Eksisterende e-helseløsninger vurderes som relevante for tannhelsetjenesten. Det foreslåes ingen nye e-helsetiltak rettet spesielt mot tannhelsetjenesten, men at tannhelse tas inn i det videre arbeidet med utvikling av de nasjonale e-helseløsningene i større grad enn i dag. Dette vil kreve tilførsel av ressurser, spesielt internt i Helsedirektoratet til planlegging, styring og utvikling av e-helseløsningene for å få dem endret og tilpasset tannhelsetjenesten.
Når det gjelder klinisk dokumentasjon, dekker de elektroniske pasientjournalløsningene (EPJ) i tannhelsetjenesten i hovedsak behovet. Samtidig gjør mangel på felles terminologi, kodeverk og informasjonsmodeller det krevende å dele og gjenbruke data, blant annet i meldingsutveksling med øvrige deler av helsetjenesten. Et sentralt funn er at EPJ løsningene, utover funksjonalitet for innsending av refusjonskrav i helsenettet, i liten grad er integrert med nasjonale e- helseløsninger. Utredningen viser at dette dels kan forklares med manglende involvering og tilrettelegging for tannhelsetjenestens behov, noe som igjen har ført til begrenset etterspørsel etter integrasjon fra tjenesten selv. EPJ markedet har i tillegg vært preget av én dominerende aktør med svært høy markedsandel, som frem til nylig ikke har utviklet løsningen i ønsket tempo.
Den fylkeskommunale tannhelsetjenesten har, med støtte fra Helseteknologiordningen, etablert digitaliseringsprosjektet DigiDOT. Prosjektet forventes å bidra til økt bruk av nasjonale e-helseløsninger i offentlig tannhelsetjeneste. Et sentralt tiltak i DigiDOT er utviklingen av en leverandøruavhengig informasjonsmodell for tannhelsetjenester. Helsedirektoratet planlegger å legge denne modellen til grunn i arbeidet med å vurdere normeringsgrad for kodeverk for tannhelsetjenesten som del av videre utvikling av KPR, i tråd med oppdrag fra HOD (TB2026 38 del 3). Samtidig understrekes behovet for å etablere en helhetlig nasjonal informasjonsmodell (Helse NIM) for tannhelsetjenesten, som dekker et bredere informasjonsbehov enn det KPR alene krever.
Videre vil DigiDOT gjøre offentlig tannhelsetjeneste bedre i stand til å ta i bruk e- helseløsninger som Kjernejournal, Sentral forskrivningsmodul og Pasientens legemiddelliste. For å realisere dette fullt ut er det også behov for tilpasninger i disse løsningene, slik at tannhelsetjenesten kan registrere og dele informasjon om blant annet legemiddelbruk, legemiddelreaksjoner og implantater. Eksisterende meldingsformater for henvisning, epikrise og dialog bør gjennomgås for å sikre at de i større grad støtter relevant informasjon fra tannhelsetjenesten og andre deler av helsetjenesten.
Utvidet funksjonalitet og bedre tilpasning av nasjonale e helseløsninger til tannhelsetjenestens behov vil trolig også øke betalingsviljen for slike løsningene i privat tannhelsetjeneste. Dette kan igjen bidra til økt etterspørsel etter EPJ systemer med bedre integrasjon mot nasjonale e-helseløsninger. Det bør også vurderes om det er mulig å etablere tilskuddsordninger som helseteknologiordningen eller EPJ-løftet, som kan bidra til EPJ-utvikling for den private delen av tannhelsetjenesten.
Digital dialog via Helsenorge.no bør være tilgjengelig for offentlig tannhelsetjeneste. Det er også behov for tjenester som DigiHelsestasjon og DigiHelse for offentlig tannhelsetjeneste, ettersom barn og unge samt personer som mottar langvarige helse- og omsorgstjenester har rett til behandling i offentlig tannhelsetjeneste. Informasjon om praktisk gjennomføring, rettigheter og reservasjon bør også omfatte tannhelsetjenester. Avslutningsvis anbefales det også å legge til rette for digital dialog mellom innbyggere og tannhelsetjenesten via Helsenorge for privat tannhelsetjeneste, som er det primære tilbudet for majoriteten av innbyggere over 28 år. Støtte for videokonsultasjoner vurderes som et nyttig tiltak i tannhelsetjenesten for å redusere behovet for fysisk oppmøte ved skader, ulykker og etterkontroller.