Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

1.8. Styrking av legevakttjenesten

1.8.1 Pilot legevakt

Helsedirektoratet leder et pilotprosjekt på legevaktsfeltet som kan bidra til å sikre en bærekraftig og forsvarlig lokal akuttmedisinsk beredskap i kommunene i framtiden. Drift av prosjektet startet i 2019 og avsluttes i 2022. Prosjektet følgeevalueres av Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin og sluttevalueringen skal foreligge mot slutten av 2022.

Formålet med piloten er å gi bedre tilgjengelig tilbud til legevaktpasienter i små og mellomstore kommuner, styrke akuttberedskapen, utnytte samlede vaktressurser bedre, stryke rekruttering av fastleger i kommunen og ta i bruk digitale løsninger for å understøtte diagnostikk og behandling.

I prosjektet prøves det ut en ny organisering av to legevaktdistrikter i grisgrendte områder, Ytre sogn og Sunnfjord og Romsdalsregionen. Det er etablert legevaktsatellitter i fem kommuner i Ytre Sogn og Sunnfjord med sentral i Sunnfjord og Ytre Sogn interkommunale legevakt. Dette legevaktdistriktet omfatter 13 101 innbyggere. I Romsdalsregionen er det fire satellittkommuner med legevaktsentral i Molde Interkommunale legevakt. Innbyggere i satellittkommunene i Romsdalsregionen utgjør 20 000 innbyggere. Satellittene er lokalisert på sykehjem og bemannet med sykepleiere. Pasientflyten i piloten skjer ved triagering av henvendelser til legevaktsentralen. Pasientene i målgruppen, som er gule og grønne, blir henvist til å møte på satellitten i sin kommune. Pasienten blir mottatt av sykepleier, som avgjør om behov for å koble opp video med lege i legevaktsentralen. Akutte (røde) hendelser blir triagert til den interkommunale legevakten i hhv. Førde og Molde.   

Effektene så langt har vist at modellen har økt tilgjengeligheten til legevakttjenesten i deltagende distriktskommuner, og at video i pasientkonsultasjoner på satellittene er tatt bruk. Oppbygging av satellittilbudet har krevd omfattende opplæringsaktivitet i pilotene. Begge pilotene har utarbeidet opplæringsprogram for deltakerne, som inneholder kurs i akuttmedisin og vold, bruk av videoutstyr og nødnett, hospitering i interkommunal legevakt, og følgevakter lokalt. I Romsdalsregionen har 124 helsepersonell gjennomgått opplæringsprogrammet, og i Ytre Sogn og Sunnfjord har til sammen 80 helsepersonell gjennomgått opplæringen.

Satellittkommunene har få innbyggere, så pasientgrunnlaget er i utgangspunktet begrenset. Det har derfor vært behov for utvikling og vedlikehold av kompetanse gjennom trening i satellittkommunene. Denne omfatter ferdighetstrening og samtrening satellitt, ambulanse og interkommunale legevakten og årlig fagdag. Kompetansepakken med kurs og trening er tilpasset krav til kvalitet i tjenesten og har bygget trygghet og mestring hos satellittpersonellet. Utprøving av modellen har sammenfalt med covid19-pandemien og satellittene har vært stengt i perioder under pandemien. I tillegg har etableringsperioden i Romsdalsregionen tatt lenger tid, men siden prosjektperioden ble utvidet, har de også høstet positive erfaringene fra satellittkommunene i denne regionen også.

Piloten høster positive tilbakemeldinger fra både brukere og helsepersonell. Erfaringene så langt viser at god lederforankring i kommunen og hos helsepersonell er en forutsetning for modellen. Da helsepersonellet som inngår i modellen har sin primærjobb ved sykehjemmet og da pasientgrunnlaget er begrenset er det viktig at modellen støttes av et kompetanseprogram med kurs og trening som vedlikeholder kompetansen hos personellet. Så langt viser erfaringene at modellen kan egne seg for andre distrikter, men sluttevalueringen vil kunne belyse forutsetningene for en slik utbredelse. I begge pilotene er det startet prosesser for å beslutte hvordan modellen kan videreføres etter pilotperioden.

1.8.2 Nytt tilskudd på legevakt

Regjeringen har vedtatt et tilskudd på 50 millioner kroner for 2022, som skal bidra til å styrke rekrutteringen til legevakt i særlig rekrutteringssvake kommuner. Helsedirektoratet har hatt oppdraget med å utarbeide tildelingskriterier for dette tilskuddet, samt lage en sammenfatning av tips og idéer til kommunene for å hjelpe dem å benytte midlene.

Formålet er å bedre rekrutteringen og redusere vaktbelastningen i legevaktordningen i de minste kommunene. De som kan søke tilskuddet er kommuner med befolkning < 5000 og som er i sentralitetsklasse 6. Så lenge formålet med tilskuddsordningen er oppfylt legges det ingen sentrale føringer på hvordan kommunene benytter midlene.

Helsedirektoratet har utarbeidet et tilskuddsreglement som ble publisert 30.03.22. Arbeidet ble gjennomført i en intern arbeidsgruppe, og utformingen av tilskuddsreglementet har vært til gjennomlesing og innspill hos Legeforeningen og KS.

En sammenfatning av tips og idéer til kommunene ble utarbeidet etter innspill fra NKLM, NSDM og Norsk Legevaktforum. Dette er ikke et normerende produkt fra Helsedirektoratet, men en meny av mulige tiltak som kommunene står fritt til å vurdere.

Informasjon om tilskuddet har blitt spredt i mange ulike kanaler, blant annet via kompetansetjenestene NKLM, NSDM og Norsk Legevaktforum. Alle kommunene som oppfyller kriteriene, har fått tilsendt informasjon om tilskuddet, samt dokumentet med tips og idéer. Det ble videre gjennomført et webinar med aktuelle kommuner 27.04.22. 

1.8.3 Partssammensatt arbeidsgruppe på legevakt

Helse- og omsorgsdepartementet nedsatte i januar 2022 en partssammensatt arbeidsgruppe bestående av Legeforeningen, KS, Oslo kommune og staten. Helsedirektoratet representerer staten i arbeidet og leder også sekretariatet. Bakgrunnen er den utfordrende rekrutteringen til legevaktsordningen i mange av de minste kommunene og initiativet til denne arbeidsgruppen kom fra partene (KS og DNLF)

Mandatet for arbeidsgruppen beskriver at det skal gjennomføres en digital samling med et utvalg av de minste kommunene. Basert på innspill mottatt i denne samlingen skal arbeidsgruppen foreslå:

  • Spesifikke tiltak for legevaktsdistrikter med fire eller færre fastleger eller der legevaktslegene har mindre enn firedelt vakt.
  • Tiltak for å bidra til at modeller som er utviklet lokalt for å bedre arbeidsbelastningen kan utbres til flere legevaktdistrikter.
  • Økonomiske og administrative konsekvenser skal vurderes på de tiltakene som foreslås.

1.8.4 Røros-modellen

På Røros har det blitt gjennomført et samarbeidsprosjekt mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten, som avsluttes våren 2022 med erfaringskonferanse i april. I dette prosjektet deles en ambulanseressurs mellom helseforetaket og kommunen, hvor ambulansepersonellet yter kommunale helsetjenester når de ikke er opptatt med ambulanseoppdrag. Disse kommunale tjenestene kan være sykebesøk, planlagte samtaler, blodprøvetaking mm.

Tilbakemeldingene er at modellen oppleves nyttig for både fastleger og legevaktsleger og oppleves som en viktig ressurs i arbeidet. Ambulanseberedskapen har ifølge evalueringen ikke blitt dårligere. Modellen bidrar videre til et utstrakt samarbeid mellom legevakt og ambulansetjenesten, som er nyttig også i det øvrige arbeidet. Tjenesten finansieres av Helseforetaket.

Det er stor interesse for denne modellen fra andre deler av landet og flere helseforetak vurderer driftsmodeller med elementer fra Røros-modellen.

1.8.5 Bruk av video i legevakt

Fastleger og legevakter fikk anledning til å ta i bruk e-konsultasjoner i starten av pandemien. Denne muligheten ble fjernet for legevakt sommeren 2021, før den ble delvis innført igjen 01.12.21. Det er etter dette anledning til å ta takst for e-konsultasjon både på dag og kveld på legevakt, men det er færre muligheter for takstkombinasjoner enn e-konsultasjoner gjennomført av fastleger. Blant annet er det ikke anledning til å ta 700-takster.

Helsedirektoratet anbefaler at det åpnes for at legevaktsleger får samme muligheter for takstkombinasjoner som fastleger. Det vil kunne tilrettelegge for utvidet bruk av video i legevakt generelt og sikre fortsatt finansiering av modell pilot legevakt etter endt prosjektperiode.

Tilrettelegging for økt bruk av video i legevaktene vil kunne stimulere til økt samhandling mellom legevakt og andre aktører. Bruk av video mellom hhv. legevaktslege og sykehjem og mellom legevaktslege og ambulansetjenesten kan bidra til bedre samarbeid, avgjøre indikasjon for utrykninger, og gi beslutningsstøtte til ambulansepersonell om hvorvidt pasienten bør fraktes til legevakt/sykehus eller behandles hjemme m.m.

Bruk av video i kontakten mellom legevakt og øvrig helse- og omsorgstjeneste i kommunen kan bidra til beslutningsstøtte for kommunalt personell, for eksempel hjemmesykepleie. Dette kan særlig være nyttig i situasjoner der det kommunale personellet kommer først til akutte hendelser og kan bidra til at den kommunale allmennlegetjenesten oppfyller sin plikt til å ivareta øyeblikkelig hjelp i sin kommune.

Sist faglig oppdatert: 19. mai 2022