Helsedirektoratet har mottatt et stort antall innspill fra aktører fra bruker- og interesseorganisasjoner, den kommunale helse- og omsorgstjenesten, spesialisthelsetjenesten og partnerskapet I tillegg er det innhentet innsikt gjennom dialog med aktuelle personer fra fag- og brukermiljøer i og utenfor Norge. Kartleggingsrapporten fra Oslo Economics og relevante dokumenter er andre kilder som er inkludert i dette arbeidet. Helsedirektoratet har også opparbeidet verdifull erfaring gjennom koordineringen av hjernehelsestrategien.
På bakgrunn av innsikten løfter Helsedirektoratet frem noen generelle anbefalinger for Norges kommende hjernehelsestrategi:
8.1 Strategiperiode på 10 år
Varigheten på den oppdaterte hjernehelsestrategien bør være 10 år, det vil si fra 2025 til 2035. Delmålene som foreslås i utkastet er realistiske, men samtidig ambisiøse. Det krever tid for å oppnå betydelige resultater som følge av delmålene. Hjernehelse er et område som trenger et langsiktig og helhetlig helseperspektiv gjennom hele livet, både for dem som er rammet av hjernesykdom, og for resten av befolkningen.
8.2 En helhetlig tilnærming til hjernehelse
Den oppdaterte hjernehelsestrategien bør ha en helhetlig tilnærming som dekker et bredt spekter av hjernesykdommer. Et helhetlig perspektiv kan bidra til å adressere flere og felles behov og utfordringer samtidig, og dermed bidra til positive effekter for en større gruppe mennesker.
8.3 Videreføre hovedmål fra forrige hjernehelsestrategi
Helsedirektoratet har i liten grad fått innspill om endring av de fire hovedmålene, slik de fremgikk i den forrige hjernehelsestrategien. Helsedirektoratet vurderer målene som dekkende. Derimot er delmålene avgjørende for å nå hovedmålene, og det er her fokuset bør ligge fremover.
8.4 Færre og tydeligere delmål
Helsedirektoratet mener at den oppdaterte hjernehelsestrategien bør inneholde færre og tydeligere delmål. Samtidig bør delmålene være ambisiøse og strategiperioden tilstrekkelig for å kunne oppnå dem. Det vil derfor være nødvendig å ha delmål som gir rom for ulike tilnærminger og tiltak for å nå dem effektivt. Færre delmål kan klargjøre prioriteringer, forventninger og ressursbruk, og fremme en mer konsentrert innsats mot hvert delmål.
8.5 Tiltaksplan etter lansering av strategien
I oppfølgingen av den oppdaterte hjernehelsestrategien bør det innledningsvis utarbeides en tiltaksplan. Tiltaksplanen bør inneholde konkrete og operasjonaliserte tiltak for å oppnå delmålene. Det vil kreve en egen utredning av hvilke tiltak som vil være hensiktsmessige for å oppnå delmålene.
Tiltaksplanen bør inkludere en tidsplan for gjennomføring av tiltakene og oppnåelse av delmålene. Planen bør også inneholde en eksplisitt fordeling av ansvar for å følge opp tiltakene. Kriterier for måloppnåelse, enten kvantitativt eller kvalitativt, bør også kommer frem, samt metoder for evaluering. Ved de delmålene det vurderes hensiktsmessig, anbefaler Helsedirektoratet at det foretas en nullpunktsmåling.
Det er viktig at det legges til rette for regelmessig justering og oppdatering av tiltaksplanen, slik at den kan tilpasses nye utfordringer og behov som måtte oppstå. En slik justering kan eksempelvis foregå i sammenheng med statusrapportering til Helse- og omsorgsdepartementet, se punkt 8.6.
8.6 Jevnlig statusrapportering i arbeidet med hjernehelsestrategien
Helsedirektoratet anbefaler at gis jevnlig en kortfattet statusoppdatering til Helse- og omsorgsdepartementet om arbeidet med den oppdaterte hjernehelsestrategien. Rapportering kan bidra til kontinuerlig forbedring ved å identifisere områder som trenger utvikling. Det gir en mulighet til å evaluere, og undersøke om det er behov for justeringer av tiltak for å nå delmålene. Regelmessig rapportering legger også til rette for åpenhet og gir Helse- og omsorgsdepartementet innsikt i fremdriften og eventuelle utfordringer som oppstår.
8.7 Midtveisevaluering av arbeidet med strategien
Det bør gjennomføres en midtveisevaluering av samtlige delmål halvveis inn i strategiperioden for den oppdaterte hjernehelsestrategien. Dette er viktig for å vurdere fremdriften, identifisere eventuelle utfordringer, og justere tiltakene for å sikre at delmålene nås.
8.8 Spesifikke mål for hjernehelse
Delmålene bør adressere behov som ikke allerede er dekket av eksisterende styringsdokumenter og strategier. Helsedirektoratet mener at hjernehelsestrategien vil oppnå større synergier ved å supplere, snarere enn å henvise til, andre strategier og initiativer. Strategien bør også fokusere mer spesifikt på arbeid som er relevant for hjernehelse, og i mindre grad på områder som overlapper med det øvrige folkehelsearbeidet.
8.9 Bruke erfaringer nasjonalt og internasjonalt
Hjernehelsestrategien bør ta utgangspunkt i erfaringene fra foregående strategiperiode, fra andre helse- og sykdomsområder, og fra lignende arbeid i andre land.
8.10 Et kommunikasjonsdokument med godt pedagogisk tilsnitt
Den oppdaterte hjernehelsestrategien bør ha et godt pedagogisk tilsnitt, med tydelig budskap og retning. Det bør være en innsats for å sikre at strategidokumentet ikke fremstår for teksttung.
8.11 Opprettholde samarbeidet med partnerskapet og andre relevante aktører
Det er viktig å opprettholde et tett samarbeid med partnerskapet for hjernehelsestrategien og andre relevante aktører. Samarbeidet styrker arbeidet med hjernehelsestrategien ved å gi innsikt i utfordringer innen hjernehelse og utforske mulige løsninger fra ulike perspektiver. I tillegg kan det legge til rette for implementering av tiltak.