Implementering vs. kvalitetsforbedring

Implementeringsvitenskapen og forbedringsvitenskapen er to ulike tilnærminger og kunnskapsområder som har mye til felles, med et felles overordnet mål: å forstå og forklare hvordan helse- og omsorgstjenester kan forbedres for å gi bedre helseutfall for pasienter og befolkning (Leeman et al., 2021; Nilsen et al., 2022).

Glasziou et al. (2011) beskriver forskjellen mellom de to områdene som henholdsvis «å gjøre det rette» — å ta i bruk kunnskapsbasert praksis (implementering) — og «å gjøre ting på rett måte» — å sikre at praksis gjennomføres effektivt, grundig og trygt (forbedring).

Utgangspunktet er dermed forskjellig: Forbedringsvitenskap tar utgangspunkt i et identifisert behov eller en mulighet for å heve kvaliteten, mens implementeringsvitenskap tar utgangspunkt i at eksisterende praksis ikke er tilstrekkelig kunnskapsbasert (Nilsen et al., 2022).

Selv om begge fagområdene er nødvendige i helse- og omsorgstjenestene, er det i dag flere klinikere som har kunnskap om forbedringsarbeid enn om implementering. Forbedringsvitenskap er oftere en del av utdanning og brukes hyppigere av helsepersonell som arbeider med tjenesteutvikling. Implementeringsvitenskapen er derimot mindre kjent. Kurs og litteratur innen kunnskapsbasert praksis har ofte hovedfokus på kritisk vurdering av forskningslitteratur, snarere enn på hvordan implementere og anvende den i praksis (Nilsen et al., 2022).

I praksis er det behov for kunnskap om begge disse områdene, og utfordringer i tjenestene kan ofte omfatte elementer fra både forbedring og implementering. For eksempel kan lange ventelister i spesialisthelsetjenesten både skyldes manglende bruk av kunnskapsbasert praksis og utfordringer knyttet til arbeidsprosesser.

For mer om forbedringsarbeid se: