Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

8.4. Effekter på bruk av helsetjenester

Antakelsen er at når digital hjemmeoppfølging gir økt trygghet og mestring for brukere, og bidrar til å fange opp forverring og iverksette behandling raskt, så vil det stabilisere sykdommen og kan føre til redusert bruk av helsetjenester.  Effektmålet om lavere kostnad for helsetjenesten handler om mer effektiv ressursbruk, unngåtte eller reduserte kostnader og gir mulighet for økt omsorgskapasitet.

Effekt på bruk av kommunale helsetjenester

Alle prosjektene har kartlagt bruk av helsetjenester i kommunene for tiltaksgruppen og kontrollgruppen. Rapporteringene viser at det er en nedgang i forbruk av kommunale tjenester i tiltaksgruppen i forhold til kontrollgruppen, med noe variasjon mellom prosjektene. I noen tilfeller har behov for helsetjenester i hjemmet økt for kontrollgruppen, mens det er mer stabilt for tiltaksgruppen.

Eksemplet fra Bodø[1] under viser en besparelse på å innføre DHO, da de ser at forbruk av hjemmetjenester, øyeblikkelig hjelp og korttidsopphold har en nedadgående trend i tiltaksgruppen, mens kontrollgruppen har et høyt forbruk av tjenester, spesielt korttidsopphold. Den blå grafen er kontrollgruppen, mens den lyse grønne er tiltaksgruppen. Resultatet her gir betydelig økonomisk gevinst.

Graf viser endring i bruk av hjemmetjenester, behovet øker for kontrollgruppen, mens det faller for tiltaksgruppen, særlig for helsetjenester i hjemmet.
Bilde 4: Graf viser endring i bruk av hjemmetjenester, behovet øker for kontrollgruppen, mens det faller for tiltaksgruppen, særlig for helsetjenester i hjemmet.

For det enkelte prosjekt kan tallene på effekter for tjenesteforbruk for pasienter være små . Prosjektene har også nevnt at de har enkeltbrukere som har svært mye oppfølging og som derfor påvirker resultatet. Det er derfor utarbeidet flere pasientcase som beskriver gevinster og effekter for reelle pasienter. Pasientcasene viser reduksjon av behov for hjemmetjenester og andre helsetjenester, samtidig som det gir gode kvalitative effekter for bruker og pårørende.

Oslo rapporterer at mange av brukerne av digital hjemmeoppfølging ville hatt andre kommunale tjenester om de ikke hadde hatt DHO.

Eksempel fra Agder som viser effekt av DHO for en enkelt bruker med kols

Navn: Rune
Alder: 56 år
Bosituasjon: Bor alene
Jobbsituasjon: Tidligere lektor
Interesser: Jakt og fiske
Sykdomshistorie: Diagnostisert med KOLS

Ønsker og behov

  • Rune var ofte urolig og utrygg rundt egen sykdom tidligere.
  • Rune satte seg mål om vektnedgang, bedre kosthold og økt fysisk aktivitet.
  • Han fikk veiledning i bruk av inhalator slik at han kunne være mer i fysisk aktivitet.

Situasjonen før digital hjemmeoppfølging startet

  • Rune mottok 14 besøk fra hjemmetjenesten per uke. Han hadde behov for tilsyn 2 ganger per dag grunnet utrygghet knyttet til sin sykdom.
  • Hjemmetjenesten brukte i gjennomsnitt 10 minutter per besøk og 1 time tur/retur i kjøretid.

Oppstart av digital hjemmeoppfølging

  • Rune startet opp med digital hjemmeoppfølging i januar 2020.
  • Han mottok nettbrett og utstyr for å måle oksygennivå. Han bruker nettbrettet til å registrere verdier og symptomer.
  • Han foretar målinger hjemme daglig, og følges opp av telemedisinsk sentral i Kristiansand.
  • Dersom målingene gir gul eller rød verdi, mottar han ytterligere oppfølging.

Gevinster 

  • Rune opplever en forbedring av egen helse.
  • Han opplever stor nytte av oppfølgingen han får fra telemedisinsk sentral og ønsker å fortsette, fordi det har gitt han økt frihet og trygghet i hverdagen. Dette har ført til at han er mindre engstelig enn før. 
  • Han er fornøyd med kostholdsveiledningen. Han blir oppfordret til økt fysisk aktivitet, og dette jobber han med.
  • I perioden mars til september 2020 har oppfølgingstjenesten kun registrert fem gule og to røde målinger på oksygennivå i blodet og lungefunksjon. I disse tilfellene har telemedisinsk sentral tatt kontakt med Rune over telefon.
  • Han har i dag ingen fysiske besøk fra hjemmetjenesten. Dette utgjør ca. 48 000 kroner per måned i unngåtte kostnader knyttet til besøks- og kjøretid.

Uten digital hjemmeoppfølging

Tjenestebruk/tidsbruk per måned

  • Besøk fra hjemmetjenesten: 560 min (9,33 t)
  • Kjøretid: 3 360 min (56 t)
  • Total tidsbruk: 3920 min (65,33 t)

Kostnader per måned

  • Lønnskostnader hjemmetjenesten: 3 733 kr
  • Kostnader til kjøring1: 26 186 kr
  • Total kostnader uten DHO per måned: 29 919 kr

Med digital hjemmeoppfølging

Kostnader for tjenesten per måned

  • Lønnskostnader oppfølgingstjenesten: 1 212 kr
  • Andre driftskostnader (lisenser og utstyr): 896 kr
  • Totale kostnader med DHO per måned: 2 108 kr

Forventet fremtidig ressursbruk

  • Uten digital hjemmeoppfølging antas det at Rune ville fortsatt å motta hjemmetjenester i samme omfang som før oppstart, i tillegg til evt. hyppigere besøk hos fastlege.  
  • Med digital hjemmeoppfølging forventes det ikke at han vil forbruke hjemmetjenester i perioden 2021-20232.
  • Gjennomsnittlig unngått kostnad til pleietid per år tilsvarer 784 timer.

Med digital hjemmeoppfølging kan det forventes årlige unngåtte kostnader på over 300 000 NOK.

Figur 5: Grafen viser at kostnad pr år for ordinære tjenester ligger på over 350 000 kroner, mens kostnad for DHO er på vel 25 000 kr. Besparelse er på over 300 000 pr år.
Grafen viser at kostnad pr år for ordinære tjenester ligger på over 350 000 kroner, mens kostnad for DHO er på vel 25 000 kr. Besparelse er på over 300 000 pr år.

Effekt på bruk av fastlegetjenester

Det er et mål å få til bedre samhandling om kronisk syke i helsetjenesten, og å involvere brukere mer aktivt i oppfølging av egen sykdom. I utprøvingen er det lagt opp til tverrfaglige møter med pasient, sykepleier fra kommunen, fastlege og i noen tilfeller spesialist fra sykehuset, der man diskuterer og enes om individuelt tilrettelagt oppfølging av den enkelte pasient. Antakelsen er at dette vil bidra til å redusere behov for mer akutte besøk hos fastlege. I lokale spørreundersøkelser svarer mange pasienter at de opplever at de har færre besøk os fastlege.  Prosjektene har ikke hatt tilgang til data for bruk av fastlege og får ikke fulgt opp dette lokalt.

Tverrfaglige møter vil kunne øke bruk av fastleger i oppstart. Men det er potensiale til at bruk av fastlege kan struktureres og reduseres der også fastlegene ser på hvordan de bruker data fra DHO og legger om sin oppfølging. Endringen må også finansieres via takstsystemet.

Effekt på bruk av spesialisthelsetjenester

Antakelsen har vært at bruk av DHO i kommunehelsetjenesten for målgruppen med kroniske lidelser også vil redusere forbruk av spesialisthelsetjenester. Dette støttes opp av tidligere gjennomførte studier i utlandet, blant annet Danmark, knyttet til kols og hjertesvikt. [1] I denne utprøvingen er det ikke gått inn på effekt for enkeltgrupper/gradering , da det er en relativt liten populasjon, og kolsgrad heller ikke er registrert.

For prosjektene lokalt har dette vært vanskelig å følge opp, da de ikke har hatt tilgang til tall for bruk av spesialisthelsetjenester. Det er kun Ullensaker i samarbeid med Ahus som har fått tilgang til data på forbruk. Deres tall viser en betydelig nedgang i akuttinnleggelser og forbruk av spesialisthelsetjenester både ved uttrekk  i 2020 og 2021[2] for alle, og noe mer for tiltaksgruppen enn kontrollgruppen. Dette skyldes nok også at smitteverntiltak har vært positivt for målgruppen under pandemien.

Flere prosjekt har også erfart flere pasienter som før oppstart av DHO hadde hyppige innleggelser, og som etter oppstart av DHO  har unngått dette, blant annet på grunn av at forverring har blitt fanget opp og håndtert tidlig. Dette rapporterer pasienter selv i brukerundersøkelser.

I Larvik oppgav 32%  av pasientene at de opplevde redusert antall innleggelser i sykehus sammenliknet med før de tok i bruk DHO[3].

 

Fotnoter

[1] Sluttrapport Bodø, vedlegg 1 b)

[2] Sluttrapport fra Mila 1, Ullensaker/Gjerdrum og Ahus 2018 – 2021, vedlegg 1f)

[3] Sluttrapport fra Larvik, vedlegg 1c)

Sist faglig oppdatert: 14. februar 2022