Aktørene har i fellesskap blitt enige om at pasientens journaldokumenter kan prøves ut gradvis [23]. Det er helseforetak, og Oslo kommune, som har vært først ute med å bli kilde i pasientens journaldokumenter. Fastlegekontor, noen helseforetak og et mindre antall kommuner har vært de første som har tatt tjenesten i bruk, som konsumenter.
Denne evalueringen og anbefalingen, tar hensyn til at aktørene er på ulike stadier i gjennomføringen for å ta pasientens journaldokumenter i bruk. Noen aktører har gjennomført utprøving og er i gang med innføring, mens andre aktører har kommet kortere og jobber med tilrettelegging og utprøving.
Basert på spørreundersøkelse og intervjuer, vurderer Helsedirektoratet at pasientens journaldokumenter gir stor nytte for helsepersonell som bruker tjenesten, både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Nytten kommer til uttrykk i form av frigjort tid, unngåtte prøver og undersøkelser, samt økt trygghetsfølelse. Evalueringen viser at nytten er særlig stor hos legevakt og KAD/ØHD [24], som har en større andel ukjente pasienter og pasienter som møter helsetjenesten akutt. Det er grunn til å anta at nytten vil øke ytterligere når flere konsumenter får tilgang og flere kilder tilgjengeliggjør journaldokumenter.
På bakgrunn av dette anbefaler Helsedirektoratet at helseforetakene som allerede har gjennomført utprøving, arbeider videre med innføring [25]. Helsevirksomheter i kommunene[26] må først tilrettelegge og gjøre utprøving, før videre innføring. Det samme gjelder avtalespesialistene. Ambisjonene som er beskrevet i mandatet for pasientens journaldokumenter, bør legges til grunn.
De kartlagte utfordringene, kan forsinke videre innføring eller redusere nytten, dersom de ikke blir håndtert. Helsedirektoratet har identifisert tiltak for å håndtere utfordringene.
Helsedirektoratet anbefaler at tiltakene gjennomføres, i parallell med virksomhetenes arbeid med tilrettelegging, utprøving og innføring.
[23] Jf. Beslutning i OSG om gradvis utprøving med noen foregangsaktører (Bodø, Stavanger og Oslo kommune, Helse Vest, Helse Nord, Helse Sør-Øst).
[24] Prioriteringsrekkefølgen oppdateres til å prioritere ØHD/KAD som konsument, på lik linje med legevakt.
[25] Dette gjelder ikke helseforetakene i Helse Midt, som gjør sin utprøving når Helseplattformen blir kilde.
[26] Oslo kommune har startet utprøving, men må tilrettelegge for å etterleve metadatastandarden for dokumentdeling.