Status og utvikling på målområdet
En større gjennomgang av sosial ulikhet i helse og helsens påvirkningsfaktorer i Norge, ble lansert i mars 2023. Gjennomgangen, som var utført av University College London, viste bl.a. at:
- det er vedvarende ulikheter i forventet levealder og dødelighet i Norge målt etter både utdanningsnivå, yrke og inntekt. Ulikhetene følger en gradient som går fra høyere til lavere sosial og økonomisk posisjon
- forskjellene i leveår mellom de mest privilegerte og de mest vanskeligstilte gruppene er på mellom 3,5 og 5,5 leveår for kvinner og 5,0 og 7,3 leveår for menn. Tallet varierer noe ut fra hvilken indikator man bruker: utdanning, yrke eller inntektsnivå. Personer i den nederste delen av den sosioøkonomiske gradienten strever med flere livsbelastninger og dårligere levekår, og har betydelig kortere liv og dårligere helse
- det er klare helseforskjeller knyttet til utdanningsnivå, noe som fremgår av undersøkelser som omfatter selvrapportert helse, kronisk sykdom og psykisk helse. Blant den voksne delen av befolkningen rapporteres det om store ulikheter i symptomer på psykiske plager relatert til utdanningsnivå
- familiens økonomi og levekår har en gradert innvirkning på ungdommers livskvalitet; målt ut fra ensomhet, mestring, psykiske plager og opplevelsen av at man bidrar med noe, samt for hvilke forventninger de har til fremtidig livskvalitet
- både kvinner og menn med samisk bakgrunn rapporterer om mer psykiske og fysiske plager enn de uten samisk bakgrunn i de samme geografiske områdene. Personer med samisk bakgrunn rapporterer også i større grad enn personer med ikke-samisk bakgrunn å ha vært utsatt for vold i barndom og/eller voksen alder.
Vi har foreløpig ikke etablert noe standardisert indikatorsett for å måle og følge med på utviklingen i sosiale helseforskjeller i Norge. Vi mangler også gode indikatorer for sosioøkonomiske ulikheter i bruk av helsetjenester. Direktoratet jobber med å få på plass stabile indikatorer for å følge mer systematisk med på disse utfordringene.
Styringsindikatorer
Vurderingskriterier 1 - Hvordan Helsedirektoratet tilrettelegger for å ta i bruk anbefalte virkemidler for å redusere sosial ulikhet i helse
Direktoratet har i 2023 mottatt en ekstern gjennomgang av sosiale helseforskjeller i Norge og anbefalinger om hvordan de kan reduseres, på bestilling fra University College London. Gjennomgangen er fulgt opp gjennom tre notater til Helse- og omsorgsdepartementet, på temaene livskvalitet, ruspolitikk og helse- og samhandlingspolitikk. En rapport om øvrige anbefalinger i gjennomgangen er under utarbeidelse (frist 1. mai).
Vurderingskriterier 2 - Hvordan Helsedirektoratet gjennom sine virkemidler gjør det enklere for befolkningen å finne, forstå og ta i bruk helseinformasjon og navigere i helsesystemet
2023 var siste år av strategiperioden for regjeringens helsekompetansestrategi, og direktoratets arbeid med helsekompetanse har fulgt operasjonaliseringsplanen for strategien. Vi vil i første halvdel av 2024 oppsummere erfaringer så langt og komme med anbefalinger for videre arbeid.
Vurderingskriterier 3 - Hvordan Helsedirektoratet bidrar til økt helsekompetanse i befolkningen
Direktoratets arbeid med helsekompetanse tar utgangspunkt i at helsesystemet må gjøres enklere og mer tilgjengelige for befolkningen, snarere enn at befolkningens helsekompetanse må bli bedre. Tilgjengeliggjøring av helsesystemet handler bl.a. om tilrettelegging av informasjon (enklere språk, oversettelser, digital tilgjengeliggjøring m.m.)
Nøkkeltall 1 - Indikatorer fra sektorrapport om folkehelse og befolkningsdata som viser utviklingen i sosial ulikhet i helse og påvirkningsfaktorer for helse
Det finnes mange sammensatte påvirkningsfaktorer for helse. Både oppvekst, utdanning, arbeidsliv og inntekt er viktig. Norske beregninger viser at hjerte- karsykdommer, lungekreft og kronisk lungesykdom står for nær 60 % av forskjellene i dødelighet før 67 årsalder mellom de med kort og lang utdanning.
Forventet levealder ved 30 år for de med grunnskoleutdanning og de med høyere utdanning varierer med 4,7 år for menn og 3,2 år for kvinner (EU-SILC 2019). Andelen som rapporterer egen helse som svært god eller god (25-64 år) varierer også sterkt mellom utdanningsgrupper. 82,5 % av kvinnene med høyere utdanning rapportere om god helse, mens det blant kvinner med grunnskoleutdanning bare er 61,7 % som er fornøyd med egen helse. For menn er tallene henholdsvis 84,8 % (høyere utdanning) og 73,1 % (grunnskoleutdanning).
Nøkkeltall 2 - Andel av befolkningen med lav helsekompetanse
Det er ikke gjort nye målinger av befolkningens helsekompetanse etter HLS19, men vi planlegger for en ny befolkningsundersøkelse i forbindelse med en arbeidspakke om helsekompetanse i EU-prosjektet Joint Action Prevent NCD. HLS19 viste at en betydelig andel (opp mot 80 prosent) har problemer med å navigere i helsevesenet, og at 1 av 3 på eller under laveste nivå for generell helsekompetanse i Norge.
Sentrale aktiviteter i direktoratet
Fordelingshensynet inngår i store deler av direktoratets arbeid. Overordnede, strategiske satsinger i 2023 på henholdsvis helsetjeneste- og folkehelseområdet har vært :
Arbeidet med implementering av Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen. Dette arbeidet tar sikte på å legge helsetjenestene og helsesystemet best mulig til rette for alle deler av befolkningen, og søker derfor å innarbeide fordelingshensyn i alle relevante utviklingsprosjekter i direktoratet
Aktiviteter knyttet til regjeringens kjernegruppe for utsatte barn og unge
Direktoratet har i løpet av året også utredet og gitt innspill til hvordan fordelingsperspektivet kan ivaretas i nasjonale strategier som Opptrappingsplan for psykisk helse, Forebyggings- og behandlingsreformen på rusfeltet, Nasjonal livskvalitetsstrategi og Nasjonal helse- og samhandlingsplan.
Måloppnåelse
I arbeidet med å redusere sosial ulikhet i helse, er avstanden mellom tiltak og resultat stor både i tid og rom. I tillegg ligger det en sektoriell utfordring i at mange av de antatt mest effektive virkemidlene befinner seg i andre sektorer enn helse. Det er derfor vanskelig å knytte konkrete aktiviteter i direktoratet til harde helseutfall som kunne kvalitetsjustert leveår eller økninger i forventet levealder.