Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

2. Resultater

3.1 Hospitering og henvendelser

Totalt har 1214 personer, representert ved 296 kommuner, hospitert i utviklingssentralene i løpet av de seks årene ordningen har eksistert (tabell 1). Det er flest frisklivssentraler og studenter som hospiterer (se tabell 2).

Spesialisthelsetjenesten, ansatte i andre helsetjenester i egen kommune og i andre kommuner har også vært hospitanter. I 2019 og 2020 har Nav samt administrasjon, ledere og ansatte i egen kommune hospitert ved noen av utviklingssentralene (tabell 2). I 2020 har mange ikke kunnet ta imot hospitanter på grunn av restriksjoner knyttet til covid-19. Flere har tilbudt veiledning og møter digitalt.

Tabell 1: Antall hospiteringer ved utviklingssentraler i 2014–2020
  2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall personer 178 186 198 181 150 260 61 1214
Antall kommuner 45 53 38 44 46 45 25 296
Tabell 2: Aktører som har hospitert i utviklingssentralene i 2014-2020
Frisklivssentraler
Studenter og turnuskandidater
Ansatte i andre (helse)tjenester i egen kommune inkludert psykisk helse
Turnusleger og turnusfysioterapeuter
Spesialisthelsetjenesten
Enkelte private aktører
Frivillige organisasjoner/Brukerorganisasjoner
Nav – Ansatte og personer i arbeidspraksis
Legesenter
Høyskoler/Universitet
Statsforvalter
(Nye) Ledere i kommunen
Administrasjon, Rådmann 

Utviklingssentralene får spørsmål om organisering, administrativ og politisk forankring, fag- og journalsystemer, dokumentasjon og statistikk, tilskudd, utstyr, kompetanse og stillingsbeskrivelser. Spørsmålene omhandler blant annet det å komme i gang i oppstartsfasen, lokaler og hva som er viktig å prioritere ved oppstart og ved knappe ressurser.

Det er også spørsmål om frisklivssentralen sin plass i overordnet planstruktur. Videre er det henvendelser som gjelder prosjektarbeid, kommunikasjon, sosiale medier, markedsføring, rekruttering til og erfaringer med tilbud og kurs samt bildebruk og informasjonsmateriell på ulike språk.

I tillegg til spørsmål om basistilbudet, får de spørsmål om erfaringer med likepersonsgrupper, tilbud til andre grupper som; barn og unge, eldre, personer med psykiske helseplager, personer med utviklingshemming, personer med annen språklig og kulturell bakgrunn enn norsk, m.fl.

I 2019 og 2020 fikk utviklingssentralene også spørsmål vedrørende digitalisering og erfaringer med digitale tilbud. I 2020 har det også vært spørsmål og bekymringer knyttet til økonomi og nedskjæringer, journalsystem, utstyr, testing, lange ventelister, samarbeid med frivillige, Leve hele livet-satsingen og tilbud til personer med problematisk alkoholbruk, overvekt og fedme og covid-19. Noen har også fått spørsmål om tilskudd og skriving av søknader.

Noen har fått en del henvendelser gjennom "forum for frisklivssentraler på facebook" basert på innlegg de har hatt der. Et par av utviklingssentralene peker på at en del henvendelser blir besvart ved å vise til Helsedirektoratets Veileder for kommunale frisklivssentraler.

Kommentar til hospitering og henvendelser:

Resultatene viser at utviklingssentralene gjør et omfattende arbeid når det gjelder å veilede kommuner og andre aktører. Én utviklingssentral hadde 150 hospitanter i 2019. Utviklingssentralene har med unntak av 2020 hatt en jevn økning i antall som hospiterer hvert år. På grunn av covid-19 har mange hatt møter digitalt, men betydelig færre hospiteringer enn foregående år.

3.2 Idébanken for frisklivssentraler

Idébanken er en plattform for erfaringsutveksling for frisklivssentraler. Den ble opprettet av Helsedirektoratet i samarbeid med utviklingssentralene i 2016. Utviklingssentralene er ansvarlige for å drifte idebanken.

I perioden 2016–2020 er det stor variasjon i utviklingssentralenes bidrag til innholdet i idébanken. De svarer fra «ingen» til «mange» på spørsmålet om antall innlegg til nettsiden. Halvparten har lenke til idebanken på egne nettsider. 6 av 10 utviklingssentraler har delt ideer fra idébanken på egne Facebook-sider/sosiale medier.

3.3 Kommunikasjonsarbeid

Alle utviklingssentralene har jobbet systematisk med kommunikasjonsarbeid. Mange har egne nettsider med informasjon om tilbudet, de bruker sosiale medier og bidrar til medieoppslag lokalt (figur 1). Spørsmålet om de sprer informasjon fra Helsedirektoratet ble først tatt inn i 2017, og siden da svarer alle utviklingssentralene at de gjør dette. Utviklingssentralene har også siden 2014 bidratt med innlegg på konferanse regionalt og nasjonalt.

Målgruppen for kommunikasjon er politikere, beslutningstakere, media, fastleger og annet helsepersonell og befolkningen generelt (figur 2). Alle har jobbet systematisk med kommunikasjon til beslutningstakere, fastleger og annet helsepersonell, Nav, spesialisthelsetjenesten, media og befolkningen. I 2020 er det en høyere andel som oppgir Nav, spesialisthelsetjenesten og presse som målgruppe sammenlignet med tidligere år.

Figur 1: Kommunikasjonsarbeid i utviklingssentralene 2020
Figur 1: Kommunikasjonsarbeid i utviklingssentralene 2020

 

Figur 2: Målgrupper for kommunikasjon. Prosentandel utviklingssentraler 2020
Figur 2: Målgrupper for kommunikasjon. Prosentandel utviklingssentraler 2020

Kommentar til kommunikasjonsarbeidet:

En høyere andel av utviklingssentralene har egen plan for informasjonsarbeidet 2017–2020, sammenlignet med perioden 2014–2016. Alle utviklingssentralene har fra 2015 egne sider på sosiale medier og er på digitale plattformer som når bredt ut i befolkningen, slik som Facebook og Instagram.

At NAV, spesialisthelsetjenesten og presse i større grad er oppgitt som målgruppe for kommunikasjonsarbeidet siden 2017 enn tidligere år, kan ha sammenheng med økt etterspørsel fra disse aktørene.  Utviklingssentralene kan også ha sett behovet for tettere samarbeid med pressen, som bla. kan bidra til å gjøre tilbudet bedre kjent for innbyggerne, NAV som kan henvise til frisklivssentralene som del av aktivitetsplikten for sine brukere, og spesialisthelsetjenesten for å få til mer sammenhengende og koordinerte tjenester og forløp.

3.4 Samarbeid

3.4.1 Samarbeid med statsforvalter

Utviklingssentralene har i perioden 2014–2020 samarbeidet med statsforvalter om fagdager, kompetansebygging og nettverksarbeid. Tre utviklingssentraler har faste møter med Statsforvalter i eget fylke. En utviklingssentral samarbeider med statsforvalter om FoU-arbeid. Utviklingssentralene har mest samarbeid med statsforvalteren i eget fylke, men har også samarbeid med statsforvalter i de andre fylkene i egen region.

3.4.2 Samarbeid med fylkeskommunen

Utviklingssentralene samarbeider med fylkeskommunen i eget fylke om fagdager, kompetansebygging og nettverksarbeid. Tre utviklingssentraler har faste møter med fylkeskommunen i eget fylke. Enkelte samarbeider også om FoU-arbeid og prosjekter, blant annet i videregående skole.

6 utviklingssentraler samarbeider også med de øvrige fylkeskommunene i regionen gjennom sporadisk dialog, nettverksarbeid og fagdager.

Kommentar – samarbeid med Statsforvalter og fylkeskommunen:

Statsforvalter organiserer nettverk og arrangerer fagdager for å sikre kvalitet- og utviklingsarbeid i regionene. Utviklingssentralene bidrar i dette arbeidet. Utviklingssentralene har også vært en samarbeidspartner for fylkeskommunene og bidratt til å styrke samhandlingen på tvers av kommunegrenser i regionen. Gjennom tett samarbeid med statsforvalter og fylkeskommune, bidrar utviklingssentralene til å implementere anbefalinger for kommunale frisklivssentraler basert på Veileder for kommunale frisklivssentraler.

3.4.3 Samarbeid med andre utviklingssentraler

Helsedirektoratet inviterer til nettverkssamlinger for utviklingssentralene 1–2 ganger i året. Samlingene danner grunnlag for kontakt resten av året.

Utviklingssentralene deler erfaringer, bruker hverandres kompetanse og henviser til andre utviklingssentraler når det er forespørsler de vet andre har mer erfaring med. Noen samarbeider i forbindelse med deltakelse i forskningsprosjekt. Utviklingssentralene samarbeider også om å fordele, eller koordinere oppdrag, eksempelvis innlegg på konferanser eller gjennomføring av fagdager.

I 2020 har de i hovedsak hatt kontakt pr. e-post og telefon. Samarbeidet har vært mindre omfattende enn vanlig pga. pandemien. Bl.a. har det ikke vært gjennomført like mange nettverkssamlinger og fagdager som foregående år.

3.4.4 Andre samarbeidspartnere i og utenfor helsetjenesten

Utviklingssentralene samarbeider med en rekke andre aktører i og utenfor helsetjenesten, blant annet:

  • Folkehelserådgivere i kommunen
  • Frivillige organisasjoner, herunder brukerorganisasjoner og idretten
  • Rask psykisk helsehjelp
  • Kulturtjenesten
  • Spesialisthelsetjenesten
  • Videregående skole
  • ROS
  • BHT
  • Områdesatsing
  • Treningssenter

3.5 Forsknings-, utdannings-, utviklings- og innovasjonsarbeid

Utviklingssentralene samarbeider med forskningsmiljøer, universiteter og høgskoler om forsknings- og utviklingsarbeid. Gjennom dette arbeidet har de bidratt med datagrunnlag til studier, drevet egne utviklingsprosjekter (også i samarbeid med andre frisklivssentraler), samt vært praksisplass for studenter (figur 3).

Alle har ikke drevet med alt hvert år, med unntak av 2014, der alle de fem utviklingssentralene svarte at de bidro innenfor alle de fire områdene nevnt her.

Tabell 3 viser et bredt spekter av universiteter, høgskoler og forskningsmiljøer som utviklingssentralene har samarbeidet med, både i egen region og på tvers av regioner. 

Figur 3: Deltakelse i forsknings- utdannings-, utviklings- og innovasjonsarbeid. Prosentandel utviklingssentraler 2020
Figur 3: Deltakelse i forsknings- utdannings-, utviklings- og innovasjonsarbeid. Prosentandel utviklingssentraler 2020

 

Tabell 3: Forskningsinstitusjoner utviklingssentralene har hatt samarbeid med i 2017, 2018 og 2019.
  Antall sentraler
Institusjoner 2017 2018 2019 2020
NTNU
inkl. kompetansetjenesten Trening som Medisin
4 5 6 2
Universitetet i Tromsø   3 2 0
Universitetet i Bergen 2 3 2 1
Universitetet i Stavanger 1 1 1 1
Høgskolen i Bergen / Høgskulen på Vestlandet 3 3 4 2
Universitetet i Agder 2 2 1 0
Universitetet i Sørøst-Norge 1 2 1 0
Nord Universitet 1 1 1 1
Andre* 4 6 4 5

* I gruppen Andre inngår Høgskolen Kristiania, OsloMet (tidl. Høyskolen i Oslo og Akershus),  Høyskolen i Molde, NIH, Høyskolen i Nord-Trøndelag, Folkehelseinstituttet, Nordlandsforskning og Helseinnovasjonssenteret og Exercise is medicine – Norge.

3.6 Økonomi

Alle utviklingssentralene får årlig kr 50 000 fra Helsedirektoratet. Midlene for 2020 er, som i foregående år, i hovedsak brukt til å arrangere kurs, fagmøter, temadager etc., reiseutgifter i forbindelse med oppdrag og arrangement, og til å dekke ekstra utgifter de har ved hospitering (Tabell 5). I kategorien «Annet» er blant annet følgende nevnt: Revidering av idébanken, fotograf i forbindelse med kommunikasjonsarbeid, kurs og skolering av frisklivssentralens personale og fagdager.

Tabell 4. Hvordan utviklingssentralene har benyttet midlene fra Helsedirektoratet. Prosentandel svar i hver kategori 2020.
Reiseutgifter i forbindelse med oppdrag som utviklingssentral 66,7 %
Bevertning i forbindelse med hospitering 22,2 %
Materiell i forbindelse med hospitering og informasjonsarbeid 55,6 %
Arrangere kurs, fagmøter, temadager, konferanser etc. 88,9 %
Ekstra arbeidstid i forbindelse med hospitering, FOU-, nettverks- og kommunikasjonsarbeid 44,4 %
Innovasjon- og utviklingsarbeid som skal spres regionalt ​​​​​​og/eller nasjonalt 33,3 %
Annet, spesifiser hva: 11,1 %
N 9

 

Sist faglig oppdatert: 20. oktober 2021