faglige råd til bruk for Bufetat når de skal prioritere barn i barnevernet til tverrfaglig helsekartlegging. Dette bidrar til mindre uønsket variasjon. Nasjonal faglig retningslinje for tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet publiseres i 2024. Formålet er å bidra til at barneverntjenesten får tilstrekkelig informasjon om barnets hjelpe- og helsebehov og med det også redusere risiko for utilsiktede flyttinger.
Arbeidet med Demensplan 2025 viser at det er betydelig aktivitet i ABC-opplæringen. Det var i 2023 svært stor søknad om tilskudd til pårørendeskoler og samtalegrupper, og de nasjonale kurstilbudene for yngre pårørende for personer med demens er etterspurt. Rapport fra Nasjonal kartlegging av kommunenes tilrettelagte tjenestetilbud for personer med demens ble publisert i juni. E-læringene pårørendestøtte demens (inspirert av iSupport) og basal demensutredning, samt verktøykasse demens ble publisert høsten 2023 i forbindelse med oppstart av informasjonskampanjen om demens. Nasjonal faglig retningslinje om demens og Veiviser demens holdes oppdatert, og det ble i 2022-2023 gjennomført betydelig arbeid i et stort antall kommuner for å etablere gode forløp for personer med demens, med oppfølging fra USHT-ene. Undersøkelsen av insidens og sykdomsvarighet for demens har stor oppslutning og gjennomføres i tråd med planen. Arbeidet med kvalitetsindikatorer pågår løpende. Arbeidet med å tilgjengeliggjøre registerdata om demens startet i 2022, men dette arbeidet er foreløpig ikke mulig å gjennomføre som planlagt, da det mangler tekniske løsninger/verktøy for automatisk uthenting av data som kreves for tilgjengeliggjøring av data på kommunenivå.
Arbeidet med tverrsektorielt rusforebyggende arbeid er startet. Det er etablert et prosjekt med en arbeidsgruppe og en operativ styringsgruppe, begge med deltakere fra de aktuelle direktoratene.
Styringsparameter 1 - Andelen helsefelleskap som mottar tilskudd til sekretariatsfunksjon
Av 19 helsefellesskap var det i 2023 18 som mottok tilskudd til felles sekretariatsfunksjon for kommuner i helsefellesskap. Dette var opp fra 17 søkere i 2022.
Sentrale aktiviteter i direktoratet
For å styrke oppfølgingen av utsatte barn, unge og deres familier, er det med virkning fra 1. august 2022 vedtatt bestemmelser om samarbeid, samordning, barnekoordinator og individuell plan. Det er endringer og nye bestemmelser i helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven, psykisk helsevernloven, tannhelsetjenesteloven, pasient- og brukerrettighetsloven, barnevernsloven, barnehageloven, opplæringsloven, privatskoleloven, sosialtjenesteloven, NAV-loven, krisesenterloven, familievernkontorloven og integreringsloven.
NTNU samfunnsforskning skal gjennom en serie rapporter evaluere hvordan de nye bestemmelsene om samarbeid, samordning og barnekoordinator iverksettes i praksis. I evalueringen inngår hvordan ulike statlige, kommunale og private aktører fortolker nytt regelverk, og hvordan regelverket etterleves. Retten til barnekoordinator skal evalueres særskilt for å undersøke om ordningen fører til en bedre situasjon for målgruppen. Evalueringen skal ivareta brukernes erfaringer.
Videre skal det over tid undersøkes om lovendringene oppnår formålet om en styrket oppfølging av utsatte barn og unge og deres familier gjennom økt samarbeid mellom velferdstjenestene. Det foreligger første delrapport skrevet basert på data som forelå trekvart år etter at lovendringene trådte i kraft (mai 2023), en baseline rapport.
I senere rapporter vil dette utgangspunktet danne en slags «baseline» - et grunnlag for sammenligning med situasjonen etter at lovendringene har virket en stund. Bare slik kan en vurdere om det faktisk har skjedd noen endringer i praksis.
Måloppnåelse
Arbeidet med Helsefelleskapene er i positiv utvikling. Alle 19 Helsefellesskapene er etablert. Det er ulikt hvor langt de er kommet i sitt arbeid.
I samarbeid med Bufdir har det vært utført ett stort arbeid på området helsetjenester i barnevernet. I fellesskap gjennomføres ett landsdekkende implementeringsarbeid for Forløp for barnevern. Vi forventer at dette forløpet vil gi en bedring i kvalitet og oppfølging av tjenestene som skal gis.