Pasientutvalget består av 1 668 pasienter som var tatt til behandling i psykisk helsevern for barn og unge i 2021, og var utskrevet fra døgnbehandling samme år.
Totalt mottok 2 470 pasienter behandling i døgnavdelinger i PHV-BU i 2021. Differansen mellom totalt antall pasienter og pasienter i utvalget er de pasientene som kom inn i PHV-BU (mottaksdato) før 2021 og som var i døgnbehandling ved årsskiftet 2020/2021 og 2021/2022.
Kjønn og alder
I tabell 4.1 vises utvalget fordelt på kjønn, og i tabell 4.2 fordelt på kjønn og alder.
| Antall | Prosentandel |
|---|---|---|
Gutter | 409 | 24,5 |
Jenter | 1 259 | 75,5 |
Totalt | 1 668 | 100 |
Jenter var i klart flertall blant pasientene skrevet ut fra døgnbehandling i 2021, og utgjorde nær 76 prosent av utvalget.
Alder | Antall | Prosentandel | Gutter | Jenter | ||
|---|---|---|---|---|---|---|
Antall | Prosent | Antall | Prosent | |||
0-5 år | - | - | - | - | - | - |
6-12 år | 121 | 7,3 | 62 | 15,2 | 59 | 4,7 |
13-15 år | 632 | 37,9 | 113 | 27,6 | 519 | 41,2 |
16-17 år | 673 | 40,3 | 164 | 40,1 | 509 | 40,4 |
18-22 år | 209 | 12,5 | 56 | 13,7 | 153 | 12,2 |
Over 22 år | 31 | 1,9 | 13 | 3,2 | 18 | 1,4 |
Totalt | 1 668 | 100 | 409 | 100 | 1 259 | 100 |
Ungdom utgjorde den største andelen av pasienter i utvalget, 38 prosent i aldersgruppen 13-15 år og 40 prosent i alderen 16-17 år. Pasienter over 18 år utgjorde om lag 14 prosent.
Både blant gutter og jenter utgjorde aldersgruppen 16-17 år om lag 40 prosent av utvalget, mens yngre pasienter var ulikt fordelt mellom kjønnene. Mens aldersgruppen 13-15 år utgjorde 41 prosent blant jenter, var dette en relativt mindre gruppe blant gutter (28 prosent). Yngre barn (6-12 år) utgjorde en større andel blant gutter (15 prosent) enn jenter (5 prosent).
Av utvalget samlet viser figuren at jenter i ungdomsalder (13-17 år) utgjorde en langt større andel (62 prosent) enn gutter i samme alder (17 prosent). Til sammen utgjorde dermed ungdom i alderen 13-17 år en vesentlig andel av utvalget (79 prosent). Jenter i aldersgruppen 18-22 år utgjorde også en relativt stor andel blant nye pasienter i 2021 som ble skrevet ut samme år (9 prosent).
Det var noe ulik kjønns- og aldersfordeling i regionene (vedleggstabell 1), spesielt skilte Helse Midt-Norge seg ut med en relativt høyere andel pasienter under 13 år (12 prosent) enn i de andre regionene (fra 5-7 prosent). I tillegg var det rapportert voksne pasienter over 22 år i denne regionen[7]. Helse Midt-Norge og Nord hadde i tillegg en høyere andel gutter (28 prosent) enn de andre regionene (22-23 prosent). Helse Sør-Øst hadde en høyere andel jenter i alderen 13-15 år (35 prosent) enn i de andre regionene (28-30 prosent), mens Helse Vest (34 prosent) og Nord (35 prosent) hadde en høyere andel jenter i alderen 16-17 år enn Helse Sør-Øst (29 prosent) og Helse Midt-Norge (28 prosent).
Diagnose
I analysene benyttes pasientenes diagnose ved utskrivning fra døgnbehandling i PHV-BU, klassifisert etter kapittel V (F) i ICD-10. Det er også benyttet en kategori «Andre diagnoser»[8] som er en samlekategori for diagnoser utenfor F-kapitlet.
Tabell 4.3 viser utvalget fordelt på utskrivningsdiagnose og kjønn.
Antall | Prosent-andel | Gutter | Jenter | |||
|---|---|---|---|---|---|---|
Antall | Prosent | Antall | Prosent | |||
F1 Ruslidelser | 20 | 1,2 | 8 | 2,0 | 12 | 1,0 |
F2 Schizofreni lidelser | 80 | 4,8 | 25 | 6,1 | 55 | 4,4 |
F3 Affektive lidelser | 251 | 15,0 | 57 | 13,9 | 194 | 15,4 |
F4 Nevrotiske lidelser | 285 | 17,1 | 69 | 16,9 | 216 | 17,2 |
F5 Atferds syndromer forbundet med fysiologiske forstyrrelser og fysiske faktorer | 214 | 12,8 | 10 | 2,4 | 204 | 16,2 |
F6 Personlighetsforstyrrelser | 25 | 1,5 | 2 | 0,5 | 23 | 1,8 |
F8 Utviklingsforstyrrelser | 66 | 4,0 | 25 | 6,1 | 41 | 3,3 |
F9 Hyperkinetiske, atferds- og følelsesmessige forstyrrelser | 181 | 10,9 | 56 | 13,7 | 125 | 9,9 |
Andre diagnoser (ikke F-diagnoser) | 494 | 29,6 | 135 | 33,0 | 359 | 28,5 |
Mangler/ikke registrert | 52 | 3,1 | 22 | 5,4 | 30 | 2,4 |
Total | 1 668 | 100 | 409 | 100 | 1 259 | 100 |
Diagnoser i F5-kapitlet omtales i fortsettelsen som spiseforstyrrelser, da pasientene i all hovedsak har diagnoser innenfor F50 Spiseforstyrrelser. Diagnoser i F9-kapitlet omtales videre som hyperkinetiske-/atferdsforstyrrelser.
Figuren viser at affektive (14-15 prosent) og nevrotiske lidelser (17 prosent) utgjorde de største diagnosekategorier i F-kapitlet for begge kjønn ved utskrivning fra døgnopphold i PHV-BU i 2021. I tillegg utgjorde spiseforstyrrelser en relativt stor kategori blant jenter (16 prosent), og hyperkinetiske-/atferdsforstyrrelser blant gutter (14 prosent). Gutter hadde også en større andel pasienter i kategoriene ruslidelser, schizofrenier og utviklingsforstyrrelser enn jenter. Motsatt var personlighetsforstyrrelse høyere blant jenter enn gutter ved utskrivning fra døgnopphold i PHV-BU.
Den største kategorien for begge kjønn var «Andre diagnoser» som var en samlekategori for diagnoser utenfor F-kapitlet i ICD-10-klassifikasjonen (se fotnote 8).
Helse Sør-Øst | Helse Vest | Helse Midt-Norge | Helse Nord | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Antall | Prosent | Antall | Prosent | Antall | Prosent | Antall | Prosent | |
F1 Ruslidelser | 10 | 1,4 | 8 | 2,2 | - | - | - | - |
F2 Schizofreni lidelser | 29 | 4,1 | 14 | 3,8 | 14 | 4,0 | 23 | 9,5 |
F3 Affektive lidelser | 104 | 14,7 | 87 | 23,5 | 39 | 11,2 | 21 | 8,6 |
F4 Nevrotiske lidelser | 112 | 15,8 | 84 | 22,6 | 47 | 13,5 | 42 | 17,3 |
F5 Atferds syndromer forbundet med fysiologiske forstyrrelser og fysiske faktorer | 139 | 19,7 | 33 | 8,9 | 24 | 6,9 | 18 | 7,4 |
F6 Personlighetsforstyrrelser | 13 | 1,8 | - | - | 8 | 2,3 | - | - |
F8 Utviklingsforstyrrelser | 32 | 4,5 | 18 | 4,9 | 11 | 3,2 | 5 | 2,1 |
F9 Hyperkinetiske, atferds- og følelsesmessige forstyrrelser | 84 | 11,9 | 46 | 12,4 | 27 | 7,8 | 24 | 9,9 |
Andre diagnoser (ikke F-diagnoser) | 144 | 20,4 | 76 | 20,5 | 172 | 49,6 | 102 | 42,0 |
Mangler/ikke registrert | 40 | 5,7 | - | - | - | - | - | - |
Total | 707 | 100 | 371 | 100 | 347 | 100 | 243 | 100 |
Tabell 4.4 viser en noe ulik fordelingen mellom regionene når det gjaldt utskrivningsdiagnose. «Andre diagnoser» utgjorde en større andel i Helse Midt-Norge (49,6 prosent) og Nord (42 prosent) enn i de øvrige regionene (20-21 prosent). Helse Sør-Øst hadde en relativt høyere andel pasienter med spiseforstyrrelser (19,7 prosent) enn i de andre regionene (7-9 prosent). I Helse Vest var det en relativt høyere andel med affektive og nevrotiske lidelser, og i Helse Nord en relativt høyere andel med schizofrenier. I Helse Midt-Norge var det en noe lavere andel med hyperkinetiske-/atferdsforstyrrelser enn i de andre regionene. Den høye andelen «Andre diagnoser» gjør imidlertid fordelingen av diagnoser i regionene usikker, og må derfor tolkes med forsiktighet.
Pasientenes bosted
Tabell 4.5 viser hvordan pasientene var fordelt geografisk, etter pasientenes bostedsregion. I vedleggtabell 2 er pasientene fordelt etter helsefelleskapsområde.
Helsefellesskap | Antall | Prosentandel | Gutter | Jenter | Andel kjønn | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Antall | Prosent | Antall | Prosent | Gutter | Jenter | Totalt | |||
Helse Sør-Øst | 707 | 42,4 | 165 | 40,3 | 542 | 43,1 | 23,3 | 76,7 | 100 |
Helse Vest | 371 | 22,2 | 81 | 19,8 | 290 | 23,0 | 21,8 | 78,2 | 100 |
Helse Midt-Norge | 347 | 20,8 | 96 | 23,5 | 251 | 19,9 | 27,7 | 72,3 | 100 |
Helse Nord | 243 | 14,6 | 67 | 16,4 | 176 | 14,0 | 27,6 | 72,4 | 100 |
Total | 1 668 | 100 | 409 | 100 | 1 259 | 100 | 24,5 | 74,5 | 100 |
[7] 8,6 prosent av pasientene i Helse Midt-Norge var over 22 år i 2021 (N=30).
[8] Dette var i all hovedsak R-diagnoser (86 prosent), det vil si symptomdiagnoser. Det var også et visst omfang av Z-diagnoser (2,5 prosent), og kodene 1000 (Ingen påvist tilstand akse 1) (9,7 prosent) og 1999 (mangelfull informasjon til å kode på akse 1) (1,2 prosent).