Innføring til kilder er høyt prioritert fordi samhandlingstjenesten er basert på at dokumenter tilgjengeliggjøres. Kildene har høyest kostnader ved å delta, samtidig som gevinstene i hovedsak tas ut hos konsumenter. Det er derfor særlig viktig å håndtere utfordringer knyttet til tilrettelegging hos kilder.
Vanskelig for helsepersonell å forstå hvilket informasjonsinnhold som tilgjengeliggjøres
Det er vanskelig for helsepersonell å forstå hvilket innhold som er tilgjengelig i pasientens journaldokumenter. Kildene tilgjengeliggjør ulikt innhold og innholdet kategoriseres [16] noe ulikt. Det finnes ikke en enkel måte å få oversikt over hva som deles fra kildene.
En annen årsak er at helsepersonell ikke vet om det finnes sperrede dokumenter fra enkelte kilder. Dette skyldes at ikke alle kilder etterlever norsk profil for metadata i pasientens journaldokumenter. Profilen beskriver blant annet felter og kodeverk for å uttrykke sperring eller nekting på dokumenter. Disse brukes for å holde tilbake dokumenter som enten er sperret for helsepersonell eller nektet innsyn i for innbygger, samtidig som helsepersonellet får informasjon om at det finnes flere dokumenter enn de det refereres til i referanselisten.
Uoversiktlig samspill i forvaltningen av pasientens journaldokumenter
Stadig flere virksomheter deltar i pasientens journaldokumenter som kilde og konsument. I forvaltningen håndteres for eksempel prosesser for feil- og hendelser, monitorering, varsling og loggkontroll. For at prosessene skal kunne håndteres effektivt må oppgavefordelingen være tydelig. Det er beskrevet et sett med forvaltningsprosesser som deltakende virksomheter har forpliktet seg til å etterleve. Vi oppfatter at det er krevende for aktørene å følge opp disse prosessene i praksis. For eksempel at det er krevende for kilder å varsle alle konsumenter ved nedetid og at det er krevende for kilder å følge opp hendelser overfor aktører utenfor eget samarbeidsområde. Etter hvert som stadig flere virksomheter tar tjenesten i bruk, kan dette skape uforutsigbarhet i forvaltningen.
Loggkontroll som ikke skalerer for økt bruk
Når virksomheter gjør journalopplysninger tilgjengelig på tvers av virksomheter, stilles det krav til både kildevirksomheter og konsumentvirksomheter om logging, loggkontroll og loggoppfølging [20]. Selv om virksomhetene er ansvarlige etter loven, kan virksomhetene avtale oppgavefordeling. Dersom den enkelte virksomhet må sørge for løsninger og rutiner på egenhånd, kan det bli krevende, særlig for mindre virksomheter, å håndtere økt bruk.
[16] Virksomhetene gjør ulike vurderinger knyttet til hvilke dokumenttyper som faller inn under dokumentkategoriene som kan tilgjengeliggjøres, jf. kjernejournalforskriften.
[18] Helsedirektoratet planlegger å revidere kodeverk 9603 – Koder for tilgangsbegrensninger i behandlingsrettede helseregistre. Dette arbeidet bør trolig sees opp mot EHDS. Helsedirektoratet har gjennomført en innspillsrunde for å kartlegge bruk og behov når det gjelder koder for sperring, skjerming og nekting.
[19] Et samarbeidsområde er en administrativ struktur der virksomheter inngår avtale om felles infrastruktur, felles regler og prosesser for å tilgjengeliggjøre journaldokumenter.
[20] Loggkravet som beskrives i lovforslaget om endringer i bestemmelsene om taushetsplikt og tilgjengeliggjøring av pasientopplysninger (Prop. 154 L (2024-2025)), gjelder både kildevirksomheten og konsumentvirksomheten. Selv om kildevirksomheten, etter lovforslaget, ikke vil ha ansvaret for den konkrete vurderingen av om et oppslag er rettmessig, er det en forutsetning at kildevirksomheten følger opp og kontrollerer hvilke opplysninger det er foretatt oppslag i, selv om oppslaget er foretatt fra andre virksomheter. I tillegg må konsumentvirksomheter kontrollere hvilke oppslag egne ansatte har foretatt i andre virksomheters systemer. Disse to formene for loggkontroll skal utfylle hverandre.
[21] Rutinebeskrivelse – NHN: Logg, loggkontroll og loggoppfølging