Folketrygden yter stønad til dekning av nødvendige utgifter til tannregulering under stønadspunkt 8 Bittanomalier, jf. forskrift om stønad til dekning av utgifter til tannbehandling.
I forskriften er Helsedirektoratet gitt myndighet til å gi utfyllende bestemmelser og nærmere retningslinjer for når stønad skal ytes. Rundskriv til ftrl. §§ 5-6, 5-6 a og 5-25 om undersøkelse og behandling hos tannlege og tannpleier ved sykdom og skade gir slike regler. Rundskrivet angir hvilke bittavvik som gir rett til stønad til tannregulering.
Bittavvikene som er stønadsberettiget er delt opp i tre grupper (a, b og c), som gir en dekning på mellom 40 til 100 prosent av departementets fastsatte takster. Jo mer alvorlig bittavviket er, jo høyere dekning gis.
Det er en forutsetning for stønad til tannregulering at pasienten har henvisning til kjeveortopedisk behandling fra en tannlege eller tannpleier. Henvisningen må inneholde opplysninger som dokumenterer at henvisende behandler har gjort en selvstendig vurdering av pasientens tilstand og behandlingsbehov. Det er deretter kjeveortopeden som avgjør om pasienten trenger behandling, og i så fall hvilken behandling. For at pasienten skal ha rett til stønad, må behandlingen være påbegynt senest det året pasienten fyller 20 år, dette gjelder ikke de mest alvorlige bittavvikene (gruppe a).
Stønad til tannregulering forutsetter at kjeveortopeden som utfører behandlingen, har avtale om direkte oppgjør med Helfo. Med direkte oppgjør blir stønaden utbetalt direkte til kjeveortopeden, slik at pasienten bare må betale egenandelen. Siden det er fri prissetting for tannhelsetjenester, kan kjeveortopeden ta mer betalt av pasienten enn egenandelen som er oppgitt i departementets fastsatte takster. Egenbetalingen til pasienten kan derfor bli vesentlig.