Ved innføring og oppbygging av det nasjonale TOO-tilbudet om tverrfaglig behandling ved de regionale odontologiske kompetansesentrene og i fylkeskommunene, har det vært formålstjenlig å etablere en øremerket tilskuddsordning for å stimulere til etablering, og etter hvert, utbygging av tilbudet.
Det øremerkede tilskudd har ført til ny bevissthet og økt oppmerksomhet om disse pasientgruppene, både i tannhelsetjenesten og ellers.
I henhold til tilskuddsregelverket omfatter tilskuddet lønns- og driftskostnader knyttet til pasientbehandling, opplæring av tverrfaglig team og tannbehandlerteam, systematisk kunnskapsoppbygging og fagutvikling samt deltagelse i faglige nettverk. I tillegg dekkes kostnader knyttet til narkosetjenester og pasienters reiseutgifter. Det er presisert at tilskuddsmidlene ikke kan benyttes til investering og innkjøp av utstyr. Videre er det presisert at det ikke gis tilskudd til lønns- og driftsutgifter knyttet til forskning og andre kostnader knyttet til forskningsprosjekter.
I arbeidsgruppen er det påpekt at kostnader til husleie bør inkluderes i tilskuddsordningen. Som følge av utvidelse av tilbudet er det flere steder behov for utbygging, ombygging eller å leie nye lokaler. Helsedirektoratet er av den oppfatning at kostnadene ved tilbudet må fordeles mellom tilskuddsyter og -mottaker, og at husleie til dels allerede er dekket gjennom rammen til fylkeskommunene og gjennom driftstilskudd til de regionale odontologiske kompetansesentrene.
Fylkeskommunal tannhelsetjeneste og de regionale odontologiske kompetansesentrene bør også se på mulighetene for en mer effektiv utnyttelse av allerede eksisterende lokaler, for eksempel gjennom en utvidelse av åpningstidene slik det gjøres for mange polikliniske behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten.
I evalueringsrapporten nevnes at det mangler systematisk kunnskap og forskning innenfor TOO-feltet. Flere i arbeidsgruppen peker på manglende finansiering av forskning som årsak, og foreslår at tilskuddsmidlene benyttes til dette formålet.
Helsedirektoratet mener også at det er behov for mer systematisk kunnskap og forskning, men mener ikke at forskning kan finansieres av tilskuddsmidler til TOO-tilbudet. Dette begrunnes dels i at forskningsprosjekter oftest går over flere år og at finansiering med tilskuddsmidler dermed vil binde midler som er tiltenkt et pasienttilbud. Dels begrunnes det i at de regionale odontologiske kompetansesentrene tildeles midler til forskning over en annen tilskuddsordning.
I evalueringen pekes det på at finansiering via tilskuddsmidler medfører en utfordrende uforutsigbarhet, noe som støttes av arbeidsgruppen. I evalueringen er det pekt på at små stillinger og manglede kontinuitet i bemanningen utgjør et problem.
Fra referansegruppen er det stilt spørsmål ved om det brukes for mye TOO-tilskuddsmidler på reise og kurs til faglige samlinger. Det er pekt på at det brukes mye penger når mange med små stillinger skal reise og bruke hele dager på kurs. I tillegg går det tid fra pasientbehandling, og det pekes på at opplæring med fordel kan gjøres med veiledning og klinisk samarbeid lokalt.
Helsedirektoratet oppfatter at små stilinger har vært helt nødvendig i oppstartsfasen, men at det nå med mulighet for bedre utbygget tilbud bør være grunnlag for større stillingsbrøker, og dermed trolig høyere grad av kontinuitet og bedre ressursutnyttelse. En omlegging av finansieringsmodellen til en mer forutsigbar finansiering, vil mest sannsynlig også bidra positivt med hensyn til opprettelse av større stillingsbrøker.
Arbeidsgruppen nevner i tillegg til den uforutsigbare finansiering, at søknadsprosess og rapportering er ressurskrevende. Videre nevnes det at tilbudet anses som et prosjekt så lenge det finansieres via tilskudd, og dermed mangler legitimitet i Den offentlige tannhelsetjenesten. Endelig er det nevnt at rekruttering, interne prioriteringer, investeringer og utbygging vanskeliggjøres med finansiering via tilskudd.
Det er i arbeidsgruppen enighet om at rammefinansiering som et alternativ til tilskudd, ikke er uten utfordringer. Det uttrykkes en bekymring for om midlene vil nå frem til TOO-tilbudet, eller om de vil prioriteres til andre formål.
Innspill fra medlemmer i arbeidsgruppen:
- Ønsker "å framleis ha øyremerka midlar til TOO, då evalueringa viser at det er ein av suksessfaktorane i tilbodet", men skriver samtidig at det innebærer en forutsetning om å skille ut kostnadene til rehabilitering av tannsettet og at dette heller "blir finansiert via Helfo som eit eige og nytt innslagspunkt. Innslagspunktet bør ha krav om at pasienten er tilvist frå tverrfagleg TOO-team og at tannbehandlaren har tilleggskompetanse om gruppa (opplæring/sertifisering) for å kunne nytte innslagspunktet." (Vestland fylkeskommune)
- Vestland mener at det er en risiko for at "midlane ikkje når fram til TOO-tilbodet i same grad dersom midlane blir lagt som ein del av den generelle ramma til tannhelsetenesta i staden for at dei er øyremerka".
- Vestland foreslår videre å endre tilskuddsregelverket til også å dekke angstbehandling for prioriterte grupper i tannhelsetjenesteloven. Helsedirektoratet er av den oppfatning at tilskuddsmidler ikke er ment å dekke lovpålagte oppgaver og tjenester, og mener en slik endring ikke er aktuelt.
- TkØst mener at dersom tilbudet hadde vært finansiert som "en rammefinansiering (overføring av midler i henhold til en fordelingsnøkkel uten at det fra statens side spesifikt er bestemt hva midlene skal brukes til), er det sannsynlig at prioriteringen av TOO hadde vært enda mer varierende i fylkeskommunene og på kompetansesentrene (også omtalt i evalueringsrapporten)."
- Den nasjonale koordineringsgruppen har i sin høringsuttalelse til Dokument 8:200S (2020-2021) foreslått en todelt finansieringsmodell.
Både i evalueringen og i arbeidsgruppen er det foreslått en fremtidig todelt finansieringsmodell, som innebærer at behandlingen i tverrfaglig behandlerteam finansieres via tilskudd, og at rehabilitering av tannsettet finansieres via et nytt innslagspunkt i folketrygden.
Vurdering av fremtidig finansieringsmodell faller utenfor dette oppdraget, men Helsedirektoratet vil påpeke at siden det er fri prisfastsetting for tannhelsetjenester i Norge, kan priser for tannbehandling være høyere enn folketrygdens stønadstakster og pasientene risikerer en betydelig egenbetaling dersom tannbehandlingen skal finansieres via et nytt innslagspunkt i folketrygden.
Helsedirektoratet anbefaler at det vurderes om finansieringen av TOO-tilbudet på sikt skal legges om slik at det blir en permanent og forutsigbar situasjon.
Helsedirektoratets hovedargumenter er at tilskuddsordninger krever mye administrative ressurser, både for tilskuddsmottaker og direktoratet. Videre tilsier behovet for forutsigbarhet i finansieringen at tilskudd ikke egner seg til denne typen tannhelsetilbud til sårbare grupper med omfattende og tverrfaglig behandlingsbehov.
TOO-tilbudet er ikke lovpålagt for fylkeskommunene. Ved siden av at TOO-tilbudet er et avansert, nytt og tverrfaglige tilbud, kan den tilsynelatende "frivilligheten" vedrørende etablering av tilbudet være noe av forklaring på variasjon i tilgangen til tilbudet i de ulike fylkene – og at noen fylker har svært lange ventetider.
Helsedirektoratet mener at en overføring til fylkeskommunenes rammer, ev. øremerket rammefinansiering, vil bidra til å sikre tilstrekkelig utbygging av tilbudet slik at befolkningens behov og myndighetenes krav om akseptable ventetider møtes.