Folkehelse og populasjonsanalyse
Det er ønskelig å kunne gjennomføre analyser på befolkningsnivå, blant annet for å overvåke munnhelsen, identifisere risikogrupper og tilpasse innkalling til rutinekontroller. Kunstig intelligens og avansert analyse trekkes frem som et langsiktig utviklingsområde.
Data som meldes til KPR vil bli tilgjengelige via Helsedataservice (Helsedata.no), og også i analyserom som er lukkede, sikrede digitale miljøer der man analysere personidentifiserbare helsedata uten å kunne hente ut annet enn aggregerte/anonymiserte resultater. Tannhelsedata fra HUNT er også tilgjengelige i analyserom. Tilgang til analyserommene med helsedata i Norge styres også av Helsedataservice.
Offentlig tannhelsetjeneste vil med DigiDOT prosjektet få tilgang til data fra fylkeskommunene i en felles struktur. Det samme er i teorien mulig for store virksomheter som kan standardisere og gjøre egne virksomhetsdata tilgjengelig for analyse. For andre aktører vil det sannsynligvis være nødvendig å få tilgang til data eller analyser fra Helsedataservice.
Det er også mulig å bygge inn styringsinformasjon med tilhørende risikoprofiler direkte i EPJ. Enkel styringsinformasjon kan hentes ut i dag, mens risikoprofiler (hvilke pasienter har størst sannsynlighet for å utvikle tannsykdom over tid, og hva som kan gjøres for å forebygge disse). Dette forutsetter felles datastruktur, gode løsninger for tilgangsstyring og ivaretakelse av personvern. Behovet vil i hovedsak måtte dekkes av Helsedataservice og analyserom, både for forsknings- og styringsformål. KI må også brukes på data som er sikret og dedikert til formålet.
Det kan også være relevant å utvikle rapporter og statistikkvisninger i EPJ-løsningene, f.eks. risikoprofiler basert på analyser av nasjonale tannhelsedata, med virksomhetens egne data som kilde.
Teknisk er igjen en felles datastruktur en nødvendig første forutsetning. Teknisk utvikling av denne type funksjonalitet i EPJ er også nødvendig, gjerne beriket med anonym statistikk fra tilsvarende virksomheter og risikoprofiler som bygger på forskning av analyse på tvers av virksomheter.
Juridisk ligger det selvsagt begrensinger i tilgang til identifiserbare helseopplysninger, men dette håndteres allerede av Helsedataservice og helseregistrene.
Økonomisk vil det være behov for investeringer i EPJ-løsninger, dersom den ønskede funksjonaliteten skal integreres i EPJ.
Involvering av pasient og pårørende
Digitale løsninger kan bidra til å informere om oppsøkende tilbud, reservasjonsadgang og målrettet kommunikasjon til ulike befolkningsgrupper. Tilgang til relevant informasjon i forkant av behandling styrker pasientmedvirkning og legger til rette for reelt samvalg. For barn, eldre og andre sårbare grupper er pårørende en viktig ressurs, og løsninger som muliggjør delt innsyn kan bidra til bedre oppfølging og etterlevelse.
Digitale løsninger kan bidra til å informere om oppsøkende tilbud, reservasjonsadgang og målrettet kommunikasjon til ulike befolkningsgrupper. Dette er kanskje særlig relevant for tannhelsetjenester til barn og unge, og tannhelsetjenester til personer som vegrer seg for å oppsøke tannhelsetjenesten (f.eks. tortur- og overgrepsutsatte og personer med odontofobi, såkalte TOO-pasienter).
DigiHelsestasjon er en nasjonal digital helsetjeneste på Helsenorge.no som gir innbyggere digital dialog med helsestasjon, skolehelsetjeneste, helsestasjon for ungdom (HFU) og jordmortjenesten i kommunene. Det bør være mulig å etablere tilsvarende løsninger for fylkeskommunal tannhelsetjeneste for barn og unge.
DigiUng-samarbeidet utvikler og samler offentlige tjenester og informasjon for ungdom på ett sted for at ungdom skal slippe å forholde seg til hver sektor i offentlig forvaltning. Denne tjenesten inneholder allerede mye informasjon om tannhelse og tilbudet av tjenester for ungdom. Dersom det etableres en tjeneste for digital dialog med tannhelsetjenesten, bør det vurderes om det er mulig å etablere en god plattform for digital dialog med tannhelsetjenesten, både for ungdom opp til 18 og for unge voksne mellom 19 og 28.
Teknisk er det her også behov for integrasjon av EPJ-løsninger, men det vil også være behov for å etablere nye prosjekter i Helsedirektoratet for utvikling av disse tjenestene.
Juridisk må selvsagt personopplysninger utveksles og deles sikkert, men her er det mulig å bygge på løsninger som har vært vurdert tidligere.
Økonomisk er det behov for å finansiere eventuelle prosjekter for en mer avansert digital involvering av pasienter og pårørende i tannhelsetjenesten.