Kapittel 8Mottakere av heldøgns omsorg 2017-2020

Som tidligere nevnt ble det en ny registrering av heldøgnstjenestetilbud i 2019. Tabell 3 viser hvordan vi har definert heldøgns omsorg i perioden fra 2017 til 2020.

Tabell 4 viser registreringer av ulike typer heldøgns omsorg som tjenestemottakere med demens mottok per år i perioden 2017-2020. I løpet av 2017 var 52 prosent registrert med langtidsopphold i institusjon uten å ha mottatt heldøgnbemannet boligtilbud fra kommunen samme år. To prosent var i løpet av året registrert både med langtidsplass på institusjon og boligtilbud med heldøgns bemanning, mens åtte prosent kun hadde vedtak om heldøgnbemannet boligtilbud. Til sammen mottok 61 prosent av tjenestemottakerne heldøgns omsorg i 2017. I 2020 var andelen som mottok heldøgns omsorg 76 prosent. De fleste av disse var i 2020 registrert både med langtidsopphold i institusjon og som hjemmeboende med heldøgntjenestetilbud.

Det finnes ikke opplysninger om oppstartdato for heldøgnstjenestetilbud. Det er derfor utfordrende å kartlegge hvorvidt det kan være benyttet registrering av heldøgnstjenestetilbud, som skal registreres for hjemmeboende, mens de i realiteten har vært på langtidsopphold på institusjon uten å ha mottatt heldøgnstjenestetilbud i forkant. Det at betydelig flere var registrert både med heldøgnstjenestetilbud (for hjemmeboende) og langtidsopphold i institusjon i 2020, enn både langtidsopphold i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i 2017-2018, kan indikere at det er en del er overlappende registreringer. Aggregert vil uansett alle individer regnes som mottakere av heldøgns omsorg det aktuelle året, uavhengig av om det er overlapp eller ikke mellom registrering av heldøgns omsorg på og utenfor institusjon.

Andelen mottakere av heldøgns omsorg kun utenfor institusjon i 2020, samsvarer omtrent med andelen som kun var på heldøgnbemannet bolig i 2017 eller 2018, mens denne andelen var betydelig lavere i 2019. Dette skyldes antakelig en underrapportering i 2019, og vi ser at til tross for reduksjon i antall tjenestemottakere fra 2019 til 2020, så økte antallet som var registrert med heldøgns omsorg uten å i samme år ha mottatt langtidsplass i institusjon.

Figur 12 viser andelen mottakere av heldøgns omsorg blant kvinner og menn med demensdiagnose i 2017 som fikk tjenester i hvert av årene. Gjennom hele perioden var det en høyere andel kvinner enn menn som mottok heldøgns omsorg. Av de som var tjenestemottakere i 2017, fikk 64 prosent av kvinnene og 55 prosent av mennene heldøgns omsorg. Blant de av utvalget som levde og mottok tjenester i 2020 fikk nesten åtte av ti kvinner heldøgns omsorg, sammenlignet med om lag syv av ti menn. Andelen av kvinnene som mottok heldøgns omsorg var 14 prosentpoeng høyere blant de som mottok tjenester i 2020 sammenlignet med de som mottok tjenester i 2017. Blant mennene var denne differansen 16 prosentpoeng.  

Figur 13 viser andelen mottakere av heldøgns omsorg i ulike aldersgrupper blant de med demensdiagnose som fikk tjenester i hvert av årene. Aldersgruppene er basert på alderen de hadde i året de mottok tjenestene.  For alle aldersgruppene var andelen mottakere av heldøgns omsorg høyere i 2020 enn i 2017, som må ses i lys av de i 2020 hadde hatt en demensdiagnose minimum siden 2017. Figuren viser at forskjellen mellom aldersgruppene i andelen som mottok heldøgns omsorg var større blant tjenestemottakerne i 2017 enn i 2020. Det kan indikere at desto lenger man har hatt en demensdiagnose, desto mindre blir aldersforskjellene i bruk av heldøgns omsorg.