Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Kapittel 7Bruk av tjenester 2017-2020

Ved oppstartsåret for analysen (2017) mottok 92 prosent av utvalget kommunale helse- og omsorgstjenester, mens åtte prosent ikke var registrerte tjenestemottakere. I 2020 var det kun to prosent av de gjenlevende som ikke mottok tjenester, en nedgang på seks prosentpoeng sammenlignet med 2017.

  • 2017: 92 prosent (38 559 personer) av utvalget mottok tjenester. Åtte prosent (3 296 personer) mottok ikke kommunale helse- og omsorgstjenester.
  • 2018: Av utvalget døde 17 prosent i 2017 (7 067 personer). Fem prosent (2 088 personer) levde uten å motta kommunale helse- og omsorgstjenester.
  • 2019: Av utvalget døde 34 prosent (14 050 personer) i 2017-2018. Mens fire prosent (1 828 personer) levde uten å motta kommunale helse- og omsorgstjenester.
  • 2020: Av utvalget døde 48 prosent (20 062 personer) i 2017-2019. To prosent (935 personer) levde uten å motta kommunale helse- og omsorgstjenester.

Dersom vi ser på de av utvalget som var gjenlevende hvert registreringsår (figur 9) økte andelen som mottok helse- og omsorgstjenester fra 92 prosent i 2017 til 96 prosent i 2020. Det var en liten nedgang i 2019, som kan ha sammenheng med underrapportering på grunn av kommunesammenslåingen i 2020.

Figur 9: Andel av utvalget som er tjenestemottakere. Prosent av utvalget som var gjenlevende hvert av årene. N i 2017=41 855, N i 2018= 34 788, N i 2019= 27 805, N i 2020= 21 793.
Figur 9: Andel av utvalget som er tjenestemottakere. Prosent av utvalget som var gjenlevende hvert av årene. N i 2017=41 855, N i 2018= 34 788, N i 2019= 27 805, N i 2020= 21 793.

Figur 10 viser en oversikt over ulike tjenester som utvalget mottok perioden 2017-2020. En person kan ha mottatt flere tjenester i løpet av et år, og vil da inngå i alle de aktuelle tjenestegruppene.  I vedlegg 2 vises en tabell med både antall og andel som har mottatt ulike tjenester i perioden fra 2017 til 2020.

Figur 10: Bruk av helse- og omsorgstjenester i 2017-2020. Prosentandel av de som mottar tjenester, 2017-2020. (2017: N=38 559, 2018: N=32 700, 2019: N=25 977 og 2020: N=20 858). Samme person kan ha mottatt flere ulike typer tjenester i løpet året, og vil da inngå i hver av de aktuelle tjenestetypene.
Figur 10: Bruk av helse- og omsorgstjenester i 2017-2020. Prosentandel av de som mottar tjenester, 2017-2020. (2017: N=38 559, 2018: N=32 700, 2019: N=25 977 og 2020: N=20 858). Samme person kan ha mottatt flere ulike typer tjenester i løpet året, og vil da inngå i hver av de aktuelle tjenestetypene.

Andelen på langtidsopphold i institusjon øker betydelig gjennom perioden. I 2017 var 53 prosent på langtidsopphold i institusjon, sammenlignet med 67 prosent i 2020. Dette må ses i lys av at tjenestemottakerne har hatt demensdiagnosen lengre i 2020 enn i 2017. I samme periode ble andelen som mottok hjemmetjenester og tidsbegrensede institusjonstjenester redusert, med henholdsvis 18 og 14 prosentpoeng. Noe som er naturlig som følge av at en høyere andel hadde langtidsopphold i institusjon. Andelen som mottok velferdsteknologi og boligtilbud endret seg mindre fra 2017 til 2020. Velferdsteknologi ble benyttet av 25 prosent av tjenestemottakerne i 2017 og av 22 prosent i 2020. Andelen som hadde benyttet boligtilbud var på henholdsvis 15 og 14 prosent i 2017 og 2020. Det var en nedgang i 2019 i andelen mottakere av både velferdsteknologi og boligtilbud, som må ses i sammenheng med at endringer i kategorier og fagsystem i 2019 medførte noe underrapportering. [28]

Figur 11 viser bruk av tjenester fordelt på kjønn og alder i 2017 og 2020 blant de som var tjenestemottakere i hvert av årene. I 2017 mottok en høyere andel av mennene enn kvinnene tidsbegrensede institusjonstjenester, og dette gjaldt innenfor alle aldersgruppene. Når det gjelder langtidsopphold på institusjon og hjemmetjenester var det liten kjønnsforskjell i 2017 blant de under 90 år. Blant de eldste mottok imidlertid en høyere andel menn enn kvinner hjemmetjenester, mens en høyere andel kvinner enn menn var på langtidsopphold i institusjon. Bruk av velferdsteknologi og boligtilbud var gjennomgående litt mer utbredt blant kvinnene enn mennene i 2017.

Figur 11: Bruk av tjenester i 2017 og 2020 fordelt på kjønn og alder. Prosent av de som mottar tjenester. En person kan motta flere typer tjenester innenfor samme år. Derfor vil ikke andelene summeres til 100.
Figur 11: Bruk av tjenester i 2017 og 2020 fordelt på kjønn og alder. Prosent av de som mottar tjenester. En person kan motta flere typer tjenester innenfor samme år. Derfor vil ikke andelene summeres til 100.

Som tidligere nevnt ble utvalget omtrent halvert fra 2017 til 2020, som følge av død. Blant de gjenlevende tjenestemottakerne i utvalget i 2020 hadde alle hatt en demensdiagnose minimum siden 2017. Det er likevel mye av det samme mønsteret i kjønnsforskjeller som vises i 2020. Innenfor alle aldersgruppene mottok en høyere andel av mennene enn kvinnene hjemmetjenester og tidsbegrensede institusjonsopphold. En litt høyere andel av kvinnene enn mennene var på langtidsopphold i institusjon, og det var mer utbredt blant kvinnene i alderen 80 år og eldre å ha benyttet boligtilbud.

 

[28] Rapporten «Kommunale helse- og omsorgstjenester 2019» fra kommunalt pasient- og brukerregister beskriver dette:

Boligtilbud: Registrering av boligtilbud i 2019 er preget av at kategoriene omsorgsbolig og annen bolig ble erstattet med ny den nye kategorien bolig ble som kommunen disponerer til helse- og omsorgsformål. I overgangen ble det registrert 5 000 færre mottakere sammenlignet med 2018.  

Velferdsteknologi: De fleste kommunene med journalsystem Gerica har rapportert for få brukere med trygghetsalarm på grunn av omlegging i fagsystemet i 2019. Dette resulterer i at innrapporterte tall viser en nedgang på rundt 18 000 mottakere, sammenlignet med rapportering i 2018. Kategoriene elektronisk medisineringsstøtte og digitalt tilsyn var først tilgjengelig fra 2019. 

Siste faglige endring: 22. februar 2023