Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Kapittel 6.2Tidsbegrensede institusjonstjenester

I dette kapittelet presenteres bruk av tidsbegrensede institusjonstjenester blant skrøpelige eldre inndelt etter funksjonsnivå (figur 6). Deretter vises variasjoner i bruk av tidsbegrensede institusjonstjenester etter hvorvidt de har vært hjemmeboende eller deler av året på langtidsopphold i institusjon, samt etter region og helsefellesskap (figur 7 og figur 8).

Andel av skrøpelige eldre som mottok ulike typer tidsbegrensede institusjonstjenester i 2021. En person kan motta flere typer tjenester i samme år. N=140 648.
Figur 6: Andel av skrøpelige eldre som mottok ulike typer tidsbegrensede institusjonstjenester i 2021[13]. En person kan motta flere typer tjenester i samme år. N=140 648.

Blant skrøpelige eldre var opphold knyttet til utredning og behandling mest utbredt av de tidsbegrensede institusjonstjenestene, etterfulgt av opphold knyttet til habilitering/rehabilitering og annet. Dagopphold i institusjon og avlastning i institusjon ble lite benyttet, ut fra det som her er registrert.  

De med dårlig funksjonsnivå hadde høyest andel mottakere av tidsbegrensende institusjonstjenester. Andelene var lavere i gruppen med svært dårlig funksjonsnivå, noe som kan ha sammenheng med at det blant disse personene var flere som mottok langtidsopphold i institusjon.

Figur 7 viser andelene som har vært på tidsbegrensede institusjonsopphold i løpet av 2021, skilt på funksjonsnivå og etter om de kun har vært hjemmeboende eller på langtidsopphold i institusjon deler av 2021. En høy andel, omkring 85 prosent, av de som var på langtidsopphold deler av 2021 var også på ett eller flere tidsbegrensede institusjonsopphold i 2021. Dette gjaldt for alle aldersgrupper og funksjonsnivå. Resultatene viser at mange får en tidsbegrenset institusjonstjeneste før de får langtidsopphold.

Blant de som var hjemmeboende hele 2021 hadde funksjonsnivå betydning for om for man hadde mottatt tidsbegrensede institusjonstjenester. Over halvparten av de hjemmeboende med dårlig eller svært dårlig funksjonsnivå var på tidsbegrensede institusjonsopphold i løpet av 2021, sammenlignet med kun 18 prosent av de med noe redusert funksjonsnivå.

Andel av skrøpelige eldre som mottok tidsbegrensede institusjonstjenester i 2021, etter funksjonsnivå og alder. N hjemmeboende=103 740, N langtidsopphold deler av året=12 033.
Figur 7: Andel av skrøpelige eldre som mottok tidsbegrensede institusjonstjenester i 2021, etter funksjonsnivå og alder. N hjemmeboende=103 740, N langtidsopphold deler av året=12 033.
Andel av skrøpelige eldre som mottok tidsbegrensede institusjonstjenester i 2021, etter funksjonsnivå, region og helsefellesskap. Eksklusive personer med langtidsopphold hele 2021. N totalt=115 773.
Figur 8: Andel av skrøpelige eldre som mottok tidsbegrensede institusjonstjenester i 2021, etter funksjonsnivå, region og helsefellesskap. Eksklusive personer med langtidsopphold hele 2021. N totalt=115 773.

Figur 8 viser variasjoner i bruk av tidsbegrensede institusjonsopphold etter funksjonsnivå og bosted. Resultatene gjelder for de som var hjemmeboende hele eller deler av 2021. Helse Vest hadde høyest andel mottakere av tidsbegrensede institusjonsopphold, mens Helse Midt-Norge og Helse Nord hadde lavest andel. Det var relativt store variasjoner mellom helefellesskapene. Dersom vi ser på gruppen med svært dårlig funksjonsnivå var tre av fire på tidsbegrensede institusjonsopphold blant de som tilhørte områdene Oslo, Vestfold eller Helse Bergen, sammenlignet med under halvparten av de som tilhørte Nordre Trøndelag. Dette kan være ett uttrykk for ulik organisering av tjenestetilbudet, og en variasjon i bruk av andre tjenestetilbud til gruppen både i form av langtidsopphold, boligtilbud og tjenester i hjemmet.

 

Fotnoter

[13] Nattopphold på institusjon er ikke med i oversikten fordi 0 prosent mottok dette.

Siste faglige endring: 05. juni 2023