Status og utvikling på målområdet
Personell er den største ressursen og den viktigste innsatsfaktoren i helse- og omsorgstjenesten. Behovet for helsepersonell, særlig sykepleiere og helsefagarbeidere, vil øke i årene som kommer. Dette skyldes i stor grad demografiske forhold, med høyere levealder i befolkningen og økt forsørgerbrøk. Krav til beredskap vil være et forsterkende element.
Samtidig som behovet øker, vil, det høyst sannsynlig ikke være mulig å øke andelen helsepersonell tilsvarende. Det finnes et visst mulighetsrom for noe vekst ved at helse- og omsorgstjenester verdsettes høyt av befolkningen og produserer store samfunnsverdier, men begrensende tiltak vil være nødvendig. Helsedirektoratet benytter i dag framskrivninger som sier noe om framtidig behov for helsepersonell i Norge på ulike nivåer.
Det viktigste hovedgrepet på kort sikt vil være å styrke tilbudet av arbeidskraft ved å utvikle attraktive arbeidsplasser med stabilt personell. Sentrale virkemidler her vil være å legge til rette for utøvelse av ledelse, utvikle faglig trygghet og godt arbeidsmiljø, sikre riktige kvalifikasjoner og kompetanse, inkludert generalistkompetanse, styrke tverrprofesjonelle team og digitalisering som gjør hverdagen enklere og mer målrettet.
På lengre sikt vil det vil det være sentralt å få redusert etterspørselen og behovet for helsetjenester, blant annet gjennom helsefremmende og forebyggende arbeid, digitalisering og få ned antall pasientskader.
Styringsindikatorer
Vurderingskriterier 1 - I hvilken grad Helsedirektoratets statistikk og analyser av framtidig behov for kompetanse- og personell treffer behovene for relevante aktører i hele landet
Helsedirektoratet bruker statistikk og analyser av framtidig behov for personell i stor grad internt, og i kommunikasjon rettet mot departementet. I 2023 så vi hen til framskrivninger i høringen om Helsepersonellkommisjonens rapport. RHFene bruker egne framskrivinger på sitt nivå, mens kommunene i mindre grad ser ut til å bruke framskrivninger utover et samlet nivå i KS. Vi har startet et arbeid for å gjøre enda mer statistikk over utviklingen på området, inkludert informasjon om framskrivninger gjort med Helsemod, tilgjengelig på Helsedirektoratets egne nettsider. Vi samarbeider også med SSB i JA HEROES for om mulig å tilgjengeliggjøre framskrivninger mer enn nå.
Vurderingskriterier 2 - I hvilken grad Helsedirektoratets arbeid med utdanning og kompetansetiltak treffer behovene i tjenestene i hele landet
Handlings- og strategiplanen Kompetanseløft 2025 har gjennom Opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten blitt ytterligere understøttet. Opptrappingsplanen understøtter Kompetanseløft 2025 gjennom blant annet å forsterke viktigheten av sentrale tiltak i porteføljen, som Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten, Kurspakke for ufaglærte i omsorgstjenestene, Jobbvinner og Menn i helse, Kompetanse- og tjenesteutviklingstilskuddet og Tørn. Med Bo trygt hjemme reformens introduksjon i 2023 tilkommer ytterligere støtte og utvidelse av bl.a. Tørn-prosjektet, som i løpet av 2023 ble utvidet til et program for hele helse- og omsorgstjenesten. Helsedirektoratet har gjennom foregående nevnte planer fortsatt med satsning på generalist- og spesialistkompetanse gjennom for eksempel lønnstilskuddet til avansert klinisk allmennsykepleie.
Helsedirektoratet har i 2023 etablert den regionale koordinatorrollen for styrking av regionalt samarbeid. Tilbakemeldinger viser at Statsforvalterne gjennom dette tilskuddet har intensivert oppfølging av kommuner med utfordringer relatert til å rekruttere, beholde og utvikle kvalifisert personell.
Styringsparameter 1 - Andel saker på autorisasjons- og godkjenningsområdet som er behandlet innenfor angitt saksbehandlingstid fordelt på søknader innenfor EØS, utenfor EØS og manuelt behandlet søknader for norskutdannede
Ca. 89 % av sakene på autorisasjonsområdet ble i 2023 behandlet innenfor angitt saksbehandlingstid. Dette er 2,5 % lavere enn i 2022, og 90%-målet ble ikke nådd slik som de foregående tre år.
Saksporteføljen er meget stor og kompleks, og det har gjennom året vært høy søknadsinngang, bl.a. på grunn av en ny personellgruppe (manuellterapeuter) med til sammen 683 søknader.
Det er høy oppmerksomhet knyttet til oppfølging av saker innenfor angitt saksbehandlingstid og det jobbes kontinuering for å redusere fristbrudd.
Styringsparameter 2 - Andel av utdanningsvirksomhetene for spesialistutdanning for leger som er godkjent og registrert
Andel utdanningsvirksomheter som er godkjent per 31.12.23, er 66%. Dette er en økning fra 31% i forhold til 2022. Alle søknader er i prosess.
Andel utdanningsvirksomheter som er registrert per 31.12.23, er 82%.. Det er kommet inn en del nye søknader i 2023. Andelen ferdig behandlede søknader er på samme nivå som i 2022
Nøkkeltall 1 - Andel personell med helse- og sosialfaglig kompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og fylkeskommunale tannhelsetjenesten
Andelen årsverk utført av personell med helse- og sosialfaglig utdanning i den kommunale helse- og omsorgstjenesten var i 2022 77,6 prosent. Kilde: NKI
I den fylkeskommunale tannhelsetjenesten var andelen sysselsatte personell med helse- og sosialfaglig utdanning om lag 90,0 prosent. Kilde: K2025
Nøkkeltall 2 - Andel personell i heltidsstillinger i helse- og omsorgstjenestene (inkl. tannhelsetjenesten)
I 2022 under var andelen med avtalt heltid 59,8 prosent blant sysselsatte med helse- og sosialfaglig utdanning i helse- og omsorgstjenestene. I den fylkeskommunale tannhelsetjenesten var andelen avtalt heltid blant sysselsatte personell med helse- og sosialfaglig utdanning 96,4 prosent.
Nøkkeltall 3 - Andel godkjent helsepersonell som er utdannet i utlandet
I 2023 var andelen godkjent helsepersonell (med autorisasjon) i Norge 72,76 %, (72,66 % i 2022). Tallene viser at majoriteten av godkjent helsepersonell i Norge fortsatt utdannes nasjonalt, selv om det er store forskjeller mellom profesjonene. Ett eksempel er leger, hvor kun 38 % er utdannet i Norge.
Nøkkeltall 4 - Ubesatte helsepersonellstillinger i helseregionene (kommune- og spesialisthelsetjeneste - enkelte eller flere profesjoner).
I tredje kvartal 2023 var det 20 700 ledige stillinger i helse- og omsorgstjenestene (helsenæringene). Kilde SSB, tabell 08771
Nøkkeltall 5 - Andel LIS-stillinger av de samlede stillingene i aktuelle spesialiteter, og antall LIS i allmennmedisin (i ny ordning).
Andel LIS av de samlede stillingene, kilde: Legestillingsregisteret (LSR). LSR har redusert datakvalitet, tallene må derfor betraktes som omtrentlige. I gjennomsnitt er det i overkant av 30% av legene som er LIS. Andelen varierer mye fra spesialitet til spesialitet. I maxillofacialkirurgi, medisinsk genetikk og radiologi er andelen i overkant av 20%. I akutt- og mottaksmedisin, som er en ny spesialitet fra 2019, er andelen LIS 53%. Generelt bruker en lege 1/4 av karrieren sin på å være LIS og 3/4 på å jobbe som overlege. Forholdstallet har stort sett holdt seg på 2 overleger pr LIS, med noen variasjoner.
Antall LIS i allmennmedisin (ALIS), kilde: Kompetanseportalen, LIS i allmennmedisin, ny ordning. 1144 leger har startet på tildelt utdanningsplanplan, det vil si at de har signert en læringsaktivitet eller fått et læringsmål godkjent. 257 har fullført utdanningsplanen. 716 har fått tildelt utdanningsplanen, men har ikke startet på den.
Antall spesialistgodkjenninger i allmennmedisin i 2023: 396. Dette er høyere enn noe år tidligere. Totalt antall spesialister i allmennmedisin (2023-2023): 3130
Nøkkeltall 6 - Antall spesialistgodkjenninger leger, sykepleiere og tannleger
Antall spesialistgodkjenninger tannleger 2023: 33. Totalt antall spesialister (fra 2012-2023): 460
Antall spesialistgodkjenninger klinisk allmennsykepleiere 2023: 63. Totalt antall spesialister (fra 2021-2023): 160
Antall spesialistgodkjenninger leger 2023: 1396. Totalt antall spesialister (fra 2012-2023): 13350
Sentrale aktiviteter i direktoratet
Oppdrag læring og mestring i helse- og omsorgstjenesten
Helsedirektoratet har fulgt opp forprosjektrapporten om læring og mestring i helse- og omsorgstjenesten, herunder arbeid med levevaner. Direktoratet har på oppdrag fra departementet utredet og gitt forslag til hvordan fagutvikling og samhandling innen læring og mestring best kan ivaretas for å styrke kvaliteten på frisklivs-, lærings- og mestringstilbudet i helse- og omsorgstjenesten. Utredningen har avdekket behov i helse- og omsorgstjenesten knyttet til kompetanse, fagutvikling og samhandling for dette fagområdet. Rapporten inngår i grunnlaget for arbeidet med ny nasjonal helse- og samhandlingsplan, og er en del av direktoratets arbeid med å implementere strategi for økt helsekompetanse i befolkningen.
Kompetanseløft 2025
Kompetanseløft 2025 inneholder mange tiltak som er sentrale for å få bemanningssituasjonen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten på en mer bærekraftig kurs. Opptrappingsplanen for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten understøtter Kompetanseløft 2025 gjennom blant annet å forsterke viktigheten av sentrale tiltak i porteføljen, som Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten, Kurspakke for ufaglærte i omsorgstjenestene, Jobbvinner og Menn i helse, Kompetanse- og tjenesteutviklingstilskuddet og Tørn. Helsedirektoratet har flere tiltak på personellfeltet som omhandler satsning på generalist- og spesialistkompetanse. I Kompetanseløft 2025 gjelder dette for eksempel lønnstilskuddet til avansert klinisk allmennsykepleie.
Helsedirektoratet har i 2023 etablert den regionale koordinatorrollen for styrking av regionalt samarbeid. Tilbakemeldinger viser at Statsforvalterne gjennom dette tilskuddet har intensivert oppfølging av kommuner med utfordringer relatert til å rekruttere, beholde og utvikle kvalifisert personell.
Helsedirektoratet har tiltak for videreutdanning av tannpleiere og spesialistutdanning av tannleger, og ett av tiltakene har ført til flere tannlegespesialister i pedodonti i fylkeskommunal tannhelsetjeneste. Dette bedrer tilgang til spesialist-tannhelsetjenester til barn og unge.
Innhold i utdanningene
Videreutvikling av innholdet i spesialistutdanningen for leger er en fast og viktig oppgave for Helsedirektoratet. Det har vært betydelig aktivitet gjennom året. Direktoratet har fått innspill fra tjenesten om endringer i innhold og har selv initiert endringsprosess knyttet til de indremedisinske og kirurgiske spesialitetene, og til felles kompetansemål for alle spesialiteter.
Det har vært arbeidet med oppdrag om å etablere ny spesialitet i palliativ medisin gjennom hele året, inkludert formulering av læringsmål. Svar på oppdraget leveres ultimo januar 2024.
Arbeidet med å realisere plan for å følge med på helhet og kvalitet i spesialistutdanningen har på grunn av stor arbeidsbelastning ikke hatt ønsket progresjon i 2023.
Det har vært jevnlig oppfølging av ALIS-kontorene i løpet av 2023. Mandatet for ALIS-kontorene er revidert og inkluderer nå også ansvar for å gi råd til kommunene og andre utdanningsvirksomheter for spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Det har vært jobbet med avklaringer knyttet til samfunnsmedisinerens rolle i helsetjenesten, og revidert utdanningsplan for samfunnsmedisin har vært på høring.
Ferdighetsliste i allmennmedisin er oppdatert i 2023.
Arbeid med revisjon av retningslinjer for turnustjenesten for fysioterapeuter ble gjenopptatt i 2023 da det er stort behov for å oppdatere regelverket og forenkle administreringen av tjenesten. Det vurderes også behov for endringer i turnusforskriften, særlig med tanke på økning i behov for turnusplasser i årene fremover.
Det er arbeidet med et veiledningsdokument som skal være til hjelp for vurdering av kompetanse- og personellbehov i direktoratets normerende produkter. Målsetningen er et vi har enhetlige vurderinger og omtale av kompetanse/kompetansebehov og at det gjøres vurderinger av personellmessige konsekvenser i alle anbefalinger der vi ser at det kan innebære endrede personellbehov.
Helsedirektoratet har utarbeidet læringsmål og felles kompetansemål for åtte odontologiske spesialiteter, inkludert en ny godkjent spesialistutdanning for tannleger, Multidisiplinær odontologi. Det er beskrevet organisatoriske, administrative og økonomiske konsekvenser av spesialistutdanning for tannleger og HOD utarbeider forslag til ny forskrift for spesialistutdanning av tannleger.
Chief Nursing Officer (CNO) og Chief Midwifery Officer (CMiO)
Arbeidet med utvikling av rollene er pågående. Helene Normann er utnevnt som CMiO og Liv Heidi Brattås Remo som CNO. Begge har deltatt i regionale samlinger i regi av både WHO (Romania) og EU (Stockholm), og er en del av WHO Europa sitt nettverk for GCNMiOs (Government Chief Nursing and Midwifery Officers) som har faste digitale møter hver annen måned.
Det ble i februar 2023 opprettet et nordisk nettverk for GCNMiOs. Første fysiske møte var i København, mens det andre møtet ble avholdt i Oslo i oktober, med det norske teamet som vertskap. I dette møtet deltok også Irland og de baltiske landene. Formålet med dette nettverket er samarbeid og utveksling av erfaringer. I desember var Hdir ved CNO, vertskap for Ukrainas CNO. Hun kom på en ukes studiebesøk sammen med to av sine medarbeidere. Dette var et besøk initiert av WHO Europa. Både CNO og CMiO bidrar regelmessig med innlegg/foredrag både nasjonalt og internasjonalt. CMiO er også oppnevnt som Editorial Committee Member, Pocketbook on Maternal and Newborn Health for healthcare providers v/WHO Europa, med oppstart desember 2023.
Chief Dental Officer (CDO)
Kjersti Refsholt Stenhagen er utnevnt til CDO og deltok på regional felles samling i EU for CMO, CNO, CMiO og CDO i Stockholm vår 2022. Et nettverk for CDOs i Europa, The Council og European Chief Dental Officers ble etablert i 1992, hvor Norge er representert. Overordnet fokus er Global strategy on oral health som er vedtatt av WHOs medlemsland, hvor et av målene er "universal health coverage (UHC) for oral health, reaching all individuals and communities by 2030".
Det er også et nordisk nettverk for CDOer som samarbeider og utveksler nasjonale indikatorer for tannhelse og personell, og anbefalinger for tannhelsetjenester. Det var senest et møte i regi av Socialstyrelsen i Sverige i desember 2023, hvor nasjonale anbefalinger for risikovurdering av tann- og munnhelse som grunnlag for innkallingsfrekvens til tannhelsetjenesten ble lagt frem fra Sverige, Finland, Danmark, Island og Norge, og deretter diskutert.
Autorisasjoner og lisenser
Godkjenning av helsepersonell er en viktig oppgave for Helsedirektoratet. I 2023 mottok vi ca. 27 100 saker knyttet til søknader om autorisasjon og lisens. Mer detaljerte opplysninger om saker er gitt i vedlegg til årsrapport.
Spesialistgodkjenning
Offentlig spesialistgodkjenning innvilges til leger, tannleger og sykepleiere.
Både antall mottatte søknader og antall vedtak har økt i 2023 sammenlignet med 2022. Antall mottatte søknader i 2023 var 2350. Dette er en økning på 12% fra 2022 (2058). Mer detaljerte opplysninger om saker er gitt i vedlegg til årsrapport.
Utdanningsvirksomheter
En godkjent utdanningsvirksomhet er et helseforetak, privat eller ideell institusjon, laboratorium eller annen virksomhet som kan tilby utdanning i en eller flere legespesialiteter. En registrert utdanningsvirksomhet er en kommune eller annen offentlig eller privat virksomhet som kan tilby gjennomføring av utdanning i allmennmedisin, samfunnsmedisin eller arbeidsmedisin.
Helsedirektoratet mottok mer enn 1100 søknader om godkjenning og registrering som utdanningsvirksomhet. Fortsatt mottar direktoratet nye søknader. Oppgaven er ressurskrevende og tar tid, både for Helsedirektoratet, Legeforeningens spesialitetskomiteer og for kontaktpersoner og utdanningsansvarlige i virksomhetene. Arbeidet og dialogen med aktørene bidrar til økende bevissthet på ansvar for spesialistutdanning og vil heve kvaliteten på spesialistutdanningen.
Godkjenning og registrering av utdanningsvirksomheter, se Figur 3‑7 Utdanningsvirksomheter antall, har hatt god fremdrift i 2023. Per 31.12.23 er alle søknader om godkjenning i prosess, 66% av søknadene er avsluttet og 451 er godkjent. 16% av sakene ligger hos legeforeningens spesialitetskomiteer til faglige råd. 13% ligger hos virksomhetene for supplering av søknadene.
For søknader om registrering er 372 av ca. 450 søknader ferdig behandlet, de fleste søknadene er innen allmennmedisin. Det arbeides fortsatt med saksbehandling av søknader innen samfunns- og arbeidsmedisin.
LIS1
Det er fortsatt et betydelig større antall søkere til LIS1-stilllinger enn det er ledige stillinger, til tross for noe økning i antall LIS1-stillinger de siste årene. Tjenesten har behov for flere spesialister og LIS. En ytterligere økning i antall LIS1-stillinger kan gi raskere tilgang på leger som har gjennomført LIS1 og som kan gå videre i spesialiseringsløp. Fortsatt er det mange kvalifiserte søkere som ikke får tilbud om LIS1-stilling.
Helsedirektoratet utgir statusrapporter etter hver søknadsrunde på LIS1-stillinger. Rapportene for 2023 viser at 60 % av søkerne fikk tilsetting fra 1. mars 2023, mens 49 % av søkerne fikk tilsetting fra 1. september 2023. Totalt hadde 544 LIS1-stillinger oppstart 1. mars 2023, og 575 LIS1-stillinger startet 1. september 2023. Det var ingen økning i totalt antall stillinger fra 2022 til 2023. Ulikt antall tilgjengelige stillinger på vår og høst skaper utfordringer i kommunene. Statsforvalteren melder at det er vanskelig å etablere nye stillinger i kommunene når det er flere stillinger om høsten enn om våren. Stortingets vedtak om 66 nye LIS1-stillinger for 2024 vil utjevne denne ubalansen. Totalt vil det bli 1185 faste LIS1-stilinger fra 2024. 592 stillinger med oppstart 1. mars og 593 stillinger med oppstart 1. september.
Digitalisering og IKT-utvikling innen spesialistgodkjenning
Forutsetningen for en bærekraftig forvaltning av godkjenningsordningene, er digitalisering og automatisering der det er mulig. De regionale helseforetakene har etablert en digital kompetanseportal for dokumentasjon og oppfølging av leger i spesialisering. Helsedirektoratet etablerte en tilsvarende portal til bruk utenfor helseforetakene. Målet er en digital kompetanseportal som er enkel, effektiv og samordnet, hvor hele utdanningsløpet til LIS er samlet, som legger til rette for rask og mest mulig automatisert saksbehandling, og som kan gi tilgang på gode data som kan brukes i oppfølgingen, både for Helsedirektoratet og andre relevante aktører. For å lykkes, er det nødvendig med prioritering av ressurser til fortsatt digitalisering.
Måloppnåelse
Spesialistgodkjenning
Økt antall godkjente spesialister kan bidra til bedre kvalitet og sikre at tjenesten har tilstrekkelig, kompetent og spesialisert personell.
Spesialistgodkjenning leger
Antall søknader om spesialistgodkjenninger for leger er økende. Mottatte søknader i 2023 var høyere enn noe tidligere år og økte med 12% i 2023 sammenlignet med 2022. Det ble saksbehandlet 5% flere saker enn i 2022. Alle søknader behandles manuelt. Fortsatt søker de fleste leger spesialistgodkjenning etter gammelt regelverk. Dette gjør det utfordrende å hente ut gevinster fra effektiviseringsmuligheter i ny ordning. Arbeidet med digitalisering av saksbehandlingsprosesser må fortsette for å ivareta en bærekraftig forvaltning i framtiden.
En andel søknader med utdanning fra utlandet er kompliserte, ressurskrevende og tar tid. Det samme gjelder søknader om godkjenning av LIS1 læringsmål, som også er økende.
Målet om at 90% av saksbehandlingen for spesialistgodkjenning skal være innenfor saksbehandlingstiden, ble oppfylt for konverteringssøknader fra EU/EØS-land, søknader om forlengelse av tilleggstakst og søknader med norsk spesialistutdanning innen sykehusspesialiteter. For søknader i andre kategorier, ble ikke dette målet nådd.
Arbeid med effektivisering, forbedring og forenkling av saksbehandlingsprosessene har gitt gevinster, men må fortsette i 2024.
Utdanningsvirksomheter
Forskriftsfestet krav om godkjenning og registrering av utdanningsvirksomheter bidrar til at tjenesten har større oppmerksomhet på utdanning og kompetanse. Oppgaven er imidlertid ressurskrevende å forvalte, både for Helsedirektoratet, utdanningsvirksomhetene og legeforeningens spesialitetskomiteer. Alle søknader er nå i prosess, og 66% (451) er godkjente virksomheter. Nesten alle kommuner som har søkt, har blitt registrerte utdanningsvirksomheter i allmennmedisin. Saksbehandlingsprosessen involverer eksterne samarbeidspartnere, dette kompliserer prosessen. I tillegg har Helsedirektoratet hatt færre ressurser til dette arbeidet i 2023 enn i 2022.
Nye søknader mottas kontinuerlig, derfor vil det alltid være noen søknader i prosess, og virksomheter som ikke er endelig godkjent/registrert. Alle virksomheter som søkte før 1.mars 2019, har midlertidig godkjenning mens saksbehandlingen pågår. Innføring av nye spesialiteter (f.eks. palliativ medisin) vil medføre økt søknadsmengde.
Spesialistgodkjenning sykepleiere
Spesialistgodkjenning av klinisk allmennsykepleiere ble innført for å styrke kompetansen i kommunene, øke kvaliteten i tjenesten og bedre rekrutteringen.
Spesialistgodkjenning av sykepleiere er en ny forvaltningsoppgave som krever ressurser. En del søknader gjelder fortsatt overgangsordningen og søkere med utenlandsk utdanning. Saksbehandlingstiden for disse kan være opp til 1 år. Etter hvert vil norske søkere kunne få søknaden behandlet nærmest automatisk via vitnemålportalen. Dette er under etablering, men ikke iverksatt fullt ut ennå.
Framskrivninger
Helsedirektoratet forstår det som at det fortsatt er et urealisert potensial for bruk av framskrivninger om helsepersonell i tjenestene, men området har sannsynligvis fått mer oppmerksomhet på grunn av Helsepersonellkommisjonens arbeid. Statistikk og informasjon om utviklingen i tjenestene på personellområdet når ut til brukere via ulike rapporter og eks. Ressursportal.no, men vi bør jobbe enda mer med å synliggjøre dette framover.
K2025
Behovet for flere ansatte i særlig omsorgstjenesten i heltidsstillinger er et sentralt område i Kompetanseløft 2025 gjennom Opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten for en bærekraftig utvikling av tjenesten. Hvis alle som jobber i omsorgstjenesten i dag hadde hatt hele stillinger hadde dette medført om lag 55.000 flere årsverk. Heltidsstillinger i seg selv er heller ikke nok, det må også til en utvikling innen teknologi, opplæring, fagutvikling og nye organiserings- og arbeidsmetoder.
Autorisasjon
Antall søknader om autorisasjon har vært jevnt økende og nye grupper personell har de siste årene blitt omfattet av ordningen. En stor andel av søkerne får innvilget sine autorisasjonssøknader og disse utgjør viktige ressurser i en presset helsetjeneste. De fleste søkere med utdanning fra norske læresteder får autorisasjon umiddelbart etter innsendt søknad gjennom automatisert søknadsbehandling, og blir derfor raskt tilgjengelig for tjenesten uten manuell søknadsbehandling.
I 2023 mottok vi ca. 22 600 søknader om autorisasjon og lisens og behandlet ca. 21 800 søknader.
Saksporteføljen er sammensatt og med varierende kompleksitet og dette gjenspeiles i tidsbruk pr. søknad. 89 % av sakene ble behandlet innenfor angitt saksbehandlingstid, hvilket er tett opp til målet for året. Som følge av utfordringer med verifisering av utdanningsdokumenter og manglende dokumentasjon fra søkere, særlig med utdanning fra utenfor EU/EØS, er saksbehandlingstid for mange søkere lang. Direktoratet jobber fortløpende med forbedring av informasjon og prosesser som kan effektivisere saksbehandlingen. Imidlertid er kravene til forsvarlig saksbehandling og pasientsikkerhet overordnet og kan dermed medføre at saksbehandlingstiden oppleves å være lang.
Innhold og kvalitet i spesialistutdanningen for leger
Riktig spesialitetsstruktur og oppdatert og framtidsrettet innhold i de 46 legespesialitetene har stor betydning for organisering og kvalitet i helsetjenesten. Direktoratet har etablert gode rutiner for arbeidet og gjennomfører løpende oppdateringer, men det er en risiko knyttet til ressursbruk og kompleksiteten i oppgaven.