Et flertall på Stortinget vedtok i Innst. 296 L (2019–2020) endringer i bioteknologiloven utover det som opprinnelig var foreslått i Prop. 34 L (2019–2020). Konsekvensen av disse endringene var ikke utredet fullt ut i forkant.
2.3.1 Endringene i bioteknologilovens bestemmelser om PGD
Endringene i bioteknologiloven om PGD vedtatt 26. mai 2020:
- Ikke lenger krav om at søknader om preimplantasjonsdiagnostikk skal behandles av en nemnd, og PGD-nemnda ble lagt ned 1. juli 2020.
- Føringene til PGD-nemnda fastsatt i bioteknologiloven § 2A-4 om behandling av søknader om preimplantasjonsdiagnostikk ble opphevet.
- Tilbudet om PGD skulle etableres i Norge, og § 2A-6 om behandling i utlandet ble opphevet.
- Enslige kvinner kan få tilbud om PGD.
2.3.2 Konsekvenser av Stortingets vedtak om å avvikle PGD-nemnda
Ettersom det ikke lenger er PGD-nemnda som beslutter om kvinnen eller paret kan tilbys PGD, er det godkjente virksomheter i spesialisthelsetjenesten som skal vurdere om vilkårene for PGD er oppfylt. Ifølge brev til helsetjenesten 19. juni 2020 med orientering om endringer i bioteknologiloven[38] fra Helse- og omsorgsdepartementet skal virksomheten ta utgangspunkt i PGD-nemndas praksis. Virksomhetene som skal tilby PGD, må ha godkjenning etter bioteknologiloven § 2A-5.
Departementet har i brevet til helsetjenesten vist til at Stortinget har bedt om en gjennomgang av vilkårene for PGD. Det framgår at departementet vil følge opp vedtaket fra Stortinget og komme tilbake med eventuelle forslag til endrede vilkår for tilbud om PGD.
I brevet har Helse- og omsorgsdepartementet uttalt:
"Virksomheten som tilbyr PGD må vurdere om vilkårene i bioteknologiloven er oppfylt slik at PGD kan tilbys. I den forbindelse skal virksomheten ta utgangspunkt i PGD-nemndas praksis. Denne vurderingen vil også henge tett sammen med vurderingene etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 2 […]. Dersom paret eller kvinnen mener at en beslutning om å ikke tilby preimplantasjonsdiagnostikk er et brudd på retten til nødvendig helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b, kan det klages til fylkesmannen etter lovens § 7-2. I klagesaken må fylkesmannen også vurdere om avslaget er i samsvar med bioteknologiloven[39]."
Fra 1. juli 2020 har St. Olavs hospital og Oslo universitetssykehus godkjenning etter § 2A-5 for å utrede kvinner og par som ønsker behandling med PGD, og vurdere om vilkår for å få behandling er oppfylt. I april 2021 ble St. Olavs hospital også godkjent for å tilby behandling med PGD. Oslo universitetssykehus søkte om og fikk godkjenning som omfatter behandling med PGD i desember 2021. St. Olavs hospital og Oslo universitetssykehus har i tillegg sendt felles søknad om godkjenning som flerregional behandlingstjeneste for PGD.
Et sykehus i utlandet har inntil videre fått oppgaven med å utføre de genetiske undersøkelsene av prøve (biopsi) fra blastocyst (embryo som er dyrket i ca. fem dager).
Fotnoter
[39] Av Ot. prp. nr. 26 (2006–2007) pkt. 4.10 framgår at man mente at PGD ikke var omfattet av begrepet retten til nødvendig helsehjelp. PGD-nemnda skulle vurdere kost-nytte etter § 2A-4 fjerde ledd. Det framgår av Ot. prp. nr. 26 (2006–2007) at Kriteriene for rett til nødvendig helsehjelp er at pasienten har et visst prognosetap når det gjelder livslengde og livskvalitet dersom helsehjelpen utsettes, at pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen og at de forventede kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt. Når det gjelder PGD for å utelukke alvorlig, arvelig sykdom hos kommende barn, foreligger det ingen pasient. Helsehjelpen innebærer således ikke behandling av en pasient med nedsatt livslengde og livskvalitet, men har som formål å forhindre alvorlig sykdom hos et kommende barn. Departementet mente etter dette at PGD ikke omfattes av begrepet rett til nødvendig helsehjelp.