Kapittel 2.1 Tobakk

Røyking er en av de største, påvirkbare risikofaktorene for sykdomsbyrde i Norge (fhi.no), både blant menn og kvinner. Om lag 95 000 krefttilfeller kan unngås i perioden 2016–2045 dersom røyking var helt eliminert fra 2016. Dette tilsvarer omtrent 20 prosent av de forventede tilfellene for de aktuelle krefttypene.[1] For å snu trenden med røykerelatert kreft raskest mulig, peker Kreftregisteret på at flere 50- og 60-åringer må slutte å røyke.[2] Nedgangen i røyking går sakte blant de eldste, altså den aldersgruppen som har størst risiko for å bli rammet av røykerelaterte sykdommer.[3]

Det er en høy andel som fortsatt røyker i de eldre aldersgruppene. 12 prosent i aldersgruppene 45-54 og 55-64 år røyker daglig, ifølge Statistikkbanken (ssb.no). Det er store sosiale forskjeller i tobakksbruk [4] og en høy andel unge rekrutteres til tobakk- og nikotinbruk. Tall fra SSB (ssb.no) viser blant annet at snusbruk er det mest brukte nikotinproduktet blant unge (i 2025 brukte 30 prosent av 16–24-åringene snus daglig eller av og til). Det er en økning i av-og-til røyking blant unge (21 prosent av 16–24 åringer i 2025), samtidig som bruken av e-sigaretter har økt betydelig de siste årene, særlig blant jenter 16-24 år (14 prosent oppga daglig eller av-og-til-bruk i 2025).

Unge eksponeres for et stort omfang av tobakks- og nikotinrelatert innhold i sosiale medier, og det kan her være krevende å skille betalt markedsføring fra ubetalt innhold. Ungdommer oppgir også at de opplever det som enkelt å skaffe nikotinprodukter som vape via sosiale medier.[5] 

Samtidig oppgir norske ungdommer at tradisjonelle sigaretter er lettere tilgjengelig enn det ungdom i andre europeiske land opplever (fhi.no). Det kan tyde på at den totale tilgjengeligheten på tobakks- og nikotinprodukter er relativt god for norsk ungdom.