Kapittel 1.7Legevakt – Ny innsikt

1.7.1 Ekspertgruppens rapport

Helse- og omsorgsdepartementet nedsatte i januar 2021 en ekspertgruppe med oppdrag å kartlegge vaktbelastning og skaffe økt innsikt om legevaktarbeid. Ferdig rapport ble publisert i november 2021.

Rapporten består av en gjennomgang av historie, utfordringer og rammeverk for legevakttjenesten. Videre er resultatene i rapporten presentert under overskriftene: Vaktbelastning i legevakt, organisering av legevakt og kartlegging av pasientstrøm i legevakt. Til slutt presenterer ekspertgruppen sine drøftinger og anbefalinger.

Utvalgte hovedfunn i rapporten[20]:

• 54 % av landets fastleger deltok i legevakt i 2019. Total arbeidstid er størst blant de legene som deltar i vakt (68 timer mot 49 timer, rapportert i Tidsbruksundersøkelsen)
• Legevaktarbeid utgjør en betydelig arbeidsbelastning for mange av landets fastleger, særlig i de mindre kommunene.
• En større andel av fastlegene i mindre distrikt har legevakt enn i større legevaktdistrikt og disse jobber også oftere helgevakt og nattevakt.
• 1 av 4 kommuner med < 5000 innbyggere har hatt 3 eller færre leger i vaktordningen i løpet av det siste året.

Ekspertgruppens rapport gir oppdatert og ny innsikt i sentrale områder på legevaktfeltet, som vaktbelastning, organisering og pasientstrømmer. Legevaktfeltet har vært preget av lite systematisk kunnskapsinnhenting på disse områdene og rapporten er derfor et viktig grunnlag for det videre arbeidet med å utvikle en bærekraftig legevaktordning.

Ekspertgruppen peker på at det er behov for ytterligere kunnskap om drift av legevakt i Norge, særlig om økonomiske forhold. Det er per i dag for lite kunnskap om både inntekter og kostander i legevaktstjenesten.

1.7.2 Kartlegging av legevakt i KOSTRA-skjema 1

Helsedirektoratet har i 2021 samarbeidet med SSB for å få en utvidet kartlegging av legevaktsordningen i KOSTRA-skjema 1[21]. Hensikten er å få bedre kunnskap om organiseringen av legevakt (kommunal legevakt, interkommunal legevakt eller en kombinasjon). Videre informasjon om hvilke leger som arbeider ved legevakt (kommunalt tilsatte leger, selvstendig næringsdrivende fastleger, helprivate leger mfl.) og hvilke vaktordninger de har. I tillegg er det et mål å få informasjon om hvorvidt kommunene er i stand til å rapportere på årsverk for legevakt årlig framover.  

Høsten 2021 ble spørsmålene som skulle inngå i kartleggingsskjemaet utarbeidet. KS kom med innspill og enkelte kommuner testet kartleggingen i forkant av tilgjengeliggjøring for utfylling i desember 2021.

Kartleggingen ble strukturert slik at kommunen først svarer på hvilken type legevaktordning de har. Deretter blir kommunene bedt om å svare på spørsmål knyttet til organisering av legevaktsordningen. Dette kan være spørsmål som går på hva slags personell som jobber ved legevakten, når på døgnet de jobber, hvilke vakttyper ulikt personell har på ulike tider av døgnet, og hvor store utgifter kommunen har i tilknytning til legevaktsordningen. Innholdet i de ulike delene varierer noe siden de er tilpasset type organisering.

Siste del av kartleggingen er felles for alle kommuner og er et sett med overordnede spørsmål om mulig framtidig rapportering av timeverk for legevakt i KOSTRA-skjema 1.

SSB har startet vurderingen av kvaliteten på de innrapporterte tallene. Ett overordnet inntrykk er at mange kommuner utelater daglegevakt når de rapporterer på legevakt. Det er også en del kommuner som opplyser at de har utfordringer med å rapportere på utgifter til legevakt.

Tabell 1.1 viser fordeling av kommuner på de ulike organisasjonsformene.

^{Kilde: KOSTRA, Statistisk sentralbyrå}

Frem mot sommeren 2022 vil SSB gjennomføre kvalitetskontroll av innrapporterte data fra legevaktkartleggingen. Videre skal SSB utarbeide en rapport på oppdrag for Helsedirektoratet, der hovedresultatet og funn fra kartleggingen blir publisert.  

1.7.3 Nasjonale kvalitetsindikatorer på legevakt

Nasjonale kvalitetsindikatorer er et virkemiddel for kvalitetsutvikling for helsetjenesten. I tildelingsbrevet for 2017 het det at Helsedirektoratet skal: "Med utgangspunkt i NOU 2015:17: utrede kvalitetsmål for legevakttjenesten som kan inngå i et helhetlig kvalitetsindikatorsett for de prehospitale tjenestene på helsenorge.no."

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet å utvikle forslag til nasjonale kvalitetsindikatorer for legevakt. NKLM har ansvar for Legevaktregisteret og å gjennomføre spørreundersøkelse blant lederne for legevakt hvert annet år. I 2020 ble spørsmål om kvalitetsindikatorer inkluderte i denne undersøkelsen. I første runde tilfredsstilte ikke innsamlede data kravene til datakvalitet for å kunne publisere nasjonale kvalitetsindikatorer på legevaktnivå, men de nasjonale resultatene ble publisert i Legevaktregisterrapporten i 2020. Legevaktregisterundersøkelsen ble gjennomført igjen i 2022 og resultatene er kvalitetssikret. 

Helsedirektoratet skal etter planen publisere fire nasjonale kvalitetsindikatorer juni 2022:

• Samtrening: Andel sykepleiere/annet helsepersonell ved legevakten som har deltatt i akuttmedisinske samtrening med ambulanse siste år.
• Samtrening: Andel leger ved legevakten som har deltatt i akuttmedisinske samtrening med ambulanse siste år.
• Triagering: Andel legevakter med et standardisert verktøy for triagering av pasienter som møter på legevakten.
• Tolketjeneste: Andel legevakter med tilgang til døgnkontinuerlig tolketjeneste på flere språk.

Indikatorene gir mulighet til å følge med på status og utvikling i legevakttjenesten på disse områdene over tid.

Fotnoter

[20] Kartlegging av situasjonen i dagens legevaktordning (regjeringen.no)

[21] Lenke til KOSTRA-skjema 1: https://www.ssb.no/innrapportering/kostra-innrapportering