Ved oppstartsåret for analysen (2017) mottok 92 prosent av utvalget kommunale helse- og omsorgstjenester, mens åtte prosent ikke var registrerte tjenestemottakere. I 2020 var det kun to prosent av de gjenlevende som ikke mottok tjenester, en nedgang på seks prosentpoeng sammenlignet med 2017.
- 2017: 92 prosent (38 559 personer) av utvalget mottok tjenester. Åtte prosent (3 296 personer) mottok ikke kommunale helse- og omsorgstjenester.
- 2018: Av utvalget døde 17 prosent i 2017 (7 067 personer). Fem prosent (2 088 personer) levde uten å motta kommunale helse- og omsorgstjenester.
- 2019: Av utvalget døde 34 prosent (14 050 personer) i 2017-2018. Mens fire prosent (1 828 personer) levde uten å motta kommunale helse- og omsorgstjenester.
- 2020: Av utvalget døde 48 prosent (20 062 personer) i 2017-2019. To prosent (935 personer) levde uten å motta kommunale helse- og omsorgstjenester.
Dersom vi ser på de av utvalget som var gjenlevende hvert registreringsår (figur 9) økte andelen som mottok helse- og omsorgstjenester fra 92 prosent i 2017 til 96 prosent i 2020. Det var en liten nedgang i 2019, som kan ha sammenheng med underrapportering på grunn av kommunesammenslåingen i 2020.
Figur 10 viser en oversikt over ulike tjenester som utvalget mottok perioden 2017-2020. En person kan ha mottatt flere tjenester i løpet av et år, og vil da inngå i alle de aktuelle tjenestegruppene. I vedlegg 2 vises en tabell med både antall og andel som har mottatt ulike tjenester i perioden fra 2017 til 2020.
Andelen på langtidsopphold i institusjon øker betydelig gjennom perioden. I 2017 var 53 prosent på langtidsopphold i institusjon, sammenlignet med 67 prosent i 2020. Dette må ses i lys av at tjenestemottakerne har hatt demensdiagnosen lengre i 2020 enn i 2017. I samme periode ble andelen som mottok hjemmetjenester og tidsbegrensede institusjonstjenester redusert, med henholdsvis 18 og 14 prosentpoeng. Noe som er naturlig som følge av at en høyere andel hadde langtidsopphold i institusjon. Andelen som mottok velferdsteknologi og boligtilbud endret seg mindre fra 2017 til 2020. Velferdsteknologi ble benyttet av 25 prosent av tjenestemottakerne i 2017 og av 22 prosent i 2020. Andelen som hadde benyttet boligtilbud var på henholdsvis 15 og 14 prosent i 2017 og 2020. Det var en nedgang i 2019 i andelen mottakere av både velferdsteknologi og boligtilbud, som må ses i sammenheng med at endringer i kategorier og fagsystem i 2019 medførte noe underrapportering. [28]
Figur 11 viser bruk av tjenester fordelt på kjønn og alder i 2017 og 2020 blant de som var tjenestemottakere i hvert av årene. I 2017 mottok en høyere andel av mennene enn kvinnene tidsbegrensede institusjonstjenester, og dette gjaldt innenfor alle aldersgruppene. Når det gjelder langtidsopphold på institusjon og hjemmetjenester var det liten kjønnsforskjell i 2017 blant de under 90 år. Blant de eldste mottok imidlertid en høyere andel menn enn kvinner hjemmetjenester, mens en høyere andel kvinner enn menn var på langtidsopphold i institusjon. Bruk av velferdsteknologi og boligtilbud var gjennomgående litt mer utbredt blant kvinnene enn mennene i 2017.
Som tidligere nevnt ble utvalget omtrent halvert fra 2017 til 2020, som følge av død. Blant de gjenlevende tjenestemottakerne i utvalget i 2020 hadde alle hatt en demensdiagnose minimum siden 2017. Det er likevel mye av det samme mønsteret i kjønnsforskjeller som vises i 2020. Innenfor alle aldersgruppene mottok en høyere andel av mennene enn kvinnene hjemmetjenester og tidsbegrensede institusjonsopphold. En litt høyere andel av kvinnene enn mennene var på langtidsopphold i institusjon, og det var mer utbredt blant kvinnene i alderen 80 år og eldre å ha benyttet boligtilbud.
[28] Rapporten «Kommunale helse- og omsorgstjenester 2019» fra kommunalt pasient- og brukerregister beskriver dette:
Boligtilbud: Registrering av boligtilbud i 2019 er preget av at kategoriene omsorgsbolig og annen bolig ble erstattet med ny den nye kategorien bolig ble som kommunen disponerer til helse- og omsorgsformål. I overgangen ble det registrert 5 000 færre mottakere sammenlignet med 2018.
Velferdsteknologi: De fleste kommunene med journalsystem Gerica har rapportert for få brukere med trygghetsalarm på grunn av omlegging i fagsystemet i 2019. Dette resulterer i at innrapporterte tall viser en nedgang på rundt 18 000 mottakere, sammenlignet med rapportering i 2018. Kategoriene elektronisk medisineringsstøtte og digitalt tilsyn var først tilgjengelig fra 2019.