Sikre mer effektiv utnyttelse av registerdata for å kunne følge utvikling i geografisk og sosial ulikhet i helse
Tiltaket omfatter:
- At samtlige helseregistre kan utlevere helsedata med informasjon om bostedsgrunnkrets på lik linje med informasjon om bostedskommune
- At helseregistrene skal kunne utlevere helsedata med informasjon om utdanning og innvandringsbakgrunn på lik linje med informasjon om alder og kjønn: Dette forutsetter at sosioøkonomiske opplysninger fra SSB enten inngår i helseregistrene eller at registrene selv kobler på denne informasjonen før helsedataene utleveres til mottaker.
- En del av tiltaket vil være å utrede om det må juridiske endringer til, samt hvilke praktiske og organisatoriske endringer et slikt tiltak vil innebære. Det vil stilles tilsvarende krav som i dag til personvern og hjemmelsgrunnlag.
Begrunnelse for tiltaket
Enklere tilgang til koblede data vil gjøre det lettere å følge utviklingen i sosiale helseforskjeller over tid og sikre bedre sammenliknbarhet gjennom felles definisjoner. Tilgang til grunnkretsinformasjon vil i tillegg gjøre det mulig å belyse geografiske forskjeller innad i kommunene og målrette forebyggende tiltak bedre.
Bedre tilgang til ferdig koblede helsedata vil redusere kostnader, ventetid og administrativ belastning ved at koblinger gjøres én gang i registrene, fremfor av hver enkelt statistikkprodusent. Dette frigjør ressurser til analyse og kunnskapsutvikling, samtidig som personvernet styrkes gjennom færre behandlingsledd og mindre spredning av personopplysninger.
Sikre bedre og mer effektiv utnyttelse av eksisterende befolkningsundersøkelser om helse og levevaner, samt styrke muligheten for å følge utvikling i grupper av befolkningen
Tiltaket omfatter:
- Legge til rette for å inkludere flere deltakere fra befolkningsgrupper som eldre og innvandrerbefolkningen i de nasjonale befolkningsundersøkelsene om helse og levevaner: Dette vil kunne gi et bedre grunnlag til å si noe om helse, livskvalitet, levevaner og sosial ulikhet i hele befolkningen.
- Sikre mer effektiv infrastruktur som ivaretar mulighet til å koble nasjonale befolkningsundersøkelser med blant annet sosioøkonomiske opplysninger fra SSB, slik at dataene kan gi bedre grunnlag for å si noe om sosial ulikhet i helse og utsatte grupper i befolkningen
Begrunnelse for tiltaket
Tiltaket vil sikre et mer representativt datagrunnlag til å følge med på utviklingen av helse og levevaner i grupper av befolkningen som tradisjonelt er underrepresentert i denne typen befolkningsundersøkelser. Å legge til rette for en mer effektiv prosess for å koble befolkningsundersøkelser til opplysninger om bakgrunnsfaktorer fra SSB, vil bidra til å kunne gi god informasjon om ulikhet i helse og levevaner. Dersom opplysninger enkelt kan hentes fra registre, vil man kunne redusere antall bakgrunnsspørsmål i befolkningsundersøkelsene og i tillegg ha mer pålitelig informasjon sammenliknet med å belage seg på mer usikker selvrapportert informasjon.
Sikre at gjennomføringen av fylkeshelseundersøkelser (FHUS) gjøres på en måte som gir sammenliknbare tall på tvers av geografiske nivåer
Tiltaket omfatter:
- Gjennomføringen av fylkeshelseundersøkelser (FHUS) bør skje på en måte som gjør det mulig å sammenlikne tall på tvers av fylker og med landsnivå.
- Tiltak som bidrar til sammenliknbarhet mellom fylker:
- Sikre at det er en fast kjernemodul som alle gjennomfører og at det enkelte fylke kun kan velge å inkludere eventuelle tilleggsmoduler: Dette vil sikre sammenliknbare spørsmål på tvers av fylkene.
- Jevnlig gjennomføring i fylkene, for eksempel at fylkene gjennomfører i løpet av en gitt periode: Dette vil sikre sammenliknbarhet på tvers av fylkene fordi undersøkelsene gjennomføres i et avgrenset tidsrom.
- Tiltak som bidrar til sammenliknbarhet med landstall:
- At samtlige fylker gjennomfører FHUS i en avgrenset tidsperiode vil kunne gi et representativt landstall å sammenlikne fylkestallene med: Sammenliknbarheten forutsetter at fylkene benytter seg av en fast kjernemodul.
- Et alternativ som også kan gi representative landstall er å bruke landstall fra den nasjonale folkehelseundersøkelsen (NHUS) der det er mulig. Dette forutsetter lik spørsmålsstilling på enkelte kjernespørsmål i NHUS og FHUS for temaområder som inngår i begge undersøkelsene.
- Styrke nasjonale myndigheters mulighet for å legge til rette for at gjennomføringen av FHUS kan skje på en måte som gir sammenliknbare tall mellom fylkene og med landsnivå
- Tiltak som bidrar til sammenliknbarhet mellom fylker:
Begrunnelse for tiltaket
For å ta i bruk eksisterende data for fylker og kommuner i folkehelsearbeidet er det en fordel å kunne sammenlikne regionale og lokale tall med landsnivå. Ved å ha et representativt tall for landsnivå kan statistikk fra FHUS presenteres i folkehelseprofiler og statistikkbanken Folkehelsestatistikk. Revidert folkehelselov (lovdata.no) legger opp til en regularitet i gjennomføringen av FHUS, men det er utfordrende å gjennomføre fordi det per i dag er uforutsigbar finansiering.
En kjernemodul i FHUS med faste spørsmål vil kunne gi bedre sammenliknbarhet mellom fylker.
Tilgjengeliggjøre statistikk på levekårssonenivå enkelt og kostnadsfritt for kommunene på samme måte som statistikk på kommunenivå
Tiltaket omfatter:
- Sikre kontinuitet og prioritere arbeidet med å tilgjengeliggjøre statistikk på levekårssonenivå i Helsedirektoratets statistikkbank Folkehelsestatistikk
- Etterstrebe at samtlige av de sentrale helseregistrene får på plass infrastruktur som muliggjør utlevering av data på grunnkretsnivå: Dette er forutsetning for å kunne tilgjengeliggjøre statistikk på levekårssonenivå. Kommunalt pasient- og brukerregister, Norsk pasientregister, SYSVAK og Legemiddelregisteret har i dag ikke mulighet til å tilgjengeliggjøre grunnlagstall på grunnkretsnivå, og dermed ikke mulig å tilgjengeliggjør på levekårssoner. En del av tiltaket vil være å utrede om det må juridiske endringer til. Det vil stilles tilsvarende krav som i dag til personvern og hjemmelsgrunnlag.
Begrunnelse for tiltaket
Statistikk på lavere geografisk nivå enn kommune anses som et viktig bidrag (regjeringen.no) for å understøtte kommunene i deres folkehelsearbeid og samfunnsplanlegging generelt. Ett enkelt kommunetall kan dekke over store områdeforskjeller innad i kommunen. Statistikk på sonenivå vil dermed kunne gi et mer nyansert bilde på utfordringer og ressurser i kommunen, og vil bidra til
- et bedre datagrunnlag til kommunene i deres oversiktsarbeid (jfr. folkehelseloven §5)
- kunnskap om geografiske og sosiale forskjeller innad i kommunene
- å målrette kommunens innsats og prioritere nye tiltak i kommunene
- kunnskap om levekår i forbindelse med områdesatsinger
Levekårssoner er i ferd med å etableres som et nytt geografisk nivå. I arbeidet med å etablere levekårssonene har kommunene bidratt, og det er en forventing blant kommunene at folkehelsestatistikk på levekårssonenivå fremover tilgjengeliggjøres på lik linje med statistikk på kommunenivå. Geografiske forskjeller i helse innad i kommunene vil kunne belyses bedre hvis helseregistrene kan utlevere statistikk på grunnkretsnivå. Dette vil gjøre det mulig å presentere helsestatistikk på levekårssonenivå.
Styrke nasjonal koordinering og verktøystøtte for et mer systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid i kommunene
Tiltaket omfatter:
- Tydeliggjøre og styrke Helsedirektoratets rolle som nasjonal koordinerende enhet
- Koordinere og samordne støtte fra sentrale aktører til kommuner og fylkeskommuner
- Utrede og utvikle nasjonale minimumsstandarder for kommunenes oversiktsarbeid
- Utvikle digitale verktøy som forenkler innhenting, sammenstilling og oppdatering av folkehelseoversikt
- Videreutvikle samarbeidsmodeller på tvers av sektorer og legge til rette for partnerskap med privat, frivillig og ideell sektor
- Styrke bruk av helsekonsekvensutredninger i planlegging og beslutning
- Tilgjengeliggjøre effektive tiltak på folkehelseområdet
Begrunnelse for tiltaket
Nasjonalt tilsyn fra 2024 (helsetilsynet.no) viser at kvaliteten i kommunenes oversiktsarbeid ofte er utilstrekkelig og varierende, og at identifiserte folkehelseutfordringer i begrenset grad følges opp i planverk og tiltak. Samtidig er ansvaret for støtte til kommunene fragmentert og delt mellom flere nasjonale og regionale aktører, noe som skaper uklarhet og manglende samordning.
Ved å kombinere tydelig nasjonal koordinering med utvikling av felles standarder og digitale verktøy, kan man styrke både kvaliteten og bruken av kunnskapsgrunnlaget. Dette vil bidra til å gjøre folkehelsearbeidet mindre ressurskrevende og mer treffsikkert, ved at kommunene bruker mindre tid på innhenting av data og mer tid på analyse, prioritering og oppfølging av tiltak.
Tiltaket vil også bidra til bedre sammenheng mellom nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, redusere forskjeller i kapasitet og kvalitet mellom kommuner, og legge til rette for et mer helhetlig, systematisk og langsiktig folkehelsearbeid i tråd med folkehelselovens formål.
Styrke oppfølgingen av det nasjonale systematiske folkehelsearbeidet ved å etablere et system for monitorering (internkontroll) og oppfølging av den nasjonale folkehelsepolitikken
Tiltaket omfatter:
- Utvikle prosess- og måle indikatorer for å følge opp det nasjonale folkehelsearbeidet
- Presisere og lage et system for å følge opp kravene i utredningsinstruksen som går på helse og fordeling utenfor helsesektoren
- Evaluering av store nasjonale folkehelsetiltak
Begrunnelse for tiltaket
Oppfølgingen av folkehelsepolitikken i dag varierer mellom sektorer og forvaltningsnivåer, og kan synes å være i liten grad systematisert. Et system for monitorering kan bidra til økt måloppnåelse og tydeliggjøring av tiltak som er effektfulle. Et helhetlig, monitorering- og oppfølgingssystem, kombinert med likelydende oppdrag til relevante sektorer, kan bidra til tydeligere ansvarliggjøring, bedre samordning og felles retning i arbeidet. Samtidig kan det styrke etterlevelsen av krav til å vurdere helse- og fordelingsvirkninger i beslutninger utenfor helsesektoren blant annet gjennom økt bruk av helsekonsekvensutredninger gjennom utredningsinstruksen. Samlet sett kan dette gi økt legitimitet til folkehelsepolitikken og bedre sammenheng mellom nasjonale mål og lokal gjennomføring.