Helsetrusler må behandles som et kjerneområde i folkehelsepolitikken. De kan ikke avgrenses til beredskap og håndtering av akutte kriser. Både generelt folkehelsearbeid og målrettede folkehelsetiltak rettet mot konkrete trusler er nødvendig for å redusere risiko, styrke mestringsevne og begrense konsekvensene når alvorlige hendelser oppstår.
Det generelle folkehelsearbeidet bygger grunnleggende motstandskraft i befolkningen. Lav sykdomsbyrde, god psykisk og fysisk helse og mindre sosial ulikhet i helse, gjør samfunnet mindre sårbart for helsetrusler som pandemier, miljøhendelser og andre alvorlige påkjenninger. Dette gir bedre mestring i befolkningen og reduserer belastningen på helsetjenesten i kriser. Samtidig er det behov for tydelige folkehelsetiltak rettet direkte mot de identifiserte helsetruslene. Tiltak knyttet til kunnskap, øving, samvirke og risikokommunikasjon bidrar til å redusere konsekvenser av sjeldne, men alvorlige hendelser. Slik styrkes både befolkningens trygghet og samfunnets samlede tåleevne.
Effektive tiltak mot helsetrusler forutsetter tett tverrsektorielt samarbeid. Helsemyndighetene kan ikke lykkes alene. Kommuner, andre sektormyndigheter, frivillig sektor, næringslivet og aktører innenfor sivil‑militært samarbeid har alle viktige roller i forebygging, beredskap og håndtering av helsetrusler. Frivillige organisasjoner bidrar til å nå utsatte grupper, bygge tillit og styrke lokalsamfunn. Næringslivet spiller en sentral rolle gjennom forsyningssikkerhet, innovasjon og teknologiutvikling. Sivil‑militært samarbeid er særlig relevant ved alvorlige, sammensatte hendelser der kapasitet, logistikk og samvirke på tvers av sektorer er avgjørende.
Beredskap er en integrert del av folkehelsearbeidet og av folkehelselovens formål. Tiltakene i dette dokumentet bygger på en forståelse av at forebygging, folkehelse, beredskap og krisehåndtering må sees i sammenheng. Arbeid med tillit, helsekompetanse, samordnet kommunikasjon og stabile samarbeidsstrukturer mellom kriser er en forutsetning for at konkrete tiltak skal ha ønsket effekt når helsetrusler inntreffer.
Tiltak som er i prosess og må videreføres
Arbeidet må ses i sammenheng med tiltak og omtale i helseberedskapsmeldingen, Meld. St. 5 (2023– 2024), og forslag til nye tiltak i folkehelsemeldingen avgrenses mot tiltak som er ivaretatt i oppfølgingen av helseberedskapsmeldingen eller i andre tilgrensende løp, for eksempel utvalgsstrukturen for de særskilte risikoområder som er etablert:
- Sammensatte trusler og krig
- Digital sikkerhet
- Forsyningssikkerhet
- Pandemi og smittsomme sykdommer
- Trygg vannforsyning
- Atomhendelser som truer liv og helse
Helse- og omsorgsdepartementet legger i sin Risiko- og sårbarhetsanalyse for helse- og omsorgssektoren (sektor-ROS) til grunn de seks prioriterte risiko- og sårbarhetsområdene som ble fremhevet i Helseberedskapsmeldingen (2023). Klima ble ikke skilt ut som et eget risikoområde, men meldingen viste til at klimaendringer har alvorlige konsekvenser også for helse- og omsorgssektoren. Det ble slått fast at arbeidet med helseberedskap må omfatte hendelser og konsekvenser av klimaendringer både i det strategiske arbeidet i Helseberedskapsrådet og i utvalgene på etatsnivå, samt lokalt i kommuner og helse- og omsorgstjenesten. Det er mange pågående tiltak som vil bidra til å håndtere utfordringene, og som det er viktig at prioriteres og implementeres. Vi avgrenser oss her mot pågående arbeid:
- Revisjon av helseberedskapsloven og smittevernloven
- Oppfølging og evaluering av tiltak i den kommende nasjonale handlingsplanen for antimikrobiell resistens og smittevern i humansektoren
- Ferdigstille ny pandemiplan
- Fortsette arbeidet med å lage et helthetlig system for infeksjonsovervåking. Gjennom bedre systemer for epidemietterretning (herunder for tilsiktet spredning av smittestoffer) og bruk av helseregistrene er målet å tilby alle som arbeider i smittevernet i kommuner, sykehus og i statlige etater gode og rettidige oversikter om spredningen av smittsomme sykdommer
- Folkehelseinstituttet bygger opp PandemiNett, et nettverk av norske forskningsinstitusjoner og forskningsgrupper som kan bidra til pandemirelevant forskning før og under kriser. FHI leder også flere arbeidsgrupper innen det europeiske pandemiforskningsnettverket Be Ready
- CBRNE-strategien
- Implementere «Veikart mot en bærekraftig, lavutslipps og klimatilpasset helse- og omsorgstjeneste».
- Arbeid med nasjonal klimasårbarhetsanalyse under ledelse av Miljødirektoratet
- Myndighetens generelle arbeid med legemiddelberedskap og forsyningssikkerhet
- Myndighetens arbeidet med å sikre tilgang til medisinske mottiltak som vaksiner og smittevernutstyr
- Evalueringsrapporten fra Public Health Emergency Preparedness Assessment (PHEPA) 2025/ En nylig gjennomgang (Public Health Emergency Preparedness Assesment) av norsk helseberedskap gjennomført av det europeiske smittevernbyrået (ECDC).
- Oppfølging av strategi for seksuell helse (Strategi for seksuell helse (regjeringen.no)).
- Revisjon og oppfølging av nasjonal strategi mot hepatitter
Områder der tiltak må vurderes tverrsektorielt
I lys av avgrensingen i oppdraget om kun å foreslå tiltak som kan iverksettes i egen sektor, foreslås ingen tiltak på områder der andre myndigheter har et hovedansvar. Helsedirektoratet vurderer at tiltak på disse områdene er viktig, men dette bør vurderes i samarbeid med og i regi av andre myndigheter med hovedansvar. Det fører blant annet til at leveransen ikke inneholder tiltak knyttet til utfordringer med vannforsyning, miljøgifter, støy og luftkvalitet. Se vedlegg for beskrivelse av metode og prosess, herunder for involvering av andre helsemyndigheter i oppdraget.
Eksempler på tiltak som kan vurderes nærmere er ytterligere strategisk samarbeid på myndighetsnivå og tverrsektoriell samordning ut mot kommunene. Tverrsektorielt samarbeid er avgjørende for folkehelsearbeidet, og det er derfor viktig at det etableres godt forankrede samarbeidsstrukturer som ivaretar både helsetrusler og risikofaktorer i miljøet.