Innledning
Økonomiske og administrative konsekvenser er vurdert i samme rekkefølge som forslag til tiltak ovenfor.
Innledningsvis må det understrekes at større utbredelse av e‑helseløsninger i tannhelsetjenesten kan gi økonomiske gevinster gjennom
- lavere administrasjonskostnader
- høyere produktivitet per behandler
- færre feil og avvik
- mer effektiv samhandling
- bedre styring og ressursbruk
- reduserte langsiktige samfunnskostnader
I tillegg vil tilrettelegging av løsningene som gjør dem mer relevant å bruke for tannhelsetjenesten, og særlig åpning for at private tannhelseaktører kan benytte publikumstjenestene på Helsenorge, bidra til økt press i leverandørmarkedet for at EPJ må integreres med de nasjonale e-helseløsningene for å være konkurransedyktige.
Det er viktig å understreke at slik digitaliseringsarbeidet i helsetjenesten er planlagt i dag, er det ikke ledige ressurser, hverken i Helsedirektoratet eller hos andre sentrale aktører, som kan bidra i gjennomføring av forslagene. Konkret gjennomføring vil kreve tilførsel av nye ressurser eller endring av gjeldende beslutninger om prioritering og ressursbruk.
Det vil være behov for ressurser for planlegging, styring og utvikling i Helsedirektoratet, hos NHN og EPJ-leverandører. Slike konsekvenser bør utredes videre i rullering av plan og budsjett for hver enkelt løsning i det løpende arbeidet med disse.
Nedenfor gir vi noen overslag over økonomiske og administrative konsekvenser for de ulike forslagene til tiltak.
Vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser
1. Etablere tydelige nasjonale standarder (informasjonsmodeller, terminologier og kodeverk) for informasjonsdeling i tannhelsetjenesten
Dette arbeidet er startet allerede og følger flere spor. Helsedirektoratet har startet arbeid med å utvikle en nasjonal informasjonsmodell (Helse NIM) for tannhelsetjenesten. Dette følger også av oppdrag i tildelingsbrev (TB2026-38, del 3: Foreslå normeringsgrad for kodeverk for tannhelsetjenesten som grunnlag for KPR utvikling. Arbeidet skal ta utgangspunkt i tidligere arbeid med kodeverk for tannhelsetjenesten). Videre vil også krav gjennom EHDS forordningen kunne stille krav til at dette arbeidet blir gjennomført.
FHI skal også utvide KPR med data fra både offentlig og privat tannhelsetjeneste i 2026, og formatet på innmeldingen vil fungere som et lovpålagt krav til tannhelsetjenesten og EPJ-leverandørene om å kunne formidle helseopplysninger på en bestemt struktur.
DigiDOT prosjektet arbeider også med å etablere en felles database for relevante tannhelseopplysninger i den offentlige tannhelsetjenesten som også vil kunne fungere som en standardisert informasjonsmodell med terminologi og kodeverk ut over de opplysningene som skal meldes til KPR.
Disse tiltakene er allerede samordnet, og vil ikke gi andre økonomiske og administrative konsekvenser enn de som allerede finnes i tilknytning til hver aktivitet. Det er ikke behov for å ytterligere finansiering av denne aktiviteten.
2. Gjennomføre et utviklingsarbeid som sikrer at nasjonale standarder for informasjonsdeling i hele helsetjenesten er tilstrekkelig generiske, slik at tannhelsetjenesten (og andre helsetjenester) kan utveksle meningsfull informasjon på en felles standard
Her vil det være behov for at standardiseringsmiljøene i Helsedirektoratet og NHN oppgraderer og videreutvikler eksisterende meldinger. Vi legger til grunn at dette i hovedsak vil være mindre endringer, som i minst mulig grad påvirker eksisterende meldinger og meldingsutveksling. Denne aktiviteten må sees i sammenheng med tiltak 1 over. Dette kan kreve tilgang til ressurser i de to virksomhetene, men vi legger til grunn at oppdatering av standard meldinger er en aktivitet som må gjennomføres uavhengig av behov hos tannhelsetjenesten.
VI legger til grunn at tilpasningene kan gjøres innenfor eksisterende økonomiske rammer, og at eventuelle tilpasninger i EPJ-løsninger finansieres gjennom lisensbetaling hos brukerne.
3. Endre bruksvilkårene slik at private tannhelseaktører med direkteoppgjørsavtale med Helfo kan få benytte tjenestene på Helsenorge.no
Selve endring i bruksvilkår vil ikke ha større økonomiske eller økonomiske konsekvenser.
Dersom Helsenorge skal utvikles med funksjonalitet for tannhelsetjenesten, må eksisterende løsninger (som i hovedsak er rettet mot fastlegetjenesten) utvides og tilpasses tannhelsetjenestene. Dette krever egne prosjektmidler avsatt for videreutvikling av Helsenorgeportalene hos NHN.
4. Gjennomføring av DigiDOT prosjektet for anskaffelser av digitale løsninger for offentlig tannhelsetjeneste
Vi forutsetter at prosjektet er finansiert av fylkeskommunene med eventuelle tilskudd fra helseteknologiordningen som fordeles etter ordinære søknadsprosesser.
5. Inkludere tannhelsetjenesten i planer for utvikling og implementering av nasjonale e-helseløsninger (SFM/PLL og Helsenorge.no)
Inklusjon i planarbeid krever relativt få nye ressurser. Som nevnt over vil det være behov for å utvide eksisterende innbyggertjenester på Helsenorge.no slik at de også er tilpasset både offentlig og privat tannhelsetjeneste. Videre vil det være behov for at tannhelsetjenestene involveres mer aktivt i prosjekt- og styringsgrupper og i den nasjonale rådsstrukturen for e-helse.
Kostnader ved utvikling og tilpasning av SFM og PLL for tannhelsetjenesten bør vurderes konkret i prosjektene, og budsjetteres og besluttes i forbindelse med prosjektarbeidet.
6. Finansiere og etablere egne prosjekter for digital dialog mellom pasienter, pårørende og tannhelsetjenesten, samordnet med DigiHelse, DigiUng og DigiHelsestasjon
DigiUng er finansiert som et tverrsektorielt program over flere departementers budsjetter. Det foreligger ikke én samlet offentliggjort totalkostnad. Dokumenterte bevilgninger viser om lag 35 mill. kroner i 2022 og om lag 51 mill. kroner i 2023.
Det er vanskelig ut fra dette å gi presise anslag over hva det vil koste å utvikle og/eller utvide eksisterende tjenester for tannhelse.
Dette må utredes og vurderes videre med konkrete prosjektforslag. Det vil likevel kreve at det settes av betydelig ressurser til et slikt prosjektarbeid.
7. Styrke innsats for at EPJ i privat tannhelsetjeneste blir bedre integrert med nasjonale e-helseløsninger gjennom tilsvarende tiltak som helseteknologiordningen (EPJ-løft for tannhelsetjenesten)
Erfaringer fra andre prosjekter og tiltak er at det er krevende å videreutvikle og integrere ulike EPJ-systemer til nasjonale standarder og tjenester.
Det er mulig å bruke bestemmelsene i EPJ-forskriften om plikt til bruk. Dette er et virkemiddel som vurderes hvert år av Helsedirektoratet, og besluttes av HOD. Vi foreslår ikke plikt til bruk her, da dette bør vurderes på generelt grunnlag i de ovennevnte prosessene. Gitt dagens bruk av disse løsningene, er det neppe hensiktsmessig å benytte plikt til bruk som virkemiddel på kort sikt.
Det viktigste tiltaket er nok å gjøre e-helseløsningene mer attraktive for tannhelsetjenesten generelt, slik at integrasjon i større grad etterspørres i markedet. Markedet er i endring, og vi forventer at nye skybaserte løsninger vil gjøre utvikling og oppgradering av funksjonalitet langt enklere enn i de tidligere distribuerte EPJ-løsningene.
Et annet tiltak vil være å etablere en finansieringsordning for samarbeid om EPJ utvikling i privat tannhelsetjeneste, som en mulig parallell til DigiDot prosjektet.