Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Kapittel 9Digitalisering

Helse er et sentralt sektorområde i EUs datastrategi. Forslaget om et felleseuropeisk helsedataområde legger opp til et stort løft i hvordan helsedata kan deles på tvers av landegrenser, sektorer og mer, med formål om å løse store samfunnsutfordringer. Europeiske verdier og innbyggerens rettigheter står sentralt i planene.

Bakgrunn for satsingen

Digital transformasjon av helse- og omsorgstjenesten krever tilgang til data, standardisering og interoperabilitet, teknologiske løsninger og datakraft, samt lovverk som understøtter og muliggjør transformasjonen. 

I 2018 kom Kommisjonen med en strategisk agenda for e-helse, Digital Transformation of Health and Care, med tre hovedformål:

  1. sikre innbyggernes tilgang til egne data, og deling av disse på tvers av landegrenser,
  2.  bedre data til å fremme forskning, sykdomsforebygging og persontilpassede helse- og omsorgstjenester, og
  3. digitale verktøy for å styrke innbyggernes rolle i egen helse.7

EUs datastrategi fra 2020 presenterte ambisjonen om oppbygging av ni sektorspesifikke europeiske dataområder, helse gikk ut først. I 2022 lanserte Kommisjonen lovforslaget til det såkalte European Health Data Space (EHDS). EHDS er et økosystem av lovverk, felles standarder og praksiser, infrastrukturer og styringsmekanismer, som til sammen skal muliggjøre ambisjonene fra den strategiske agendaen for e-helse. 

Siden 2021 har EU4Health hatt årlige utlysninger for implementering av EHDS. Det er i dag etablert og pågår utvikling av to infrastrukturer. MyHealth@EU gikk i drift i 2017, og er lagd for utveksling av primærdata. Innbyggerne i EU skal få tilgang til egne helsedata, og mulighet til å dele helsedata med helsepersonell i hele EU. Pasientjournaler, resepter m.m. skal utstedes i et felles EU-format.

Norge jobber stegvis med tilknytting til MyHealth@EU. Det foreligger også et forslag om en infrastruktur og rammeverk for sekundærbruk av helsedata, HealthData@EU, for gjenbruk av helsedata til forskning, innovasjon, næringsutvikling og politikkutforming, med mer. Det skal etableres opprettes nasjonale organer[14] i medlemslandene med ansvar for tilgang til helsedata med tilhørende tekniske noder for datatilgang. Norge vil dette tilsvare Helsedataservice og helsedata.no.

Utlysninger i 2024

Arbeidsprogrammet for 2024 har en utlysning på MyHealth@EU-infrastrukturen med mål om rulle ut flere tjenester for utveksling av helsedata til primærformål som e-resept, pasientoppsummeringer, laboratorieresultater, sykehusepikriser og medisinske bilder. EHDS vil stille mer entydige krav til data og struktur og skal forbedre datagrunnlaget til bl.a. kunstig intelligens. I tillegg satser EU på å gjøre landenes kreftklinikker klare til å ta imot standarder og løsninger basert på EHDS.

Norske posisjoner

Lovforslaget på EHDS er banebrytende, og kan medføre store endringsbehov og muliggjørende effekter på de fire øvrige satsingsområdene i EU4Health. Dersom EU vedtar lovforslaget og det formelt besluttes å innlemme EHDS i EØS-avtalen, er Norge forpliktet til å implementere forordningen. Dette vil påvirke den strategiske retningen for e-helseområdet nasjonalt.

Nasjonal e-helsestrategi 2023-2030 har som mål å oppnå et tettere internasjonalt samarbeid om helsedata, inkludert EHDS (Direktoratet for e-helse, 2023). Pågående og planlagte nasjonale tiltak innen e-helse og deling av helsedata stemmer godt overens med retningen og kravene som stilles i EHDS forordningsforslaget. Det er viktig å være bevisst på implikasjoner av EHDS nasjonalt, og hvordan finansiering fra EU4Health kan komplementere nasjonale midler for å oppfylle kravene i EHDS. Nasjonal helse- og samhandlingsplan forventes i 2024. I arbeidet med meldingen går det frem at digitale løsninger og bedre digital samhandling skal bidra til at innbyggere får gode, sammenhengende og tilgjengelige tjenester. Løsningene skal også bidra til at personellet bruker kompetanse riktig og til at de får en enklere arbeidshverdag. EHDS vil kunne være en pådriver for å realisere disse ambisjonene i Norge.  Norge jobber stegvis med tilknytting til MyHealth@EU, og er i ferd med å etablere et nasjonalt kontaktpunkt for grensekryssende utveksling av helsedata. Fra 2025 vil det være mulig å motta opplysninger om e-resept og pasientoppsummeringer for europeiske borgere i Norge. Norge deltar i en pilot for HealthData@EU, samt i ulike myndighetssamarbeid og nasjonale samarbeid på utviklings- og kapasitetsbyggingsprosjekter for å realisere ambisjonen om deling av helsedata til sekundærformål.  

Komplementært til utlysningene knyttet til EHDS og digitalisering i EU4Health-programmet er det også relevante utlysninger rettet mot digital transformasjon i helse i forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont Europa og Digital Europe programme. Innenfor digitaliseringsområdet er det derfor viktig å se ambisjoner, arbeidsplaner og utlysninger for de ulike EU-programmene i sammenheng.

Fordeling mellom utlysningsformer innen digitalisering (2021-2024 samlet)

 

[14] De nasjonale organene kalles Health Data Access Bodies, forkortet HDABs

Siste faglige endring: 29. februar 2024