Kjemisk sett er forskjellen på omega-3-fettsyrer og omega-6-fettsyrer definert ut fra hvor i fettsyren dobbeltbindingen er plassert.
Både omega-3 (alfa-linolensyre) og omega-6 (linolsyre) er viktige for normal kroppsfunksjon. De inngår blant annet i cellemembraner og øker deres fleksibilitet, og de fungerer som forstadier for signalstoffer (eikosanoider) og forbindelser som er med på å regulere inflammasjon (betennelse) og immunforsvar, blodtrykk, koagulasjon m.m. Videre spiller de en rolle i vekst av nerveceller og interaksjon mellom nerveceller, regulering av genuttrykk samt celledifferensiering og cellevekst (2).
De lange, flerumettede omega-3-fettsyrene (EPA og DHA), som vi finner i fisk (og tran) eller alger, er ikke essensielle i seg selv, men de kan likevel ha positive fysiologiske effekter. Gravide som spiser lite fet fisk og sjømat bør ta tilskudd av DHA i form av tran, algeolje eller andre omega-3-tilskudd (les mer på Helsenorge.no). DHA er viktig for utvikling av sentralnervesystemet, og ser ut til å være gunstig med tanke på å forebygge for tidlig fødsel, dødfødsel og lav fødselsvekt, muligens også for kognitiv utvikling.
Det har i mange år vært mye oppmerksomhet på omega-3-fettsyrer for forebygging av hjerte- og karsykdom. At også høyere inntak av omega-6-fettsyrer, spesifikt linolsyre, er forbundet med lavere risiko, er imidlertid også vist (3, 6, 7). I tillegg er omega-6-fettsyrer forbundet med lavere risiko for metabolsk sykdom og type 2-diabetes, sammenliknet med mettet fett (8). Det er ikke nødvendig å ta tilskudd av omega-6-fettsyrer, men det er heller ikke hensiktsmessig å redusere inntaket av dem. Det finnes heller ingen anbefaling om forholdet (ratioen) mellom omega-3 og -6, da en ikke har vitenskapelig grunnlag for å tallfeste dette.
