Helsedirektoratet er i oppdraget bedt om å gi nærmere retningslinjer for hvordan begrepet nødvendig tannhelsehjelp bør forstås og praktiseres i odontologisk praksis. Formålet med dette kapittelet er å gi en operativ oversikt over hva som faglig sett inngår i begrepet nødvendig tannhelsehjelp.
Tilbud om nødvendig tannhelsehjelp skal være i tråd med helserettslige krav til forsvarlige helsetjenester. Forsvarlighetskravet er en minstestandard, som fylkeskommunen ikke kan gå under med henvisning til for eksempel dårlig økonomi. Forsvarlighetskravet er nærmere omtalt i kapittel 3.9.
Vi viser også til kapittel 4.2 og 4.3, der vi gjengir gjeldende definisjoner av oral helse og nødvendig tannbehandling.
Det legges til grunn at å yte nødvendig tannhelsehjelp har som mål å bidra til akseptabel oral helse ved å
- gi den informasjon og behandling som skal til for at enkeltpersoner kan oppnå og selv bidra til å opprettholde akseptabel oral helse.
- forebygge, stanse og behandle orale tilstander og sykdom.
Definisjonene av oral helse og nødvendig tannhelsehjelp/nødvendig tannregulering bør være det overordnede rettledende utgangspunktet. Nødvendig tannhelsehjelp bør være basert på odontologiske diagnoser, og ikke gruppetilhørighet. Dette ble også påpekt i innspillsmøtet.
For å avklare omfang og kvalitet på hva som er nødvendig tannhelsehjelp, må det gjøres en faglig vurdering i lys av nasjonale veiledere og retningslinjer, jf. kapittel 4.2. Der dette ikke finnes må tannhelsepersonell bruke klinisk og faglig skjønn basert på det som er dagens kunnskapsgrunnlag og den konsensus som gjelder i fagfeltet. Se kapittel 7.5 og eksempelet om fjerning av asymptomatiske visdomstenner.