I Helsedirektoratets innspill til tiltak for bedre folkehelse har direktoratet avgrenset innspillet til følgende hoveområder: levevaner og ikke-smittsomme sykdommer (kapittel 2), helsetrusler og miljøfaktorer (kapittel 3), og utfordringer i selve folkehelsearbeidet (kapittel 4).
Det betyr ikke at andre tema – som utfordringer knyttet til barn og unges helse, en aldrende befolkning, psykisk helse og livskvalitet – ikke er viktig. Men dette er områder som er godt ivaretatt i pågående strategier og nasjonale satsinger slik som Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn, Meld. St. 23 (2023–2033) Opptrappingsplan psykisk helse, Meld. St. 5 (2024–2025) Forebyggings- og behandlingsreformen på rusfeltet, Meld. St. 24 (2022–2023) Felleskap og meistring. Bu trygt heime og Nasjonal livskvalitetsstrategi – fra måling til politikkutforming 2025–2030.
Myndighetssamarbeid om forebygging av ikke-smittsomme sykdommer
Norge leder det EU-finansierte myndighetssamarbeidet Joint Action on Prevention of Non-Communicable Diseases, JA PreventNCD – et ambisiøst, fireårig prosjekt som forener 25 land og over 100 partnere i en felles innsats for å styrke forebygging av NCDer i Europa. JA PreventNCD har som overordnet mål å redusere sykdomsbyrden knyttet til ikke-smittsomme sykdommer og felles risikofaktorer. Gjennom en helhetlig tilnærming støttes medlemslandene i EU, samt Norge og Island, i arbeidet med å forebygge sykdom og fremme helse – samtidig som er det et mål å redusere sosiale helseforskjeller. JA PreventNCDs felles ambisjon er å etablere bærekraftige strukturer for forebygging av ikke-smittsomme sykdommer, som gir helseeffekt både på kort og lang sikt – for nåværende og kommende generasjoner. Gjennom dette arbeidet har Norge både utviklet nye tiltak, delt erfaringer med land i EU og fått ta del i andre lands erfaringer. Dette gjenspeiles i flere av de foreslåtte tiltakene.
EU-kommisjonens nye satsing The Safe Hearts Plan, som ble lansert i desember 2025, vil bygge på arbeider og resultater fra JA PreventNCD. The Safe Hearts Plan (health.ec.europa.eu) er en helhetlig plan for å redusere dødsfall og sykdom fra hjerte- og karsykdommer. Planen vektlegger forebygging, og skal styrke befolkningens mulighet til å ivareta egen helse gjennom en livslang og persontilpasset tilnærming til egen helse. Dette skal gjøres blant annet gjennom arbeid med risikofaktorene alkohol, tobakk, kosthold og fysisk aktivitet, og bygge på erfaringer og resultater fra JA PreventNCD.
I denne leveransen foreslår vi 28 tiltak som retter seg mot det vi anser å være aktuelle folkehelseutfordringer. Her følger en kort oversikt over tiltakene, i kapittel 2-4 gis en videre utdyping og begrunnelse for hvert tiltak. Tiltakene presenteres ikke i prioritert rekkefølge, men i forordet peker vi på enkelte tiltak som vi mener vil ha særlig stor effekt.
Levevaner
- Øke særavgifter på tobakk, øke skatter og avgifter på alkoholholdig drikk og innføre gradering av avgift på sukkerholdig drikke
- Styrke og systematisere kort intervensjon (brief intervention) i primærhelsetjenesten for fysisk aktivitet og alkoholvaner
- Innføre nasjonalt program for røykeslutt
- Innføre forbud mot salg av tobakk og nikotin til personer under 21 år
- Innføre krav til merking av helseinformasjon på alkoholholdig drikk
- Beskytte, fremme og støtte amming i tråd med WHOs anbefalinger
- Styrke reguleringen av offentlige matinnkjøp
- Styrke behandlingstilbudet til personer med overvekt og fedme
- Iverksette en nasjonal kraftsamling for fysisk aktivitet. Etablering av tverrsektorielt utviklingsprogram om gå- og aktivitetsvennlige nærmiljøer
- Videreutvikle og gjennomføre kampanjer og kommunikasjonsarbeid (kosthold og fysisk aktivitet)
Helsetrusler og miljøfaktorer
- Styrke kommunene i deres arbeid med helse- og omsorgsberedskap
- Styrke internasjonal samordning: EU-WHO-NATO-Norden
- EU/NATO-læring og implementering (øvelser, standarder og samvirke)
- Styrke pandemiberedskap som internasjonal folkehelsekapasitet (IHR, pandemiavtale, PBAS)
- Utarbeide informasjon om antimikrobiell resistens til befolkningen og forskrivere
- Sikre god overvåking av infeksjonssykdommer, inkludert nye, ukjente agens
- Styrke vaksinasjonsarbeidet
- Etablere varig satsing på helsekompetanse og infodemi-håndtering som del av ordinært folkehelsearbeid
- Etablere en nasjonal beredskapssatsing med befolkningsrettede tiltak og tiltak i lokalsamfunnet for å styrke befolkningens psykologiske motstandskraft
- Integrere klimaperspektivet systematisk i helseberedskapsarbeidet og folkehelsearbeidet
- Utarbeide en nasjonal inneklimastrategi
- Sikre bedre data om skader og ulykker
Det systematiske folkehelsearbeidet
- Sikre mer effektiv utnyttelse av registerdata for å kunne følge utvikling i geografisk og sosial ulikhet i helse
- Sikre bedre og mer effektiv utnyttelse av eksisterende befolkningsundersøkelser om helse og levevaner, samt styrke muligheten for å følge utvikling i grupper av befolkningen
- Sikre at gjennomføring av fylkeshelseundersøkelser (FHUS) gjøres på en måte som gir sammenlignbare tall på tvers av geografiske nivåer
- Tilgjengeliggjøre statistikk på levekårssonenivå enkelt og kostnadsfritt for kommunen på samme måte som statistikk på kommunenivå
- Styrke nasjonal koordinering og verktøystøtte for et mer systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid
Styrke oppfølgingen av det nasjonale systematiske folkehelsearbeidet ved å etablere et system for monitorering (internkontroll) og oppfølging av den nasjonale folkehelsepolitikken.