I veileder om Ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten er nødvendig fagkompetanse en viktig del av det å gjennomføre kvalitetsforbedring. Kompetanse hos fagpersonale som inkluderer ferdigheter til å identifisere og arbeide systematisk med områder for å bedre pasientsikkerhet og kvalitet, er viktig forutsetning for å lykkes med å skape forbedring. I samtaler med tjenestene beskrives det at det er gjort et stort arbeid for å skape både holdninger og forståelse rundt hvordan man skal bedre pasientsikkerheten i sykehuset generelt og i hver avdeling. Det legges også stor vekt på å ha oppdaterte prosedyrer og rutiner for behandlinger/forløp, utstyr og dokumentasjon. Disse tiltakene beskrives som gode og relevante, men ikke tilstrekkelig til å gi avansert kompetanse i kunnskapsbasert praksis. Masterkompetanse hever kritisk-analytiske ferdigheter og setter sykepleieren i stand til å anvende kunnskapsbasert metodikk til å gjennomføre systematiske analyser for å identifisere bedre løsninger for pasienthåndtering og sykepleieutøvelse. I avdelinger hvor sykepleietjenesten er sentral for pasientsikkerheten og kvalitet, vil det sannsynligvis være en styrke om man kan involvere sykepleiere med klinisk relevant masterkompetanse, eksempelvis kan dette være en AKS. Helsedirektoratet tror det kan være en styrke at sykepleiere med avansert kompetanse arbeider pasientnært når de skal indentifisere og teste ut områder for kvalitetsforbedring. Dette vil også gjøre at sykepleiere med masterkompetanse arbeider tett med vanlige sykepleiere, som kan bidra til både erfaring- og kunnskapsoverføring.
Oppsummert kan man si at faglig oppdatering for sykepleiere beskrives som at ofte møtes gjennom bedriftsinterne kurs eller i kombinasjon med interne kurs og kortere, formelle videreutdanninger. Flere av representantene fra sykehusene som Helsedirektoratet har snakket med beskriver at helseforetaket har særlig satset på kurs for å forbedre sider ved pasientsikkerheten i sykehuset og for å utvikle gode "onboarding-program" for å ta imot nyutdannede sykepleiere. Særlig de større regionale sykehusene og universitetssykehus har også tilbud om simuleringsbaserte øvelser, samt kliniske stiger eller trainee-program for erfarne sykepleiere. Kompetansebehov som strekker seg utover det som dekkes internt, beskrives av representantene fra tjenestene som tilstrekkelig dekt innenfor dagens videreutdanningstilbud for sykepleiere. Dette sammenfaller godt med funn fra tidligere utredning (Helsedirektoratet, 2017).
Kompetanse og kompetanseutvikling er viktige tiltak for å øke pasientsikkerheten og kvalitet generelt, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten og veileder om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Videre er rett kompetansesammensetning pekt på i NHSP 2020 – 2023 som forutsetning for nødvendig omstilling av spesialisthelsetjenesten i møte med fremtidens krav til gode helsetjenester for pasientene. Fagutviklingen som tilbys sykepleiere ved sengepost, i poliklinikk, dagbehandling, ambulante team og hjemmesykehus må legges opp så bredden i fagområdene favnes og kompetansenivået dekkes i tråd med endrede eller nye oppgaver og ansvar.
Siden befolkningens behov for spesialisthelsetjenester er i endring og helsetjenestene endres av medisinsk og teknologisk utvikling, er det en forutsetning for kunnskapsbaserte tjenester at disse endringene speiles i tilgjengelig kompetanse i sykepleiergruppen i hele sykepleietjenesten i sykehus. Ut fra gruppesamtaler med aktørene varierer det mellom avdelinger og mellom sykehus, hvor stor satsning det er på kompetanseheving rettet mot sykepleiere som jobber ved vanlige sengeposter, poliklinikker og dagenheter. Begrenset økonomisk spillerom og presset tilgang på sykepleiere ved avdelingene, beskrives som faktorer som kan bidra til prioritering av driftshensyn på bekostning av satsning på bred fagutvikling for sykepleierne som jobber ved de nevnte tjenestestedene. Flere ledere beskriver i gruppesamtalene at bedriftsinterne kurs ikke er tilstrekkelig alene når man skal utvikle fagkompetansen i sykepleiergruppen til å dekke metodikk innen kvalitetsforbedring. Det gis eksempler på at man ser slike ferdigheter hos sykepleiere med klinisk masterkompetanse. Bedriftsintern kursing alene gir også få impulser fra miljø utenfor sykehuset. Inspirasjon og innsikt fra andre fagmiljø beskrives som viktig for blant annet innovasjon og nytenkning, samt nettverksbygging og økt samhandling. Representantene beskriver videre erfaringer med at helseforetakene ønsker å prioritere tilbud om formell videreutdanning innenfor ABIOK-utdanning, fremfor annen videreutdanning rettet mot for eksempel avansert klinisk breddekompetanse. Dette kan da oppleves som at kompetansebehov ved sengeposter, poliklinikk og dagenheter ikke vektlegges i samme grad som for avdelinger som trenger spesialsykepleierkompetanse. Helsedirektoratet er enig i at det er sentralt at helseforetakene vektlegger rekruttering til ABIOK-utdanning, men ser samtidig at det kan være uheldig for kvaliteten på sykepleietjenesten generelt om det ikke også avsettes midler til kompetansehevende tiltak ved for eksempel vanlige sengeposter, poliklinikker og dagenheter.