Kapittel 8.2Bruk av tjenester i spesialisthelsetejenesten

Figur 8.3 viser antall som mottok spesialisthelsetjenester med cerebral parese som hoved- eller bidiagnose per 1 000 innbyggere. Totalt var raten 1,7 i 2022, og figuren viser en litt høyere rate i perioden 2018–2021 enn det siste året. Det var en nedgang i løpet av femårsperioden i alle aldersgruppene. Antall per innbygger med cerebral parese registrert som diagnose var alle årene høyere blant guttene enn jentene. I 2022 var raten blant guttene 2,0 og 1,4 blant jentene.

Dag- eller poliklinisk kontakt

Figur 8.4 viser andelen av habiliteringspasientene med cerebral parese som hadde én eller flere dag- eller polikliniske kontakter i spesialisthelsetjenesten i 2022, etter alder og diagnosegruppe. Til sammen fikk mer enn 9 av 10 dag- eller poliklinisk oppfølging i løpet av 2022.

For habilitering[54] og dag- eller poliklinisk oppfølging i somatisk sektor som ikke var klassifisert som habilitering, var andelen mottakere høyest blant de yngste og lavest blant de eldste. 94 prosent av barna i alderen 0–5 år hadde fått habilitering, sammenlignet med 81 prosent av barna i alderen 16–17 år. Dag- eller poliklinisk oppfølging i somatisk sektor (ekskl. habilitering) ble i 2022 mottatt av 73 prosent av barna i alderen 0–5 år, sammenlignet med 54 prosent av barna som var eldre enn 13 år. Det var barna i de eldste aldersgruppene som i størst grad hadde fått dag- eller poliklinisk oppfølging innen psykisk helsevern (ekskl. habilitering). Til sammen hadde rundt 10 prosent av barn som var 10 år eller eldre mottatt dette.

Jevnt over hadde en høyere andel av barna med spastisk kvadriplegisk CP enn øvrige fått dag- eller poliklinisk habilitering, eller annen dag- eller poliklinisk oppfølging i somatisk sektor (ekskl. habilitering). Når det gjaldt psykisk helsevern (ekskl. habilitering) var mønsteret motsatt, der en lavere andel med denne CP-diagnosen hadde mottatt dag- eller poliklinisk oppfølging.

Figur 8.5 viser antall dag- eller polikliniske kontakter per pasient blant barna med cerebral parese. Totalt hadde barna i yngste aldersgruppe høyest antall kontakter per pasient (15,2) i snitt, mens antallet var lavest blant barna i alderen 13 år eller eldre (9,6). Gjennomsnittlig antall kontakter per pasient var høyest blant de yngste både når det gjaldt habilitering og oppfølging i somatisk sektor som ikke var klassifisert som habilitering. Pasientene som var i kontakt med psykisk helsevern (ekskl. habilitering) hadde gjennomgående høyest antall kontakter per pasient.

Døgnpasienter og oppholdsdøgn

Figur 8.6 viser andelen av habiliteringspasientene med cerebral parese som ble utskrevet fra døgnopphold i spesialisthelsetjenesten i 2022. Til sammen hadde om lag en tredjedel av barna hatt døgnopphold i spesialisthelsetjenesten, og andelen var høyest blant barna med spastisk kvadriplegisk CP. Blant barna med denne diagnosen hadde mellom 53 og 71 prosent i ulike aldersgrupper hatt døgnopphold i 2022. Sammenlignet med habiliteringspasientene som helhet, var det mer utbredt med døgnopphold hos barna med cerebral parese.

Døgnoppholdene var i all hovedsak innenfor somatisk sektor. Denne aktiviteten er i figur 8.6 delt i to, etter hvorvidt CP var hovedtilstand ved innleggelsen. Totalt ble 12 prosent i 2022 utskrevet fra døgnopphold i somatisk sektor med CP som hoveddiagnose, mens 23 prosent ble utskrevet med en annen hoveddiagnose. Andelene var høyest blant barna med spastisk kvadriplegisk CP i begge kategoriene, men særlig når CP ikke var hoveddiagnose (48 prosent).

Figur 8.7 viser gjennomsnittlig antall oppholdsdøgn per døgnpasient med cerebral parese. Totalt var det barna i alderen 6–9 år som hadde flest oppholdsdøgn i snitt (13,2 døgn). Blant barna i øvrige aldersgrupper varierte dette mellom 9 og 12 døgn. Det var gjennomgående flere oppholdsdøgn per pasient med CP som hovedtilstand, sammenlignet med opphold der CP ikke var hovedtilstand.