3. Oppsummering og konklusjon

Resultatene viser at utviklingssentralene gjør et omfattende arbeid når det gjelder å veilede kommuner og andre aktører. I løpet av de syv årene ordningen med utviklingssentraler har eksistert, har mer enn 1200 personer fra over 305 kommuner hospitert. Det var særlig mange hospiteringer og henvendelser til utviklingssentralene i 2019.

Utviklingssentralene har i hele perioden jobbet aktivt med informasjonsspredning i lokale medier, på sosiale medier og egne nettsider. De drifter og bidrar med innhold i Idébanken for frisklivssentraler, en plattform for erfaringsutveksling som utviklingssentralene etablerte i samarbeid med Helsedirektoratet i 2016, og som et supplement til informasjonen på Helsedirektoratets nettsider.

De årlige nettverkssamlingene bidrar til god kontakt mellom utviklingssentralene og til samarbeid gjennom året. De drar veksel på hverandres kompetanse og fordeler, og de koordinerer forespørsler og oppdrag.   

Utviklingssentralene er en viktig støttespiller og samarbeidspartner for Statsforvalter og fylkeskommunene i egen region. De bidrar til å kvalitetssikre kommunale helsefremmende og forebyggende helsetjenester, både gjennom nettverksbygging og fagdager, og med informasjonsarbeid rettet mot beslutningstakere og helsepersonell.

I årene 2014–2021 har utviklingssentralene samarbeidet med en rekke offentlige, frivillige og private aktører. De har samarbeidet med, eller bidratt til forskning ved, en rekke forskningsinstitusjoner. De bistår også Helsedirektoratet i ulike oppdrag og utviklingsprosjekter. Blant annet bidrar de med innspill til utredninger og til testing av Helsedirektoratets verktøy og materiell til befolkningen og helsepersonell.

Svarene på de årlige spørreskjemaene viser at alle utviklingssentralene oppfyller oppgavene i henhold til avtalen. Gjennom sitt arbeid bidrar utviklingssentralene til å implementere anbefalinger og kvalitetskrav gitt i Veileder for kommunale frisklivssentraler. De er viktige kontakter for Helsedirektoratet ut mot tjenestene, Statsforvaltere og fylkeskommuner og utgjør en betydelig ressurs i arbeidet med å utvikle og kvalitetssikre kommunale helsefremmende og forebyggende helsetjenester nasjonalt.