Digitalisering muliggjør nye måter å jobbe på, og kan bidra til bedret kvalitet og pasientsikkerhet. Arbeidet med digitaliseringstiltak fortsetter i tett samarbeid med Direktoratet for e-helse og Norsk Helsenett som sentrale aktører. Igangsatte prosjekter som er spesielt relevante å trekke fram for allmennlegetjenesten er beskrevet i dette kapittelet.
3.5.1 Pilot digital triagering på fastlegekontor
I tildelingsbrev for 2022 fra Helse- og omsorgsdepartementet fikk Helsedirektoratet tildelt 5 mill. kr til pilotering av et digitalt triageringsverktøy på utvalgte legekontor. Triageringsverktøyet som prøves ut kan bidra til å sortere og prioritere alle digitale henvendelser til fastlegekontoret. Utprøvingen gjennomføres i tett samarbeid med Norsk Helsenett og Direktoratet for e-helse.
Økt digitalisering av tjenestene bidrar til at innbyggerne kan bestille og igangsette konsultasjoner uten å være i dialog med fastlegen eller fastlegens medarbeider. Det kan være vanskelig å velge riktig konsultasjonsform, og feil valg kan få uheldige konsekvenser for innbygger. E-konsultasjon som kombineres med digital triage kan bidra til at innbyggerne tilbys helsetjenester på riktig nivå. Det kan også gi avlastning og bidra til bedre ressursbruk for både helsepersonell og pasienter.
Pilot digital triagering ble startet opp i november 2021 ved fire legekontorer med i alt 30 fastleger. Det er gjennomført et betydelig arbeid for å utvikle løsningen og integrere triageringsverktøyet i Helsenorge plattformen. Det er også gjort justeringer av det medisinskfaglige innholdet i løsningen, for å tilpasse det til norske forhold. Det er så langt gode tilbakemeldinger på spørreskjemaet som innbyggere fyller ut før time på legekontoret, og erfaringer så langt er at både innbygger og fastlege er bedre forberedt før legetimen.
Forbedringer i triageringsløsningen gjøres løpende, etter tilbakemelding og behov fra legekontorene. Det er etter oppstart av piloten laget regelsett for 16 av de 300 spørreskjemaene, slik at pasientene får konkret anbefaling om type time de skal bestille (for eksempel fysisk konsultasjon, videokonsultasjon eller e-konsultasjon). Det er også utarbeidet 2 nye spørreskjemaer for oppfølging av sykemelding og oppfølging av kjent tilstand.
Piloten følgeevalueres av Menon Economics som gjennomførte en nullpunktsmåling ved legekontorene i januar 2022. I mai 2022 skal det utarbeides en midtveisevaluering, med foreløpige funn, og i januar 2023 skal evalueringen av piloten publiseres. I tillegg til evalueringen har Helsedirektoratet og Norsk Helsenett tilgang på statistikk fra den eksterne leverandøren av verktøyet (Doctrin).
3.5.2 Digital behandling- og egenbehandlingsplan
Det har over lengre tid vært behov for en mer strukturert tilnærming for å legge opp behandlingsløp for en rekke pasienter, og for mer koordinering og informasjonsdeling på tvers av hele helse- og omsorgstjenesten. Også i pilotprosjektene Primærhelseteam og Digital hjemmeoppfølging er det identifisert behov for maler for behandlingsplaner, samt teknologi som understøtter deling av innholdet i slike planer.
Digital behandlings- og egenbehandlingsplan (DBEP) er et prosjekt som eies av Helsedirektoratet og som gjennomføres i tett samarbeid med Norsk helsenett og Direktoratet for e-helse. Verktøyet DBEP skal muliggjøre informasjonsdeling og forenkle samarbeid rundt behandlings- og egenbehandlingsplaner i sektoren, primært mellom sykehus, fastleger og pleie- og omsorgstjenesten. Videre skal det benyttes av pasienter og gi bedre oversikt over egne behandlingsforløp.
Utviklingen av den tekniske løsningen er i gang. Det er gjennomført innsiktsrunde med helsepersonell og pasienter, for å få innspill og etablere en så god minimumsversjon som mulig. Det planlegges utprøving fra høsten 2022 til våren 2023. Utprøvingen skal gjennomføres i samarbeid med Helse nord RHF, Bodø, Tromsø, Alta og Rana kommune.
3.5.3 Digital hjemmeoppfølging
Utprøving av digital hjemmeoppfølging (DHO) var et utviklingsprosjekt som ble fulgt med forskning organisert som en randomisert kontrollert studie (2018 – 2021). Rapport fra forskningen og sluttrapport fra det nasjonale prosjektet ble publisert i mars 2021[37]. Nasjonale faglige råd for digital hjemmeoppfølging kommer på høring i mai 2022. Etter oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet starter utbredelse av digital hjemmeoppfølging fra 2022. Utbredelsen skal gjennomføres i et samarbeid mellom kommuner, herunder fastleger og helseforetak, koordinert gjennom samarbeidsavtaler innen helsefellesskap.
Evaluering av utprøvingen viser at kronisk syke pasienter som fikk digital hjemmeoppfølging opplever økt trygghet og mestring av egen sykdom og bedre helse og livskvalitet. Dødeligheten er også lavere enn i kontrollgruppen. Evalueringen viser videre lavere forbruk av helsetjenester i hjemmet i forhold til kontrollgruppen etter 12 måneder. Dette gjelder også de som hadde helsetjenester i hjemmet i utgangspunktet. Pasientene hadde noe mer kontakt med fastlegen, som i hovedsak skyldes deltakelse tverrfaglige møter for etablering av egenbehandlingsplan. Helsepersonell rapporterer at samhandling mellom aktørene er blitt bedre. Forskernes oppsummering er at digital hjemmeoppfølging trolig vil kunne bidra til en bærekraftig helsetjeneste, forutsatt at kostandene holdes lave og at tilbudet rettes til de pasientene som har størst nytte av det.
Fastleger som har hatt flere pasienter med DHO opplever at det bidrar til bedre kommunikasjon da pasientene forstår mer av sin sykdom og bedre kan formidle egen sykdomsstatus. Dette gir mer effektive konsultasjoner. DHO bidrar til god kvalitet i samhandling mellom fastlege, pasient og hjemmetjeneste gjennom egenbehandlingsplan, som bidrar til struktur i behandlingsplan og grunnlag for bedre etterlevelse hos pasienten. Oppfølgingshyppighet lar seg lettere oppskalere og nedskalere fordi oppfølgingen fra tjenesten er godt strukturert, lett tilgjengelig og kommuniserer endring i pasientens behov presist og objektivt.
Erfaring fra utprøvingen tilsier at det er viktig å involvere fastleger i prosessen fra oppstart, avklare kommunikasjonskanaler og informasjonsflyt og at emnekurs er positivt. I samarbeid med direktoratet for
e-helse og lokale prosjekter jobbes det nå med å se på hvilken informasjon fastleger og spesialisthelsetjenesten har behov for når man samhandler om felles pasienter i DHO, og hvordan informasjon kan tilgjengeliggjøres digitalt i egen arbeidsflate for å sikre mer effektiv arbeidsflyt.
3.5.4 Én innbygger – én journal
Målsetningen om Én innbygger – én journal skal løses gjennom å modernisere journalløsningene, samt skape samhandling mellom disse gjennom program digital samhandling. Modernisering av journalsystemene og tilhørende samhandlingsløsninger er et sentralt digitaliseringstiltak i Nasjonal helse- og sykehusplan. Dette vil gi store gevinster for pasientbehandlingen, og gi helsepersonell tilgang til nødvendig og relevant informasjon uavhengig av hvor pasienten har fått behandling tidligere. Når journalene lagrer utvalgte opplysninger om pasienten på en strukturert og standardisert måte, gir det blant annet rom for å lage avanserte beslutningsstøtteverktøy. Modernisering av journalløsningene innebærer gjennomføring av tre strategiske tiltak: felles journalløsning i helseregion Midt-Norge (Helseplattformen), samordnet utvikling av de øvrige regionale helseforetakenes journalløsninger, og felles journalløsning for kommuner utenfor helseregion Midt-Norge. Disse tiltakene understøttes av samhandlingsløsninger, både etablerte og nye nasjonale e-helseløsninger og felleskomponenter.
3.5.5 Helseplattformen og samordning av journalløsninger
Prosjektet Helseplattformen har som mål å innføre en ny, felles pasientjournal i helseregion Midt-Norge. Det er første gang det blir etablert en felles journalløsning for sykehus, avtalespesialister, kommuner og fastleger.
Regjeringen har besluttet at Helseplattformen skal gjennomføres som et regionalt utprøvingsprosjekt for det anbefalte nasjonale målbildet Én innbygger – én journal. Helseplattformen innføres gradvis i regionen, med Trondheim kommune som første aktør i mai 2022. Videre innføring vil skje stegvis, med St. Olav hospital, Helse Nord-Trøndelag og deretter Helse Møre og Romsdal HF. Innføring i kommuner planlegges i parallell og i etterkant av sykehusene. Alle kommuner i regionen har opsjon på å slutte seg til journalløsningen, og et flertall av kommunene har vedtak på å utløse opsjonen. I 2022 preges arbeidet av forberedelser og opplæring i organisasjonene, samt stabilisering etter første produksjonssetting.
I Helse Nord RHF, Helse Vest RHF og Helse Sør-Øst RHF pågår et langsiktig arbeid med å videreutvikle og samordne eksisterende journalsystemer. Modernisering av journalløsningene vil bidra til bedre kvalitet i pasientbehandlingen og skal gjøre det enklere å ta i bruk nasjonale løsninger for digital samhandling, slik at helsepersonell får tilgang til nødvendig og relevant informasjon uavhengig av hvor pasienten har fått behandling tidligere. I 2022 har regionene fått i oppdrag å rapportere spesielt i regionenes felles plan på arbeidet med felles språk, pasientens legemiddelliste, digital samhandling (dokumentdeling via kjernejournal, utprøving av grensesnitt for deling av kritisk informasjon i kjernejournal og NILAR) og digital hjemmeoppfølging.
3.5.6 Felles kommunal journal
Det videre arbeidet med Felles kommunal journal blir gjennomført i et samarbeidsprosjekt under ledelse av kommunesektoren. Felles kommunal journal vil tilrettelegge for en stegvis utvikling av fremtidens journalløsninger for helsepersonell i kommunal helse- og omsorgstjeneste utenfor helseregion Midt-Norge, der ulike løsninger spiller sammen, og der brukerflatene skal kunne tilpasses helsepersonells ulike behov. Prosjektet arbeider med å utarbeide et oppdatert styringsdokument. Styringsdokumentet inngår i et beslutningsunderlag for at et flertall av kommunene utenfor Midt-Norge, KS og Helse- og omsorgsdepartementet innen sommer 2023 slutter seg til en videreføring og realisering av løsninger som ivaretar behovet til kommunene.
3.5.7 Program digital samhandling
Det pågår en rekke digitaliseringstiltak på de nasjonale e-helseløsningene som kjernejournal, Helsenorge og e-resept, og det bygges felleskomponenter som for eksempel HelseID og grunndata. Dette vil bidra til å muliggjøre utveksling av dokumenter og data på en trygg og sikker måte mellom helsepersonell, mellom helsepersonell og innbyggere, og vil legge grunnlaget for gode løsninger for dialog og informasjonsflyt i pasientbehandlingen. Effektene av digitaliseringstiltakene vil ha stor betydning for målsetningene i handlingsplanen og det er både tiltak som er i ferd med å realiseres og noen som fortsatt ligger noe fram i tid.
Program digital samhandling ivaretar arbeidet med de nasjonale løsningene for samhandling for å få til god informasjonsflyt i helsetjenesten. De første områdene programmet har arbeidet med i 2021 har vært:
- Prosjekt Tillitstjenester, API-håndtering og grunndata (TAG) som skal sørge for tekniske forutsetninger for å dele data og dokumenter i større grad enn i dag. De første leveransene vil være knyttet til dokumentdeling gjennom kjernejournal for å støtte utbredelse av denne løsningen samt sikre at Helseplattformen kan ta i bruk nasjonale e-helseløsninger.
- Nasjonal database for lab- og røntgen (NILAR). NILAR skal bidra til at helsepersonell med tjenstlig behov skal kunne få tilgang til laboratorie- og radiologisvar selv om de ikke selv har vært rekvirent. Det ble i 2021 vedtatt i programmets sektorsammensatte programstyre å fokusere på tilgjengeliggjøring av prøvesvar for helsepersonell med plan om utprøving høsten 2022. NILAR vil bytte navn til Pasientens prøvesvar
- Direktoratet for e-helse samarbeider tett med Norsk helsenett SF som utvikler de nasjonale løsningene for TAG og NILAR.
- Program digital samhandling har også levert et sentralt styringsdokument som anbefaler at samhandlingsområdene det bør bevilges midler til fra 2023 er: videre arbeid med pasientens legemiddelliste, videre utbredelse av dokumentdeling der helsepersonell med tjenstlig behov kan lese utvalgte dokumenter fra andre virksomheter, innføring av API for kritisk informasjon slik at helsepersonell slipper å dobbeltføre denne type informasjon både i egen EPJ og kjernejournal samt å utvikle tekniske løsninger som legger til rette for videre utbredelse av digital hjemmeoppfølging. Styringsdokumentet vurderes våren 2022 av en ekstern kvalitetssikrer før ev bevilgning over statsbudsjettet for 2023. Arbeidet er et viktig skritt på veien til å gi innbyggere og helsepersonell i sykehus, kommuner og fastleger bedre mulighet til å utveksle informasjon digitalt i tillegg til bedre samhandling med andre statlige og kommunale tjenester.
3.5.8 EPJ-løftet
EPJ-løftet er et samarbeid mellom Direktoratet for e-helse, Helsedirektoratet og Legeforeningen. Prosjektprotokoll og finansiering reetableres årlig i normaltarifforhandlingene. Prosjektet har til oppgave å bidra til kvalitetsheving av dagens pasientjournaler for legekontor. Prosjektet jobber brukernært, med egne fastleger som er oppnevnt av Norsk forening for allmennmedisin (NFA). EPJ-løftet involverer EPJ-systemleverandører, NHN og normerende standardiseringsmyndigheter i tidligfase i utvikling av konsepter. EPJ-løftet har spilt en viktig rolle under pandemien og bidratt til raskere innføring av tiltak som understøtter TISK og koronavaksinasjon.
I 2021 har EPJ-løftet blant annet arbeidet med Pasientens legemiddelliste (PLL), integrasjon og visning av ny forskrivningsmodul (SFM) i fastlegenes EPJ-systemer, strukturering av oppgaver i fastlegenes meldingsboks (Oppgavekontroll) og digital dialog mellom fastlege og pasient (DDFL) på helsenorge.no.
EPJ-løftet får løpende gjennom året innspill og henvendelser fra myndigheter, brukergrupper og behandlere om behov og digitale løsninger som bør utredes, realiseres og prioriteres for å forbedre samhandling, informasjonsflyt og effektivisere fastlegenes arbeidsflyt og tjenesteutøvelse. Digitaliseringsbehovene blir samlet og beskrevet av EPJ-løftets sekretariat i E-helse, og årlig prioritert av EPJ-løftets styringsgruppe.
3.5.9 Pasientens legemiddelliste (PLL)
Digitalisering av legemiddelområdet skal gi helsepersonell tilgang til riktig legemiddelinformasjon uavhengig av tid og sted, og legge til rette for at pasientsikkerheten kan ivaretas gjennom hele pasientforløpet. Pasientens legemiddelliste (PLL) er et sentralt tiltak for å realisere dette. I dag finnes det ikke én samlet oversikt over pasientens legemidler. Det medfører at helsepersonell bruker tid på å skaffe oversikt over hvilke legemidler pasienten bruker. Dette øker risikoen for feil. PLL er summen av ulike tiltak som til sammen skal gi en mer helhetlig og oppdatert oversikt. Tiltakene bygger videre på eksisterende nasjonale løsninger, som e-Multidose, reseptformidleren, kjernejournal og Helsenorge. Det er etablert en ny tjeneste for legemiddelforskrivning (sentral forskrivningsmodul). I tillegg til utvikling av tekniske løsninger både nasjonalt og lokalt på sykehus, kommuner og legekontor, innebærer arbeidet med pasientens legemiddelliste en stor endring i helsepersonells arbeidsprosesser. Fastlegene vil ha en viktig rolle i arbeidet med å holde legemiddellisten oppdatert. Utprøving av PLL gjennomføres i Helse Vest RHF og Bergen i perioden 2021-23.
Fotnoter
[37] Helsedirektoratet (2021). Digital hjemmeoppfølging - Sluttrapport fra nasjonal utprøving 2018 - 2021 Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Digital hjemmeoppfølging - sluttrapport fra nasjonal utprøving 2018-2021 - Helsedirektoratet