Manglende støtte i kliniske fagsystem for å utveksle tjenstlig behov ved bruk av pasientens journaldokumenter
Manglende støtte i kliniske fagsystem for å utveksle tjenstlig behov ved bruk av pasientens journaldokumenter
Virksomheter som skal ta i bruk pasientens journaldokumenter må sørge for at det kliniske fagsystemet er tilrettelagt for å blant annet kunne angi helsepersonellets tjenstlige behov overfor kilden. Det er foreløpig mange kommuner og avtalespesialister som ikke har støtte for dette i sine kliniske fagsystem. Dette kan komme av at det enten ikke er teknisk tilrettelagt av leverandøren, eller at oppdatert versjon ikke er tatt i bruk av virksomheten.
Manglende tilgang til pasientens journaldokumenter for sykepleiere m.fl.
Enkelte kilder begrenser hvilke helsepersonellgrupper som gis tilgang til journaldokumentene. Dette gjør at store og viktige personellgrupper som f. eks sykepleiere, ikke får anledning til å slå opp i journaldokumenter fra disse kildene. Bakgrunnen for dette er risikovurderinger hos de aktuelle kildene, som vurderer at dagens løsning for loggkontroll ikke skalerer når trafikkvolumet blir stort. De aktørene dette gjelder er i ferd med å få på plass tiltak for å håndtere denne utfordringen. Se tiltak 4.
Manglende utbredelse av eID med høyt sikkerhetsnivå
Tilgang til pasientens journaldokumenter krever pålogging på høyt sikkerhetsnivå. Dette er først og fremst et kostnadsspørsmål. Det er primært leger som er gitt muligheten til å logge på med dette sikkerhetsnivået. Helsepersonell som ikke kan logge på med høyt sikkerhetsnivå, for eksempel sykepleiere, vil ikke kunne ta i bruk pasientens journaldokumenter. Dette reduserer nytten av tjenesten.
Helsepersonell kan i prinsippet benytte egen BankID for å logge seg på med høyt sikkerhetsnivå. Dette innebærer prinsipielle spørsmål om bruk av privat eID i jobbsammenheng. I tillegg oppfatter vi at dette er en lite effektiv måte å logge på med, sammenlignet med andre eID-løsninger.
For lite veiledning i bruk av løsningen
Det kommer fram i spørreundersøkelsen, at omtrent 65 % av helsepersonellet ikke har fått opplæring i bruk av pasientens journaldokumenter. Dette oppfattes ikke av helsepersonellet som et stort behov fordi løsningen er intuitiv i bruk. I intervjuer fremkommer det likevel at mange ikke er kjent med funksjonaliteten for å søke, sortere og filtrere. Denne funksjonaliteten er viktig for helsepersonell å kjenne til, for å sikre effektiv bruk av løsningen. Ved økt volum av delte dokumenter antar vi at denne kjennskapen vil være enda viktigere.
Tungvint signering av bruksvilkår
Signering av bruksvilkår og avtaleverk for pasientens journaldokumenter oppleves som komplisert og administrativt krevende for virksomhetene. Enkelte aktører peker på at avtaleverk er fragmentert med bruksvilkår for hver enkelt tjeneste. Det pekes også på at de administrative prosessene rundt signering er vanskelige både å forstå og gjennomføre, særlig for mindre aktører.
[22] Eksempler på dette kan være å bidra med veiledning om nyttevurderinger, finansieringsordninger mv.