Begrunnelser for å ikke bruke midler til kompetansebygging
Begrunnelser for å ikke bruke midler til kompetansebygging
Gjeldende regelverk for tilskuddsordningen for 2024 (vedlegg 1) åpner opp for at inntil 100 000 kroner av det totale beløpet som fordeles den enkelte fylkeskommune per år kan benyttes til kompetansebygging for ansatte i fylkets kommuner, jf. punkt 5B. Kompetansebyggingen skal være viktig for arbeidet med å etablere og utvikle kommunale frisklivsentraler, lærings- og mestringstilbud i tråd med nasjonale anbefalinger og kvalitetskrav.
11 av 15 fylkeskommuner har brukt tilskudd til kompetansebygging for ansatte i kommuner i 2024. Fylkeskommunene som ikke har brukt tilskuddet til kompetansebygging, oppgir følgende årsak:
- Har brukt fylkeskommunale midler til samlinger og prioritert å bevilge alle tilskuddsmidlene til kommunene, i henhold til krav i regelverket.
- Har heller benyttet fylkeskommunale midler til gjennomføring av kompetansehevende samling. Har søkt om overføring av tilskuddsmidlene til 2025. Overførte midler skal brukes til å arrangere kurs i kognitiv terapi i 2026.
- Fylkeskommunen hadde ikke kapasitet i form av tid eller ansatteressurser. Det er heller ikke et prioritert område for fylkeskommunen.
Kompetansebyggende tiltak
Ingen fylkeskommuner har brukt midler på å arrangere Helsedirektoratets kurslederkurs (Sov godt, Bra mat, Snus- og røykeslutt) regionalt. To fylkeskommuner har arrangert andre anbefalte kurslederkurs (som Hverdagsglede, Tankevirus, KiD, KiB). Tre fylkeskommuner har arrangert kompetansebyggende kurs i kunnskapsbasert metodikk for endring og mestring (motiverende intervju og kognitiv terapi). Én fylkeskommune har arrangert kurs i helsepedagogikk og samhandling, i samarbeid med et helseforetak. To fylkeskommuner har finansiert deltakelse på kompetansebyggende kurs/fagdager i regi av andre aktører. Ni fylkeskommuner oppgir at de har arrangert andre kompetansebyggende tiltak i form av:
- nettverkssamling for alle fylkets frisklivssentraler, i samarbeid med utviklingssentraler og statsforvalteren.
- to dagers kompetansehevende samling, etter kartlegging av behov i kommunene, med følgende foredrag: «Forebygging og helhetlig helse», «Mysteriet kvinnelige hormoner. Overgangsalder og stoffskifte», «Hvordan påvirker sosiale normer tidligere erfaringer med trening/aktivitet vårt forhold til fysisk aktivitet?», «Nye nasjonale kostholdsråd», «Kosthold og anbefalinger ved overvekt og fedme, ut over de generelle kostrådene i befolkningen» eller «Effektive strategier for å hjelpe andre med sunne levevaner».
- fire kursdager med følgende temaer: kommunikasjon og markedsføring, kognitiv terapi, utmattelse, smerte.
- to dagers samling med følgende temaer: «Frisklivsentraler – en helsetjeneste. Målgruppe og rolle i folkehelsearbeidet og i helhetlige forløp», «Presentasjon av poliklinikk for overvekt, BMI-grenser og hvordan vi kan jobbe sammen», «Interkommunalt samarbeid», «Oppfølging av sykemeldte», «Regionale samarbeid – hvor står vi, hvor skal vi (søvnkurs og tobakksfri)», «Betydningen av å anvende salutogenese i helsefremmende arbeid».
- to fagmøter på Teams: Bruk av tolk og Friskus-prosjektet.
- to fagdager. Fagdag 1: Bra mat med nye kostråd, Nevrovitenskap og håndtering av stress, smerte og utmattelse, Kurs i utmattelse og metode ACT. Fagdag 2: Erfaringer fra tverrfaglig lærings- og mestringskurs om utmattelse uavhengig av diagnose.
- to dagers samling med temaene: Fysisk aktivitet i behandling, PED-t teori og praksis. Standardisering av fysisk aktivitet. Søvn og søvnkurs.
Figur 5 viser hva fylkeskommunene har brukt tilskuddet til kompetansebygging for ansatte i kommuner på i 2024.
Totalt har fylkeskommunene benyttet 874 037 kroner på kompetansehevende tiltak i 2024. Utgiftsposter er oppgitt å være reise, overnatting for deltakere, lunsj og foredragsholdere.