Kapittel 2Årsverk fordelt på utdanning

Statistikken over årsverk utarbeides og publiseres årlig av Statistisk sentralbyrå (SSB).

Årsverk fordelt på utdanning er basert på data fra a-ordningen[2]. A-ordningen er en samordnet rapportering av blant annet lønnsopplysninger til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå. Årsverk for leger og fysioterapeuter i de kommunale helse- og omsorgstjenestene blir rapportert inn via KOSTRA-skjema 1[3]. De tilsatte blir registret etter utdanning per 31. desember året før telleåret.

Årsverk tilsvarer en 100 prosent stilling og er basert på avtalt arbeidstid. Overtid inngår ikke.

I årsverkstall på kommunenivå er det ikke tatt høyde for eventuelle kjøp og salg over kommunegrenser, og det er ikke tatt høyde for interkommunalt samarbeid. Dersom flere kommuner har interkommunalt samarbeid om ulikt personell så vil årsverkene registreres på vertskommunen. Eventuelt kjøp av jordmor årsverk fra spesialisthelsetjenesten fanges heller ikke opp av registerdata.[4] 

I registerdataene inngår årsverk hvor ansatte er i foreldrepermisjon og/eller langtidssykefravær. En vikar på telletidspunktet kan medføre en dobbelttelling av stillingen. I registerdataene kan noen kommuner i ha rapportert inn personell på feil type virksomhet. 

Totalt antall avtalte årsverk fortsetter å øke mens barnepopulasjon er avtagende

Totalt antall avtalte årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten har økt hvert år i perioden 2015 til 2022. Økningen fra 2015 til 2022 har vært på 53 prosent.

Økningen i årsverk mellom 2020 og 2021 var høyere enn normalt, og er til dels misvisende. Dette skyldes i stor grad at flere kommuner inkluderte midlertidig ansatt personell som bisto med koronavaksinering  i helsestasjons- og skolehelsetjenesten i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Personell til koronavaksinering skulle vært registrert i annen forebyggende helsetjeneste. Det midlertidig ansatte personellet kommer særlig til syne ved en stor økning i årsverk blant andre sykepleiere (som ikke er jordmor eller helsesykepleier) og personell uten helsefaglig utdanning.[5]

Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB), tabell 11994.

Også målt i årsverk per 10 000 innbyggere i alderen 0-20 år har antallet årsverk økt hvert år i perioden 2015 til 2022. Noen av fylkene har hatt en nedgang fra 2021 til 2022, mens Vestland fylke har hatt en relativt stor vekst i samme periode. Økningen i Vestland fylke knytter seg i hovedsak til en markant økning i årsverk i Bergen, da knyttet til utdanningsgruppene "annen helsefaglig utdanning" og "uten helsefaglig utdanning".

I 2022 hadde Nordland fleste avtale årsverk per 10 000 innbygger 0-20 år med 60,0, mens Rogaland hadde lavest med 45,3 årsverk.

Spredningen mellom den kommunen som har flest avtale årsverk per 10 000 innbygger 0-20 år og den kommunen som har færrest årsverk per 10 000 innbygger øker med avtakende kommunesentralitet[6]. Blant de mest sentrale kommunene (Oslo, Nordre Follo, Bærum, Rælingen, Lørenskog og Lillestrøm) har Lillestrøm 34,8 årsverk per 10 000 innbygger 0-20 år, mens Oslo har 56,4 årsverk. Spredningen mellom de minst sentrale kommunene spenner seg fra 3,4 til 137,0 årsverk.

Lavest årsverksvekst for leger, høyeste for jordmødre og personell med annen helsefaglig utdanning

Det har vært en økning i avtalte årsverk for alle yrkeskategoriene fra 2015 til 2022. Årsverksveksten har vært lavest for leger i perioden med 5,8 prosent, fra 210 til 222 årsverk. Den nest laveste årsveksten fra 2015 til 2022 har vært for ansatte uten helsefaglig utdanning med 18,4 prosent. For denne gruppen var det en økning i 2021, noe som trolig skyldes pandemirelaterte oppgaver. Antallet årsverk for denne gruppen har sunket fra 2021 til 2022.

Årsverksveksten har vært høyest for jordmødre og personell med annen helsefagligutdanning fra 2015 til 2022, med henholdsvis 89,8 og 89,5 prosent.

Antallet helsesykepleiere øker, men andelen helsesykepleier av totale årsverk avtar

Selv om antallet helsesykepleiere har steget hvert år siden 2015, så har ikke andelen helsesykepleiere av de totale årsverkene i tjenesten økt. I perioden 2015-2020 utgjorde helsesykepleiere i overkant av halvparten av alle årsverkene i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I 2021 og 2022 utgjorde helsesykepleiere henholdsvis 46,9 og 47,6 prosent.

Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB).

Fotnoter