Kapittel 7Internasjonal kunnskap og erfaring om hjernehelse

Helsedirektoratet mener at internasjonal erfaringsutveksling om hjernehelse gir mulighet til å lære av andre land og dele kunnskap, noe som kan fremme hjernehelse i Norge. I tillegg kan internasjonalt samarbeid være viktig for å fremme bedre hjernehelse globalt. Helsedirektoratet har derfor gjennomgått strategier, programmer og planer om hjernehelse fra andre land, og hatt møter med relevante fagpersoner og organisasjoner. Dette kapitlet omhandler korte hovedtrekk fra internasjonale strategier, planer og programmer for hjernehelse. For å forstå innholdet i de ulike internasjonale hjernehelseplanene anbefales det å lese dem direkte, da oversettelser kan inneholde upresise formuleringer.

Verdens helseorganisasjon

I 2022 lanserte WHO en verdensomspennende strategi for hjernehelse. Denne strategien beskriver hva hjernehelse innebærer, identifiserer faktorer som bidrar til å fremme hjernehelsen gjennom et livsløp, og peker på grunnlaget for god hjernehelse. Under utviklingen av denne strategien hadde Helsedirektoratet regelmessig kontakt med WHO. Som følge av WHO’s initiativ er Norges erfaringer med koordinering av landets hjernehelsestrategi nevnt i WHO sin globale hjernehelsestrategi (på side 69, boks 9) (World Health Organization, 2022).

WHO beskriver fem faktorer, eller områder som påvirker hjernehelse gjennom livsløpet. Områdene gjelder både på individnivå og systemnivå. De ulike faktorene er (1) fysisk helse, (2) helsefremmende miljø og klima, (3) sikkerhet og trygghet, (4) læring og sosial tilknytning, samt (5) likeverdig tilgang til tjenester av god kvalitet. De fem områdene har rikelig med underliggende mål som kan bidra til å optimalisere hjernehelse gjennom hele livsløpet. Målene under de fem områdene retter seg i hovedsak mot helse- og omsorgssektoren, utdanning, lovgivning, finans og økonomi, arbeid, samt infrastruktur (ibid.).

European Academy of Neurology

European Academy of Neurology (EAN) er en forening for nasjonale nevrologiforeninger i Europa. Foreningen har utarbeidet hjernehelsestrategien kalt «One brain, one life, one approach», og lanserte denne i 2022. Strategien er laget av forskere- og fagpersoner fra ulike institusjoner og organisasjoner i Europa (Bassetti et al., 2022).

EANs hjernehelsestrategi har fem hovedpunkter som er (1) samarbeid om hjernehelse for å fremme hjernehelse globalt, (2) støtte til europeiske nevrologiske samfunn og helsepolitikere med å sette i gang kampanjer som er rettet mot mennesker og deres behov. De (3) oppmuntrer også til forskning på hvordan hjernesykdommer kan forebygges og hjernehelse ivaretas, og (4) jobber for å øke kunnskapen om hjernehelse blant studenter, nevrologer, allmennleger, helsepersonell, pasienter, omsorgspersoner og resten av befolkningen. De ønsker også (5) å øke befolkningens bevissthet om hjernesykdommer og viktigheten av god hjernehelse (ibid.).

Sverige

Hjärnfonden (2022; 2023a) har laget en plan som de har kalt «En plan för hjärnan». Hensikten med hjerneplanen er en oppfordring til den svenske regjeringen om å utarbeide en nasjonal strategi og handlingsplan for hjernen.

Hjärnfonden foreslår seks målområder:

1. Velvære gjennom livet: Fremme innbyggernes velvære og helse som en investering, med kontinuerlige forebyggende tiltak.
2. Læringsmiljø: Gi alle barn og ungdom forutsetninger for å nå mål i barnehage og skole, med inkluderende og trygge læringsmiljøer og kompetent personale.
3. Ivaretakelse og omsorg for hjernen: Organisere helse- og omsorgstjenester med riktig kompetanse og kontinuerlig oppfølging, redusere slagtilfeller og selvmord gjennom forebygging og behandling.
4. Bedre støtte til pårørende: Sikre trygghet og støtte for pårørende til mennesker med hjernesykdommer, skader og funksjonsnedsettelser.
5. Forskning, utvikling og innovasjoner for hjernen: Øke statlig finansiering av hjerneforskning og styrke tverrfaglig samarbeid.
6. Hjernevennlig utdanning og samfunnsutvikling: Fremme velvære og utvikling, redusere negative faktorer for hjernen, og forebygge hjernesykdommer og skader

Finland

Nasjonalt program for hjernehelse (Aivoliitto, 2022a) ble lansert av den finske hjerneforeningen Aivoliitto i 2022. Programperioden er planlagt å vare i minst 7 år, fra 2023 til 2029. Den finske hjerneforeningen med samarbeidspartnere er ansvarlig for gjennomføringen av programmet. Programmet er rettet mot tre aldersgrupper, med felles mål tilpasset hver gruppe. Det legger vekt på resultatorientert tenkning og en proaktiv tilnærming, med fokus på beskyttende faktorer. Det langsiktige målet er å skape et bærekraftig samfunn som støtter hjernehelse, med følgende resultatmål for å oppnå dette:

• Forståelsen av hjernehelse og hjernesykdommer og verdsettelsen av hjernens velvære har blitt styrket
• Hjerneergonomi har blitt anvendt på arbeidsplasser
• Alle har muligheten til forfriskende og gjenopprettende søvn
• Følelsen av tilhørighet har blitt styrket – alle er medborgere, sammen.

I tillegg til disse fire resultatmålene, er det spesielt fokus på tilstrekkelig fysisk aktivitet, sunn ernæring og avholdenhet fra rusmidler, som alle er grunnleggende for god hjernehelse. Praktisk implementering startet i 2023 med kommunikasjon og opplæring, og i 2024 er temaet søvn (nasjonal hjernevask – med søvn). Finland har også en engelsk oversettelse og et svensk sammendrag (Aivoliitto, 2022b).

Tyskland

I 2022 lanserte German Brain Council (2022) den tyske hjerneplanen. Planperioden varer frem til 2030. De har fremstilt et veikart, en tidslinje med fokusområder:

• 2022/2023: Øke offentlig bevissthet om den tyske hjerneplanen, nettverksbygging og identifisere mangler i omsorgen.
• 2024/2025: Pilotprosjekter om traumatisk hjerneskade og depresjon, fremme tidlig diagnostisering, og behandling og rehabilitering
• 2026/2027: Implementering av forskningsfunn i klinisk praksis og forbedring av behandling innenfor alle hjernesykdommer
• 2028/2029: Vurdering av nye områder som det skal være fokus på i det videre arbeidet (ibid.)

Skottland

Alzheimer Scotland lanserte strategi for hjernehelse og demensforskning i 2021. Utarbeidelsen ble gjort i samarbeid med ulike fag- og forskningsmiljøer (Alzheimer Scotland, 2021). Strategien skal fungere som et rammeverk der organisasjoner kan lage sine egne handlingsplaner for å sikre ivaretakelse av hjernehelse og forskning på demens, både lokalt og nasjonalt.  For å legge til rette for dette anbefaler strategien fire tilnærminger (Alzheimer Scotland, 2021), som er:

• opprettelse av lokale forskningsstyrer for hjernehelse og demens
• opprettelse av et nasjonalt forum
• nasjonal kartlegging for å identifisere flaskehalser og barrierer som hindrer forskning innen hjernehelse og demens på alle nivåer
• opprettelse av nasjonalt styre for å føre tilsyn med implementeringen av strategien i hele Skottland

Sveits

Den sveitsiske hjernehelseplanen (Bassetti et al., 2023) har en varighet på ti år, fra 2023-2033. Planen ble utarbeidet av klinikere og forskere med ulik faglig helsebakgrunn.

Den sveitsiske hjernehelseplanen har fem mål:

1. Øke bevisstheten om hjernehelse og hjernesykdommer blant befolkningen og helsepersonell, samt øke politisk fokus på temaet.
2. Styrke utdanning og opplæring av helsepersonell om hjernehelse og hjernesykdommer.
3. Fremme forskning på hjernehelse, forebygging og behandling av hjernesykdommer.
4. Prioritere en helhetlig tilnærming til hjernehelse med tiltak på individ-, samfunns- og globalt nivå, samt fremme samarbeid mellom ulike grupper.
5. Støtte og involvere pasienter og pårørende, øke brukermedvirkning, redusere stigma og vurdere sosiale og økonomiske fordeler

Polen

Hjerneplanen for Polen ble utviklet av spesialister innen juss, økonomi, nevrologi og psykiatri, samt pasientorganisasjoner. Gruppen som ledet arbeidet ble etablert av Neuropozytywni Foundation, Institutt for helseledelse ved Lazarski University, og DZP advokatfirma. Hjerneplanen ble lansert i 2019. Det finnes også et sammendrag av den polske hjerneplanen, oversatt til engelsk (NeuroPozytywni, u.å.).

Hjerneplanen inkluderer en analyse av de viktigste systemiske utfordringene innen forebygging og behandling, direkte og indirekte kostnader for fem hjernesykdommer (MS, depresjon, Parkinsons sykdom, schizofreni og hjerneslag). Hjerneplanen har fire hovedmål og flere delmål. Kort oppsummert er de fire hovedmålene som følger:

1. Innføre definisjonen av hjernesykdommer og inkludere forebygging av hjernesykdommer i katalogen over helseprioriteter.
2. Forebygge, diagnostisere og behandle hjernesykdommer med nasjonale programmer og opplæring av leger.
3. Øke investeringene i hjerneforskning og utvikling gjennom det statlige medisinske forskningsbyrået.
4. Forbedre livskvaliteten for pasienter og deres familier gjennom koordinerte tjenester.

Hjerneplanen for Polen har ikke blitt vedtatt på helsedepartementets nivå med et regjeringsdokument, og hjernehelse har ennå ikke blitt anerkjent som en helsepolitisk prioritet i Polen (Personlig informasjon, Izabella Dessoulavy-Gładysz, 28.10.24).

Italia

Den italienske hjernehelsestrategien er utarbeidet av den nevrologiske foreningen Società Italiana di Neurologia (2024a), forkortet til SIN. Strategien ble lansert i anledning Verdens hjerneuke i mars 2024 (Società Italiana di Neurologia, 2024b), og baserer seg på deres manifest kalt «One Brain, One Health». Strategiperioden er på 8 år, fra 2024 til 2031. Bakgrunnen for utarbeidelsen er for å implementere WHO sin globale og tverrsektorielle handlingsplan for epilepsi og andre nevrologiske lidelser (World Health Organization, 2023a). Italia støtter seg til WHO sin definisjon på begrepet hjernehelse, slik som beskrevet i WHO sin globale hjernehelsestrategi, «Optimizing brain health across the life course» (World Health Organization, 2022).

Målene i den italienske strategien for hjernehelse er:

1. Implementere den globale handlingsplan til WHO i Italia, inkludert helseplanlegging, forebygging, forskning, diagnose, behandling, rehabilitering og sosiale forhold.
2. Fremme hjernehelse for alle innbyggere i alle aldre for å redusere innvirkningen av hjernesykdommer.
3. Innlede til konstruktiv dialog med pasienter, helsepersonell, samarbeidspartnere, politikere og befolkningen.
4. Lansere et nasjonalt program for hjernehelse med aktiv involvering av alle interessenter.
5. Samle ulike aspekter av hjernesykdommer til en helhetlig forståelse, i tråd med EU-initiativet “Healthier Together”.
6. “One Brain, One Health” settes høyt på agendaen for å sikre økt oppmerksomhet og fokus på konseptet.