Fastlegeordningen finansieres av ulike kilder. Staten bidrar gjennom folketrygdens takster, kommunene yter tilskudd og pasientene betaler egenandeler.
Hovedmodellen i fastlegeordningen er at kommunene dekker behovet for fastleger gjennom avtaleinngåelse med selvstendig næringsdrivende leger. Næringsdrivende leger mottar tilskudd fra kommunen basert på antall innbyggere på sin pasientliste (per capita-tilskudd), takstrefusjoner fra staten og egenandeler og annen egenbetaling fra pasientene. Ettersom grunnlaget for ren privat næringsdrift ikke er til stede i alle kommuner, kan kommunene velge å tilby fast ansettelse eller andre økonomiske tiltak for å dekke behovet for fastleger. Alternativene til ren næringsdrift er:
- Kommunal drift med fastlege på fastlønn
- Næringsdrift med tilleggsfinansiering fra kommunen
- Kommunal drift med fastlege på fastlønn med aktivitetsavhengig bonusavtale
Ved kommunal drift og fastlege på fastlønn, vil kommunen motta takstrefusjoner og betalingen fra pasienter. Det foreligger i dag ingen samlet oversikt over hvilke kommuner som bidrar med tilleggsfinansiering, eller det økonomiske omfanget av tilleggsfinansieringen. Det finnes heller ingen total oversikt over kommunenes faktiske kostnader ved kommunal drift, men det er grunn til å anta at kostnadene overstiger summen av basisfinansiering, takstrefusjoner og pasientbetalinger.
På oppdrag fra KS har Ipsos i samarbeid med Samfunnsøkonomisk analyse kartlagt kommunenes egenfinansiering av fastlegeordningen utover hovedmodellen. Kommunenes samlede merkostnader utover hovedmodellen er estimert til 591 mill. kroner i 2020[39].
Kostnadstall for fastlegeordningen er basert på data tilgjengelig fra FLO og KUHR-databasen (Kontroll og utbetaling av helserefusjoner). Tall fra FLO for kommunenes tilskudd til fastlegene og takstrefusjoner og pasientbetaling fra KUHR, gir uttrykk for minimum samlede kostnader for fastlegeordningen ettersom kostnadstall for kommunenes tilleggsfinansiering av næringsdrivende fastleger og faktiske kostnader ved kommunal drift, ikke er tilgjengelig.
Kostnader for fastlegeordningen utgjorde 12,5 mrd. kroner i 2021, noe som er en økning på 10,3 prosent fra 2020. Prisjustert så var kostnadsøkningen på 5,0 prosent. Fra tabell 4.2 ser vi at basisfinansieringen økte med 10,3 prosent og at refusjoner fra folketrygden økt med 13,6 prosent. Egenandeler og egenbetaling fra pasienter var stort sett uendret sammenlignet med 2020.
|
| Utgifter i løpende priser. Mill. kroner | Endring i prosent | |||
|---|---|---|---|---|---|
|
| 2019 | 2020 | 2021 | 2020-2021 | 2019-2021 |
| Basisfinansiering |
|
|
|
|
|
| Grunntilskudd og basistilskudd | 2 633 | 2 930 | 3 227 | 10,1 | 22,6 |
| Utjamningstilskudd | 159 | 155 | 175 | 12,6 | 9,9 |
| Sum basisfinansiering | 2 792 | 3 085 | 3 402 | 10,3 | 21,8 |
| Refusjoner |
|
|
|
|
|
| Takstrefusjoner | 3 947 | 4 334 | 4 804 | 10,9 | 21,7 |
| Refusjon frikortegenandeler | 817 | 939 | 1 215 | 29,4 | 48,7 |
| Refusjon øvrige egenandeler | 412 | 624 | 696 | 11,5 | 68,7 |
| Refusjon L-takster NAV | 299 | 284 | 307 | 8,1 | 2,9 |
| Sum refusjoner | 5 475 | 6 181 | 7 022 | 13,6 | 28,2 |
| Pasientbetaling |
|
|
|
|
|
| Egenandeler | 1 947 | 1 906 | 1 914 | 0,4 | -1,7 |
| Egenbetaling | 154 | 137 | 136 | -0,9 | -12,0 |
| Sum pasientbetaling | 2 101 | 2 043 | 2 050 | 0,3 | -2,4 |
| Sum totalt | 10 369 | 11 309 | 12 474 | 10,3 | 20,3 |
Det framgår av figuren nedenfor at basisfinansieringens andel av totale kostnader for fastlegeordningen har vært stabil på omtrent 27 prosent i perioden 2019 til 2021. Vi ser videre at kostnadsandelen til pasientbetaling har gått ned og at kostnadsandelen for folketrygdrefusjoner har økt i perioden.
Fotnoter
[39] Ipsos og Samfunnsøkonomisk analyse (2021), Variasjoner i finansiering av fastlegeordningen – tredje oppfølgingsundersøkelse. Rapport på oppdrag av KS.