8. Vedlegg

8.1 Vedlegg 1: Prosjektdeltagere

Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet har samarbeidet om oppdraget fra Arbeids- og sosialdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

Prosjektet har bestått av:

  • Grete Damberg, sjeflege, IA og Sykefraværskontoret, Arbeids- og velferdsdirektoratet
  • Tobias Vigmostad, ekstern konsulent på oppdrag for Arbeids og velferdsdirektoratet
  • Sigurd Skogvoll, rådgiver, IA og Sykefraværskontoret, Arbeids- og velferdsdirektoratet
  • Martine Vatvedt, ekstern konsulent på oppdrag for Arbeids og velferdsdirektoratet
  • Bjørn Erstad, kontorsjef, IA og Sykefraværskontoret, Arbeids- og velferdsdirektoratet
  • Kristin Kvanvig, kontorsjef, Oppfølgingskontoret, Arbeids og velferdsdirektoratet
  • Øyvind Karlstad, Ytelsesavdelingen, Arbeids og velferdsdirektoratet
  • Terje Totland: Seniorrådgiver (fysioterapeut)
  • Håkon Lund : Seniorrådgiver ( lege)
  • Anders Østrem : Seniorrådgiver ( fastlege)
  • May C Lossius: Prosjektleder 
  • Svein Lie: Fagdirektør (lege) og medlem i styringsgruppen 

8.2 Vedlegg 2: Involverte aktører

Prosjektet har orientert og hentet innspill fra NAVs brukerforum, NAVs kontaktuvalg med partene i arbeidslivet og interne fagmiljøer i de respektive direktoratene som fagteam for fastlegeordningen i Helsedirektoratet.

Prosjektet har i tillegg gjennomført følgende arbeidsmøter:

  • To arbeidsmøter med Rådgivende overlegetjeneste i NAV
  • Et arbeidsmøte med NAV Arbeid og Ytelser, NAV Kontroll, NAV Klageinstans
  • Et arbeidsmøte med IA og Sykefraværskontoret
  • Et arbeidsmøte med partene i arbeidslivet hvor følgende organisasjoner var representert:
    • LO
    • Abelia (NHO)
    • KS
    • YS
    • Unio
    • Spekter
    • Virke
    • Akademikerne
    • Legeforeningen
    • Norsk forening for allmennmedisin
  • Et arbeidsmøte med Allmennlegeforeningen og Norsk forening for allmennmedisin
  • Møter med to private tilbydere av videokonsultasjon med lege.

Vi har i tillegg hatt en skriftlig dialog med Legeforeningen.

Figur som viser en interessentanalyse for sykepenger etter folketrygdloven §8-4
Figur: Interessentanalyse for sykepenger etter folketrygdloven §8-4

 

8.3 Vedlegg 3: Sykmelding og e-konsultasjon i andre land

I arbeidet med denne rapporten orienterte vi oss om praksis i andre land for sykmelding og e-konsultasjon. Det er store forskjeller mellom hvordan sykmeldingsinstituttet er utformet i ulike land og derfor viktig å ta hensyn til dette når en skal vurdere erfaringer fra andre land. Vi har derfor valgt å fokusere på praksisen i Sverige.

Sverige

Prosjektet har sendt forespørsel til svenske myndigheter med sikte på å orienter oss om erfaringer med bruk av e-konsultasjon og sykmelding i Sverige. Det foreligger ikke utredninger som spesifikt sier noe om erfaringene Socialstyrelsen har ikke undersøkt e-konsultasjon ved sykmeldingsarbeid, men henviser til en rapport om digital

Socialstyrelsen skriver at de «inte [har] undersökt e-konsultation vid sjukskrivning». De henviser imidlertid til Digitala vårdtjänster Övergripande principer för vård och behandling  og til Forskerignskassen.

Försäkringskassan skriver:

Ett läkarintyg ska i normalfallet utfärdas efter att läkaren undersökt patienten. Läkaren ska ange vad uppgifterna i läkarintyget baseras på, exempelvis om läkaren har undersökt patienten eller om intyget grundas på journaluppgifter. Det finns inget krav på att läkaren undersöker patienten för att utfärda ett läkarintyg. Om läkaren har undersökt patienten ska han eller hon dock alltid ange vilket kontaktsätt som använts. Kontaktsättet vid en undersökning är i sig inte avgörande för om underlaget är tillräckligt för att bedöma arbetsförmågans nedsättning, handläggaren behöver alltid värdera om uppgifterna är tillräckliga när han eller hon gör sin bedömning. Däremot kan kontaktsättet påverka hur handläggaren värderar informationen i läkarintyget eftersom en del kontaktsätt (telefonsamtal, videosamtal) begränsar läkarens möjlighet att undersöka och observera patienten.”

Selv om vi ikke får kunnskap om konkrete erfaringer fra Sverige kan vi merke oss at Sosicalstyrelsens strategisk tilnærming til digitaliseringen av helsetjenestene. I sitt svar til oss viste de til: «Övergripande principer För att vård och behandling»

Sverige har høye ambisjoner innenfor digitale helsetjenester. «Den nasjonale visjonen for digitalisering av helsetjenesten fra 2016 slår fast at Sverige i 2025 skal være best i verden på e-helse. Sverige har visjoner om mer samarbeid og standarder som kan binde flere systemer sammen ettersom de har en styringsform der de 20 länene (regionene) har et utpreget selvstendig ansvar.(69)» I dag er det tillatt med sykmelding basert på e-konsultasjon i flere av len. I noen len er det kun åpnet opp for korttidssykmelding ut fra e-konsultasjon. Det stilles krav til personlig oppmøte for forlengelse av sykmelding. Det foreligger ikke utredninger som tar for seg erfaringene med bruk av e-konsultasjon ved sykmelding i Sverige. Försäkringskassan har i en epost (se vedlegg) forklart at det ikke er et krav i den nasjonale lovgivningen til personlig oppmøte for vurdering av arbeidsuførhet og sykmelding. Konsultasjonsformen kan derimot få betydning for hvordan saksbehandleren vurderer dokumentasjonen. 

I Sverige har Socialstyrelsen utarbeidet fire overordnende prinsippet for legehjelp og behandling ved e-konsultasjon. Disse prinsippene er ikke utarbeidet spesifikt for sykmeldingsarbeid.

Tabell om "riktlinjer för sjukskrivning och förskrivning av beroende-framkallande läkemedel. Fra Socialstyrelsens rapport "Digitala vårdtjänster. Övergripande principer för vård och behandling"
Tabell fra Socialstyrelsens rapport "Digitala vårdtjänster. Övergripande principer för vård och behandling" (70)

 

8.4 Vedlegg 4: Kunnskapsoppsummering fra FHI

 

E-konsultasjon som grunnlag for vurdering av arbeidsuførhet ved krav om sykepenger – systematisk litteratursøk, Folkehelseinstituttet 2020

 

8.5 Vedlegg 5: Beskrivelse av funksjonelle behov for e-konsultasjon i sykmeldingen.

I forbindelse med en mulig innføring av adgang til å sykmelde basert på e-konsultasjon foreslår prosjektet at legen i sykmeldingen må angi konsultasjonsformen dersom konsultasjonsformen er forskjellig fra personlig oppmøte.

Nedenfor beskriver vi det funksjonelle behovet med to brukerhistorier med tilhørende akseptansekriterier, forretningsregler og relevant informasjon/fakta.

Utkast brukerhistorie 1

Som sykmelder skal jeg kunne angi type konsultasjonsform i sykmeldingen slik at

  • NAV kan følge med på utviklingen i bruken av e-konsultasjon
  • NAV kan kontrollere om riktig konsultasjonsform er bruk
  • Ordningen med å skrive sykmelding basert på e-konsultasjon kan evalueres
  • Jeg selv kan følge med på bruken av e-konsultasjon i egen virksomhet gjennom statistikk for sykmeldere

Akseptansekriterier:

  • NAV mottar informasjon fra sykmelder om type e-konsultasjon
  • Legen ser oversikt over egen bruk av e-konsultasjon gjennom statistikk for sykmeldere
  • Forretningsreglene nedenfor er fulgt
  • Brukerhistorie 1 og 2 løses med kun ett kryss/valg

Forretningsregler:

Legen skal bare angi konsultasjonsform hvis konsultasjonsformen er forskjellig fra personlig undersøkelse.

Legen skal bare kunne velge én av følgende konsultasjonsformer: videokonsultasjon, tekstkonsultasjon, telefon, annet (legen skriver tekst)

Relevant informasjon/fakta:

  • Konsultasjonsform
  • Type e-konsultasjon: videokonsultasjon, tekstkonsultasjon, telefon, annet (legen skriver tekst)

Utkast brukerhistorie 2

Som sykmelder skal jeg kunne erklærer at pasienten er kjent fra en tidligere personlig undersøkelse som var journalverdig slik at

  • jeg blir minnet på vilkåret for å sykemelde uten personlig undersøkelse
  • jeg blir minnet på å sjekke egen journal
  • pasienten får en sykmelding som har blitt til i tråd med regelverket om kjent pasient og ikke blir underkjent av NAV

Akseptansekriterier:

  • NAV mottar sykmelderens erklæring om at pasienten er kjent fra en tidligere personlig undersøkelse som var journalverdig
  • Forretningsreglene nedenfor er fulgt
  • Brukerhistorie 1 og 2 løses med kun ett kryss/valg

Forretningsregel:

Legen skal bare erklærer at pasienten er kjent fra et tidligere personlig oppmøte som var journalverdig hvis konsultasjonsformen er forskjellig fra personlig undersøkelse.

Relevant informasjon/fakta:

  • Konsultasjonsform

Merknader til brukerhistoriene/UX betraktninger

Vi se for oss at sykmelderen kan erklærer at pasienten er kjent fra et tidligere personlig oppmøte som var journalverdig gjennom en «hjelpetekst» som aksepteres sammen med valg av konsultasjonsform.

For eksempel slik:

Jeg erklærer at pasienten er kjent fra en tidligere personlig undersøkelse som var journalverdig og at sykmeldingen er basert på konsultasjonsformen angitt nedenfor.

Velg konsultasjonsform:

  • videokonsultasjon, tekstkonsultasjon, telefon, annet (legen skriver tekst)

På neste side tar vi med en høynivå beskrivelse som får frem hvilken konsultasjon vi snakker om.

 

Illustrasjon: Det store bildet
Illustrasjon: Det store bildet

 

8.6 Vedlegg 6: Svar på henvendelse om e-konsultasjon fra Helsetilsynet

Faksimile, brev fra Helsetilsynet.
Faksimile, brev fra Helsetilsynet.

 

Fotnoter

(69) E-konsultasjon hos fastlege og legevakt. Rapport til Helse- og omsorgsdepartementet 30.11.2018.

(70) Digitala vårdtjänster. Övergripande principer för vård och behandling, rapport utarbeidet av Socialstyrelsen

Sist faglig oppdatert: 24. august 2020