Kapittel 4.6 Internasjonalt arbeid og bruk i andre land

Europeiske legemiddelmyndigheter (EMA)

Legemidler som markedsføres i Norge skal merkes i samsvar med anbefalinger fra EMA og effekten av spesifikke farmakogener eller anbefalinger om farmakogenetisk testing inkluderes i produktinformasjonen.

EMA har anbefalinger om genetisk testing i produktinformasjonen for 159 legemidler, inkludert:

• 93 legemidler har krav om testing
• 3 legemidler har anbefaling om testing
• 43 legemidler har informasjon om farmakogenetiske forhold med klinisk relevans
• 19 legemidler har informativ informasjon om farmakogenetiske forhold.

De fleste legemidler med anbefaling om farmakogenetisk testing er spesialiserte medisiner brukt til behandling av alvorlige, ofte kroniske tilstander. For eksempel benyttes 67 av 93 legemidler innen kreftbehandling, og ordineres hovedsakelig i spesialisthelsetjenesten.

Food and Drug Administration (US, FDA)

FDA stiller krav til merkingen av legemidler og medisinsk utstyr som skal markedsføres. Dette inkluderer krav til informasjon om farmakogenetisk testing.

FDA bruker "boxed warnings" for å merke legemidler med informasjon om mulig alvorlige bivirkninger. I dag har 11 legemidler "boxed warning" med informasjon om farmakogenetisk testing. I tillegg oppgir FDA 62 legemidler hvor pasientens genotype påvirker sikkerhet eller respons av legemiddelbehandling og 21 legemidler hvor genotype mulig kan påvirke legemiddelbehandlingen.

Sverige

Det finnes ingen nasjonale retningslinjer for farmakogenetisk testing i Sverige og bruken er begrenset (under 1 000 CYP-tester/år i Stockholmsområdet, personlig meddelelse). Det er ikke tilgjengelig landsstatistikk for bruk av slike tester. Janusmed (en interaksjonsdatabase driftet av Region Stockholms läkemedelskommitté) arbeider pr april 2024 med en utredning og idébeskrivelse for å kunne inkludere farmakogenetisk informasjon i denne interaksjonsdatabasen.

Finland

Finland har siden januar 2022 erstattet individuelle farmakogenetiske analyser med et genpanel - B-PGX-D-gentesten [26]. Den består av 12 av de vanligste klinisk signifikante genene som påvirker legemiddelbehandlinger og deres varianter [27]. Utvelgelsen av disse har tatt hensyn til internasjonale behandlingsanbefalinger, oppsummeringer av legemidler, materiale for risikohåndtering, offisielle anbefalinger og forekomsten av mutasjoner i ulike populasjoner.

For å hjelpe rekvirenten med å tolke resultatene av det farmakogenetiske panelet, er det utviklet farmakogenetikkveiledning som inneholder legemiddelspesifikke doseringsanbefalinger, samt tilleggsinformasjon om effekten av genetikk på effektiviteten og sikkerheten til legemiddelbehandlingen [28].

Storbritannia

National Health Service (NHS) har i dag ikke implementert farmakogenetisk analyse i rutinebehandling i primærhelsetjenesten, og tilgjengeligheten av farmakogenetisk testing på tvers av ulike deler av NHS varierer. Enkelte farmakogenetiske analyser tilbys hovedsakelig i spesialisthelsetjenesten, for eksempel ved oppstart av abacavir-behandling ved HIV-infeksjon.

Farmakogenetikk er i dag omfattet av NHS' strategi for genombasert medisin (2022), med ambisjoner om at Storbritannia skal være verdensledende innen genombasert medisin [29]. Et mål er at farmakogenetisk informasjon er integrert i klinisk praksis innen ett til tre år fra 2022.

En rapport fra Royal College of Physicians og British Pharmacological Society anbefaler en rekke tiltak for implementering av farmakogenetikk i britisk helsevesen, inkludert tiltak som skal bidra til lik tilgang til farmakogenetisk testing, uavhengig av etnisitet, bosted, økonomi og omsorgsnivå [30]. Blant rapportens hovedanbefalinger er:

• Implementering av farmakogenetisk testing bør skje både i primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og i spesialiserte sentere.
• Implementeringen i NHS bør være gradvis og iterativ.
• Nasjonal finansiering for å unngå ulikheter i tilgjengelighet, basert på bosted, omsorgsnivå, og liknende.
• Farmakogenomiske tjenester bør være gjenstand for kontinuerlig evaluering, inkludert revisjon, forskning og pasientinvolvering for å sikre kontinuerlig forbedring av tjenesten
• Finansiering for farmakogenomisk forskning bør gjøres tilgjengelig for å identifisere nye gen-legemiddel-par, vurdere offentlige helsemessige fordeler og forstå pasientrelaterte spørsmål som oppfatninger, aksept og tilgang.
• Implementeringen av farmakogenomikk bør ledsages av klar kommunikasjon med pasientorganisasjoner, publikum og media. Pasienter og publikum bør være aktivt involvert i tjenestedesign for NHS.

NICE guidelines gir evidensbasert veiledning for helsetjenesten i England og Wales. I en anbefaling fra juli 2024 foreslår NICE gentesting for CYP2C19 ved oppstart av klopidogrel etter hjerneslag eller blodpropp [31]. NICE samarbeider nå med NHS England om en nasjonal pilot for implementering av anbefalingene. Piloten går fra oktober 2024 til april 2025.

Nederland

I prinsippet kan alle pasienter få utført en farmakogenetisk analyse, så fremt det er konsensus om et medisinsk behov. I primærhelsetjenesten kan tester refunderes via obligatorisk helseforsikring. Genetisk testing er imidlertid mest vanlig i spesialisthelsetjenesten, og spesielt innen onkologi.

Et pilot-prosjekt pågår nasjonalt i førstelinjepsykiatri, for å evaluere effekten av farmakogenetisk testing i klinisk praksis. Prospektiv testing med ekstensive genpaneler er foreløpig ikke en offisielt anbefalt helsepolitikk.

Spesielt for Nederland er en liste over farmakogenetiske profiler som brukes som klinisk beslutningsstøtte/optimalisering av farmakoterapi. Denne brukes av farmasøyter i Nederland, også i primærhelsetjenesten. Det er også utviklet såkalte "farmakogenetiske pass" som kan fremvises i apotek eller til behandler.

Andre internasjonale samarbeid og retningslinjer

Clinical Pharmacogenetics Implementation Consortium (CPIC) utvikler retningslinjer med anbefalinger om klinisk anvendelse av farmakogenetisk informasjon. Utgangspunktet for retningslinjene er at genetisk informasjon, inkludert informasjon om farmakogenetikk, blir mer utbredt, og at denne type informasjon ofte vil foreligge når et legemiddel forskrives. Retningslinjene gir derfor anbefalinger om hvordan tilgjengelig genetisk informasjon kan benyttes for å optimalisere legemiddelbehandling. Retningslinjene tar derimot ikke stilling til hvorvidt denne type test bør bestilles. Kost-nyttevurderinger må utføres i en nasjonal kontekst.

I dag inneholder CPIC-guidelines retningslinjer for bruk for 519 individuelle gen-legemiddelpar, fordelt på 26 grupperinger.

Dutch Pharmacogenetics Working Group (DPWG) utvikler farmakogenetikkbaserte terapeutiske (dose)anbefalinger og bistår forskrivere og farmasøyter ved å integrere anbefalingene i datastyrte systemer for reseptbelagte legemidler og automatisert medisinovervåking.

DPWG er etablert og finansiert av Royal Dutch Pharmacist's Association (KNMP). DPWG er tverrfaglig og inkluderer kliniske farmasøyter, leger, kliniske farmakologer, kliniske kjemikere, epidemiologer og toksikologer.

PharmGKB samler data om farmakogenetiske interaksjoner fra selekterte kilder som CPIC, DPWG, m.fl.

U-PGx er et EU-finansiert prosjekt under Horizon 2020-programmet som har som mål å undersøke egnetheten, helseeffekten og kost-nytteverdien av farmakogenetisk testing med hensyn til mangfoldet av helsesystemer og innbyggere i Europa.