Helsedirektoratet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet gjort en foreløpig evaluering av nytte og utfordringer, for videre innføring av pasientens journaldokumenter. Pasientens journaldokumenter gir innbyggere og helsepersonell mulighet til å slå opp og få tilgang til utvalgte dokumenter i andre virksomheter, der pasienten tidligere har mottatt behandling. Evalueringen omfatter hovedsakelig helseforetak som kilde, samt konsumering fra fastleger, utvalgte kommuner og helseforetak. Leveransen omfatter ikke kostnadsvurderinger.
Helseforetakene i region Sør-Øst, Vest og Nord deltar som kilde og tilgjengeliggjør sine journaldokumenter. Oslo kommune (legevakt og kommunal akutt døgnenhet), og Råde kommune (nasjonalt ankomstsenter) deltar også som kilde. Fastlegene, helseforetak, Oslo, Bodø og Stavanger kommune, samt noen mindre kommuner, har deltatt som konsumenter.
KS tilrettelegger for at kommuner kan tilgjengeliggjøre journaldokumenter. De regionale helseforetakene gjør det samme overfor avtalespesialistene.
Som del av evalueringen har Helsedirektoratet gjennomført spørreundersøkelser og intervjuer. Resultatene viser at pasientens journaldokumenter gir stor nytte for helsepersonell. Nesten 90 prosent av respondentene opplever redusert tidsbruk ved innhenting av informasjon. Ytterligere tid spares ved unngåtte prøver og undersøkelser. 70 prosent svarer at bruk av tjenesten bidrar til dette. Over 40 prosent av respondentene, og rundt 80 prosent på legevakt/KAD, mener at bruk av tjenesten har bidratt til å unngå innleggelser. Dette gir mer effektiv ressursbruk, og reduserer belastningen for pasientene. Hele 90 prosent av respondentene opplever bedre behandlingskvalitet, og nærmere 90 prosent sier at de opplever økt trygghetsfølelse i arbeidshverdagen ved bruk av tjenesten.
Evalueringen har identifisert utfordringer som kan forsinke videre innføring eller redusere nytten. Utfordringene er knyttet både til tilgjengeliggjøring og konsumering av journaldokumenter. For å håndtere utfordringene har Helsedirektoratet identifisert åtte tiltak:
- Utarbeide helsefaglig retningslinje
- Følge opp bruk av metadatastandard
- Vurdere forvaltningsprosesser og etterlevelse
- Samarbeid om loggkontroll
- Tilrettelegging og tilpasning av EPJ
- Utbredelse av eID
- Utarbeide opplæringspakker
- Forenkle avtaleinngåelse
Noen av tiltakene anbefales løst fra nasjonalt hold, eksempelvis nasjonal helsefaglig retningslinje for dokumentdeling. Andre tiltak må følges opp av ansvarlige for samarbeidsområdene [1].
Helsedirektoratet anbefaler at helseforetakene som har gjennomført utprøving, arbeider videre med innføring. KS må være pådriver for at kommuner deltar i tilrettelegging og utprøving, før innføring. De regionale helseforetakene må gjøre det samme overfor avtalespesialistene. Ambisjonene i mandatet for pasientens journaldokumenter bør legges til grunn for det videre arbeidet med å ta tjenesten i bruk. Tiltakene for å håndtere identifiserte utfordringer kan gjennomføres parallelt med tilrettelegging, utprøving og innføring.
[1] Et samarbeidsområde er en administrativ struktur der virksomheter inngår avtale om felles infrastruktur, felles regler og prosesser for å tilgjengeliggjøre journaldokumenter.