NTF har vært opptatt av ulike supplerende tilbud i privat tannhelsetjeneste som kan bidra til å håndtere denne pasientgruppen. NTF har pekt på at ikke alle disse pasientene har behov for behandling i tverrfaglige behandlerteam. Pasienter med mer uspesifikk tannbehandlingsangst som kan behandles av tannhelseteam uten primær psykologkompetanse kan motta tannbehandling av dedikerte tannleger, med utvidet kompetanse på området, og uten foregående behandling i tverrfaglig behandlerteam. Dette kan avlaste TOO-tilbudet og sikre at det er de rette pasientene som inkluderes der.
Forslaget til presiseringen «Det forutsettes vesentlige vansker med å motta tannbehandling på grunn av angst i tannbehandlingssituasjonen» vil bidra til denne avgrensningen. Det er viktig for NTF å understreke at denne endringen vil føre til at en del pasienter mister rettigheter de har i dag, også dekning av restaurering av tannsettet. NTF mener at det bør sikres at disse pasientene får rettigheter etter annet regelverk, for eksempel etter innslagspunkt 14 i folketrygdens stønadsordning. NTF peker på at det samme vil gjelde for de pasientene som avbryter behandlingen i TOO-tilbudet fordi de ikke klarer å gjennomføre behandlingen.
Forslaget fra NTF ligner det som omtales i artikkelen Evaluering av forsøksutdannelse av tannleger og psykologer i behandling av odontofobi og intraoral sprøytefobi basert på kognitiv adferdsterapi (CBT) (tannlegetidende.no) (2012). Evalueringen viser en signifikant reduksjon av både angst for tannbehandling (DFS, DBS-R) og angst/depresjon (HAD).
NPF har nevnt at dette allerede skjer i og med at pasienter med lav angst håndteres av tannleger i privat sektor, utenfor TOO-tilbudet.
Fra referansegruppen har det kommet innspill om mer samarbeid med primærtannhelsetjeneste. Det vises til studien Tannlegeadministrert kognitiv atferdsterapi versus fire vaner (wiley.com) (European Journal of Oral Sciences, 2021), som viser at dette kan være gode og trygge behandlingsløp med lavt "innsteg" der pasienter og behandlere gradvis kan etablere en relasjon som skal vare lenge. Det vil kunne redusere ventetid, og spisse det tverrfaglige TOO-tilbudet for dem som har best nytte av det. Studien viste at det var mange som etter fem timer med behandling ikke trengte TOO. På den andre siden ses pasienter innen TOO-gruppen som er såpass dårlige at de ikke kan nyttiggjøre seg TOO-behandling. Disse er ofte i behandling innen fastlege/psykiatri. Dette åpner derfor også for en modell der pasienter med store belastninger som har behandlingsløp i psykiatrien kan kombinere sin psykologiske eller psykiatriske behandling og tannbehandling. Dersom et slikt opplegg innen primær tannhelsetjenesten skal treffe pasientene må det subsidieres f.eks. gjennom en HELFO-takst.
Helsedirektoratet ser positivt på forskningen som er gjort på dette feltet. Helsedirektoratet anerkjenner at det finnes kompetanse i både offentlig og privat sektor som kan nyttiggjøres i forbindelse med tannbehandling av pasientene som ikke trenger tverrfagligheten i TOO-tilbudet. Innføres de anbefalte presiseringene i inklusjonskriteriene, vil nettopp denne gruppen ikke inkluderes i tilbudet og de vil da trenge tannbehandling utenfor tilbudet.