Kapittel 4.1 Prioriteringskriteriene

Det er en utfordring i helse- og omsorgstjenesten at muligheter og ønsker overstiger ressurser. Prinsipper for prioritering skal bidra til at helse- og omsorgstjenestens ressurser brukes der de gir størst nytte og på dem som trenger det mest. Ved behandlingen av Meld. St. 38 (2020-2021), vedtok Stortinget at prioriteringskriteriene nytte, ressurs og alvorlighet skal gjelde i hele helse- og omsorgstjenesten, inkludert offentlig finansierte tannhelsetjenester.[1] Dette ligger også til grunn for Meld. St. 21 (2024-2025), som skal bidra til et samlet rammeverk for prioritering i helse- og omsorgstjenesten.[2]

Å prioritere innebærer å sette noe fremfor noe annet. Å prioritere ut ifra nytte, innebærer at behandling som har forventet nytte, prioriteres. Et tiltaks prioritet øker i tråd med den forventede nytten av tiltaket. Den forventede nytten av et tiltak vurderes ut ifra om kunnskapsbasert praksis tilsier at tiltaket kan øke pasientens livslengde og/eller livskvalitet, gjennom å gi økt sannsynlighet for overlevelse, forbedring eller redusert tap av mestring, fysisk eller psykisk funksjon, og reduksjon av smerter, fysisk eller psykisk ubehag.

Ressurskriteriet handler om hvor stor andel av fellesskapets ressurser som skal anvendes. Et tiltaks prioritet øker desto mindre ressurser det legger beslag på.

Alvorlighetskriteriet innebærer at et tiltaks prioritet øker i tråd med alvorligheten av tilstanden. Dette vurderes ut ifra risiko for død eller tap av mestring og funksjon, grad av tap av mestring, fysisk eller psykisk funksjon, samt smerter, fysisk eller psykisk ubehag. Både nå-situasjonen, varighet og tap av fremtidige leveår har betydning for grad av alvorlighet. Alvorlighetsgraden øker jo mer det haster å komme i gang med tiltaket.

Prinsippene for prioritering vurderes ikke hver for seg, men samlet.

Det er ikke utarbeidet nasjonal veiledning for prioritering i tannhelsetjenesten. Tannhelseutvalget anbefaler i NOU 2024:18 at det utarbeides nasjonal faglig veiledning basert på prioriteringskriteriene nytte, ressurs og alvorlighet.[3] Ifølge Meld. St. 21 (2024-2025) kommer regjeringen tilbake til hvordan tannhelseutvalgets anbefalinger skal følges opp, herunder om det er behov for veiledningsmateriale.[4]

Helsedirektoratet har utarbeidet en nasjonal veileder for prioriteringer i kommunale helse- og omsorgstjenester, hvor det gis anbefalinger til prosesser for beslutninger om prioriteringer.[5] Det er en prosessveileder, hvis hensikt er å bidra til mer systematisk og kunnskapsbasert prioriteringsarbeid. Veilederen kan derfor ha en viss overføringsverdi til den offentlige tannhelsetjenesten.

I spesialisthelsetjenesten er det til sammenligning utviklet prioriteringsveiledere for bestemte fagområder, hvor det gis anbefalinger om rettigheter på gruppenivå.[6] Disse prioriteringsveilederne fungerer som beslutningsstøtte for vurdering av henvisninger til spesialisthelsetjenesten. I disse veilederne gis det ikke nærmere anbefalinger om hvilken behandling den enkelte skal tilbys.