Kapittel 7 Utbredelse av e-helseløsninger i dag

Status for bruk av e-helseløsninger

Oppdraget skal gi en samlet oversikt over dagens bruk av nasjonale e‑helseløsninger i tannhelsetjenesten. Hovedfokuset er på e‑helseløsninger som er integrert med elektronisk pasientjournal (EPJ), ettersom dette er avgjørende for effektiv klinisk bruk og informasjonsflyt. Selv om enkelte tjenester også kan benyttes utenfor EPJ gjennom direkte pålogging, anses integrasjon i EPJ som den foretrukne og mest hensiktsmessige løsningen.

Oversikt over EPJ‑systemer i tannhelsetjenesten

Den siste systematiske oversikten over EPJ-løsningenes funksjon og integrasjon med nasjonale e-helseløsninger ble utarbeidet av Gartner på oppdrag fra Helsedirektoratet i 2023. Oversikten nedenfor er supplert med oppdatert informasjon fra nyere publiserte dokumenter fra Helsedirektoratet og EPJ-leverandørenes egne nettsider.

Norsk tannhelsetjeneste benytter flere ulike EPJ‑systemer som i hovedsak dekker de samme kjernefunksjonene: pasientjournal, timebok, røntgen og bilder, økonomi samt refusjon mot Helfo. Forskjellene ligger særlig i teknologisk plattform (lokal versus skybasert) og i graden av integrasjon mot nasjonale e‑helseløsninger som Kjernejournal, e‑resept, Helsenorge og Helsenettet.

Integrasjonsnivået samlet sett er mindre modent enn i øvrige deler av helsetjenesten. E‑resept er bredest tatt i bruk, mens Kjernejournal og Helsenorge i liten grad brukes i klinisk praksis i tannhelsetjenesten.

Tabellen nedenfor gir en samlet oversikt over grad av integrasjon hos de ulike EPJ-løsningene som benyttes av tannhelsetjenesten i dag. Den bygger på arbeidet som ble gjort ved kartlegging av ulike EPJ-leverandører i 2023 og er senere manuelt oppdatert av NHN. Oversikten fra NHN oppdateres fortløpende av NHN og at innholdet også sjekkes mot Selvbetjening HelseID klienter. Det kan skje endringer som ikke fanges opp, bl.a. kan det være leverandører i markedet som ikke er meldt inn til NHN. Dette gjelder Celeste (celestedental.no), som er et helt nytt system som ble lansert i april i år. Oversikten er oppdatert 29. mai 2026, for å kunne tjene som underlag til denne rapporten.

Kort om de sju EPJ‑systemene

Anita Systems AS – Anita

Skybasert EPJ‑system med støtte for e‑resept, SFM, HelseID, meldingsutveksling. Ingen kobling mot Helsenorge, kjernejournal eller registrene/API‑ene som er listet.

Arken Software (Dentica) – Dentica

Odontologisk EPJ. Tabellen viser ingen markert støtte for e‑resept, SFM, meldingsutveksling eller integrasjoner mot Helsenorge, kjernejournal eller API‑er.

GO ON SOFTWARE – Zilke

EPJ‑system uten registrert støtte i tabellen for e‑resept, SFM, HelseID eller meldingsutveksling. Ingen markering for bruk av Helsenorge eller nasjonale felleskomponenter.

Sonett – Sonett

EPJ med enkelte grunnleggende funksjoner markert i tabellen (e‑resept og meldingsutveksling), men uten støtte for SFM. Begrenset eller ingen markert støtte for Helsenorge, kjernejournal og tilknyttede API‑er og tjenester.

MUNTRA AB – Muntra

Skybasert EPJ der tabellen indikerer støtte for enkelte nasjonale funksjoner, men uten Helsenett‑tilknytning for SFM. Begrenset integrasjon mot øvrige nasjonale tjenester.

Opus Systemer AS – Opus

EPJ‑system med noe markert støtte i tabellen for nasjonale e‑helsefunksjoner, som e-resept og SFM. Likevel uten full dekning. Flere av API‑ene/tjenestene er ikke markert som støttet.

Orthodontis AS – Ortodintis

Spesialisert EPJ for kjeveortopedi. Tabellen viser ingen markert støtte for e‑resept, SFM, meldingsutveksling eller integrasjon mot Helsenorge og nasjonale felleskomponenter med unntak av adresseregisteret og persontjenesten..

Nedenfor vises en oversikt over registrerte meldinger i NHN i uke 6 2026. Det må understrekes at tannhelsetjenesten sender relativt få meldinger sammenlignet med mange andre helseaktører, og det er ikke uvanlig at det går mer enn en uke mellom hver melding som sendes i helsenettet.

Vi har også fått en oversikt fra NHN som viser bruk av noen sentrale e-helseløsninger i løpet av de siste 12 måneder. Statistikken er basert på hvilke virksomheter som har et organisasjonsnummer som også er registrert med næringskode for tannlegetjenester. Hovedinntrykket er at bruken er begrenset. Ifølge SSB (ssb.no) ble det utført 6 214 årsverk av tannleger, tannpleiere og tannlegespesialister i 2024. Selv om ikke alle disse driver egen praksis med egen registrert virksomhet, antar vi at langt de fleste tannleger ikke har brukt de ovennevnte e-helseløsningene de siste 12 måneder.

I denne rapporten har vi argumentert for at løsningene er viktige og relevante for tannhelsetjenesten, og at manglende bruk skyldes manglende eller kompliserte tekniske løsninger for å kunne bruke løsningene. At de store private kjedene innen tannhelsetjenesten står for en stor andel, kan bekrefte en slik hypotese, da kjedene sannsynligvis har kapasitet til å legge til rette for de tekniske tilgangene.

Oversikten viser tannlegers bruk av e-resept, tannlegers registrering av kritisk informasjon i kjernejournal og tannlegers oppslag i kritisk informasjon. Tannpleiere som driver selvstendig virksomhet er sannsynligvis ikke talt med, da disse ikke registrerer sine virksomheter i Virksomhets- og foretaksregisteret med næringskoder for tannlege. 

Oversikten over viser at noen tannleger gjør oppslag i reseptformidleren. Vi antar at flere tannleger vil brukt muligheten til å gjøre oppslag hvis det var enklere å knytte EPJ til kjernejournal via SFM.

Oversikten over viser at de store private kjedene i tannhelse har funnet en teknisk løsning for registrering av kritisk informasjon i kjernejournal. Antageligvis ved bruk av portalløsningen, selv om denne i utgangspunktet ikke foreløpig er tenkt brukt av tannhelsetjenesten.

Oversikten over viser at tannhelsepersonell i de store private kjedene i tannhelse også benytter løsningen for kritisk informasjon i kjernejournal. Igjen kan dette indikere at dette er relevant for tannhelsetjenesten, selv om det bare er de store kjedene som har funnet en teknisk løsning for tilgang til løsningen for personell i tannhelsetjenesten.

Den offentlige tannhelsetjenesten er med DigiDOT prosjektet i ferd med å gjennomføre en felles anskaffelse av digitale løsninger i fylkeskommunene, med støtte fra helseteknologiordningen. Dette gir bedre forutsetninger for å ta i bruk nasjonale e‑helseløsninger på en helhetlig måte. Den private tannhelsetjenesten fremstår derimot fortsatt som fragmentert når det gjelder etterspørsel etter EPJ‑ og e‑helseløsninger, noe som svekker muligheten for samordnet utvikling.

Likevel er markedet for EPJ‑løsninger i tannhelsetjenesten i endring. Overgang til skybaserte løsninger har åpnet for økt konkurranse og flere nye leverandører i det norske markedet. Rapporteringskrav fra KPR og DigiDOT vil også bidra til at leverandørene av EPJ til tannhelsetjenesten i større grad må følge etablerte nasjonale standarder for formater og kodeverk i utveksling av tannhelseopplysninger. Dette kan på sikt gi private tannklinikker bedre tilgang til moderne EPJ‑systemer med støtte for integrasjon mot nasjonale e‑helseløsninger.

Foreløpig lagres opplysninger i leverandørspesifikke informasjonsmodeller og kodeverk, noe som gjør overføring av journalopplysninger mellom ulike EPJ‑systemer krevende. Dette bidrar til leverandørlåsing og kan føre til at klinikker beholder løsninger som ikke støtter ønsket funksjonalitet. Innføringen av EHDS i norsk lov vil etablere noen felles krav, men det er usikkert om disse vil være tilstrekkelige for fullverdig utveksling av relevante tannhelseopplysninger.

For tilgang til nasjonale e‑helseløsninger kreves tilknytning til Norsk helsenett (NHN), enten gjennom direkte tilknytning fra EPJ eller via klinikkens lokale nettverk. Aktørene har selv ansvar for at tilknytning og bruk ikke svekker sikkerheten i helsenettet. Medisinsk utstyr koblet til EPJ og lokal infrastruktur kan representere en risiko, særlig når utstyret forutsetter tilgang til det åpne internettet for lagring, analyse, vedlikehold eller KI‑tjenester.