Helsedirektoratet har i 2024 arbeidet videre med utredninger knyttet til endringer i kompetansekrav og spesialistutdanning. Forslag til endringer i flere ulike forskrifter har vært ute på høring, men det er kun i spesialistforskriften endringsforslagene er ferdig behandlet og iverksatt.
Endringene i Spesialistforskriften innebærer blant annet at kravet til veiledning i allmennmedisin er endret fra tidligere å skulle gjennomføres i gjennomsnitt minst fire timer per måned i 10,5 av årets måneder, til at veiledningen skal ytes jevnlig, og i gjennomsnitt tilsvare minimum 42 timer per år i den tid lege i spesialisering har praktisk tjeneste i en registrert utdanningsvirksomhet.
Videre er kravet om at ALIS må jobbe i minimum 50 prosent-stilling i åpen uselektert praksis, for at den kan regnes som en del av spesialistutdanningstiden, fjernet. Utdanningen av leger i spesialisering skal i hovedsak gjennomføres på heltid, men kan likevel gjennomføres på deltid dersom dette ikke er i veien for at legen kan gjennomføre de læringsaktivitetene som er nødvendige for å oppnå læringsmålene.
Endringene åpner også opp for at kommuner og sykehus kan inngå avtale om opprettelse av stillinger i spesialistutdanningens første del (LIS1-stillinger) utover det antallet stillinger som er fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet.
Utrede etterutdanning i allmennmedisin
Helsedirektoratet fikk som følge av Ekspertutvalgets rapport i oppdrag å vurdere fremtidig organisering og innhold i etterutdanningen for allmennleger. Ekspertutvalget anbefaler i sin rapport om allmennlegetjenesten at dagens krav om sentral godkjenning av detaljerte etterutdanningsaktiviteter, for å kunne opprettholde tilleggstakst, kan vurderes avviklet. Utvalget argumenterer for at allmennleger selv og kommunen har ansvar for at legens kompetanse oppdateres, og foreslår i stedet at det kan legges til rette for økonomisk kompensasjon for faglig oppdatering.
Helsedirektoratet leverte i mai 2024 forslag til forenkling av søknads- og saksbehandlingsprosess for godkjenning av etterutdanningsprogram for spesialister i allmennmedisin. Disse endringene er av teknisk karakter og berører ikke de substansielle innholdet i etterutdanningen. Utviklingsarbeidet er godt i gang og det antas at første versjon av løsningen kan tas i bruk i løpet av 2025, men det forutsetter tilstrekkelig finansiering for videreutvikling og implementering.
Helsedirektoratets vil i 2025 gjennomgå og utrede det faglige innholdet i etterutdanningsprogrammet med tanke på modernisering og forenkling. I dette arbeidet vil Legeforeningen, KS, ALIS-kontor og andre relevante fagmiljø involveres.
Gruppeveiledning i allmennmedisin
I oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Helsedirektoratet i 2024 gjort en vurdering av hvordan gruppeveiledningen for ALIS bør organiseres. Dette innebar å sørge for at finansieringen og forvaltningen av ordningen med gruppeveiledningen innrettes i tråd med regelverk for offentlige anskaffelser og reglementet for økonomistyring i staten.
Dette arbeidet resulterte i at Helsedirektoratet fra januar 2025 overtok ansvaret for organisering av gruppeveiledning for leger i allmennmedisin, rammer for utdanningen av gruppeveiledere, gjennomføring av gruppeveiledningen samt krav og regelverk for gruppeveiledningen.
Selve utførelsen er videreført som oppgave til Legeforeningen som vil motta tilskudd fra Helsedirektoratet for gjennomføring av arbeidet. Rammer for gruppeveiledningen er gjennomgått og vil publiseres på Helsedirektoratets nettsider.
Podkast om læringsmål i LIS1
Kommunene utdanner spesialister i allmennmedisin, og spesielt har ny spesialistutdanning medført store endringer for kommunene sammenlignet med gammel ordning. For leger i spesialisering i del 1 (LIS1) finnes kliniske læringsmål, som er forskriftsfestet i spesialistforskriften vedlegg 2. Læringsmålene beskriver de generelle kravene til kompetanse som læringen skal resultere i. Hvert læringsmål inneholder krav til kunnskap og/eller ferdigheter, og spesifiserer også nivået på den kompetansen som skal oppnås.
Helsedirektoratet har laget en podkast som gir ALIS og veiledere en lett tilgjengelig informasjon og som bidrar til refleksjon om hvordan kliniske læringsmål i del 1 i kommune kan forstås i den kommunale hverdagen. Podkasten LISSN var ferdig 1.oktober 2024.
Spesialistutdanning for alders- og sykehjemsmedisin
Helsedirektoratet fikk i tildelingsbrevet for 2024 i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å vurdere tiltak for å sikre tilstrekkelig kompetanse hos leger som yter legetjenester i institusjon og til hjemmeboende brukere. Som del av oppdraget skulle det vurderes om legespesialitet i alders- og sykehjemsmedisin burde etableres, enten som egen spesialitet eller med en felles del 2 med allmennmedisin.
Bakgrunnen for oppdraget var å vurdere tiltak for at kompetansen hos legene som arbeider i primærhelsetjenesten er god nok i fremtiden til å håndtere en situasjon med demografisk endring med økende antall eldre, og samtidig færre yrkesaktive personer til å yte helsehjelp. Det er derfor viktig å legge til rette for at legene i fremtiden fortsatt kan gi god medisinskfaglig behandling og oppfølging til eldre i primærhelsetjenesten, uavhengig av om bostedet er egen bolig, omsorgsbolig eller institusjon.
Svar på oppdraget ble oversendt 31. januar 2024, og er til behandling i departementet.
Kompetanseportalen, videreutvikling
Utvikling av kompetanseportalen (KPHdir) skal bidra til dokumentasjon av læringsmål, veiledning og fremdrift i utdanningsløpet. Det jobbes kontinuerlig med å forenkle og effektivisere løsningen og hente inn data til følge-med-arbeidet, herunder API for rapportering. I 2024 er det utviklet en løsning for digital registrering av utdanningstid som tas i bruk våren 2025 for ASA-spesialitetene (allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin) og LIS1.
Nettbasert lederutdanning for allmennlegetjenesten
Lederkurs for allmennleger er en del av BIs etter- og videreutdanningstilbud og gir for 5 studiepoeng. I tillegg er utdanningen godkjent av Legeforeningen med til sammen 60 kurspoeng for videre- og etterutdanning innen allmennmedisin og 40 kurspoeng for spesialistenes etterutdanning innen samfunnsmedisin. Kurset går over ett semester, og har oppstart både høst og vår.
Kursets fokus er lagt på å øke bevissthet hos deltakerne om hva ledelse er, potensialet som ligger i ledelse og deltakernes egen rolle som ledere. All undervisning, med unntak undervisningen i forbindelse med modul 1, gjennomføres digitalt.
Evalueringen viser at utdanningen, med sitt beskjedne omfang, har bidratt til en økning i både kunnskap, ferdigheter og praksis innen ledelse. Videre har kurset inspirert flere deltakere til å gjøre konkrete endringer i egen atferd og på arbeidsplassen. Dette tyder med andre ord på at kurset til dels også har hatt effekter på organisasjonsnivå, og styrker tolkningen av at kurset har bidratt til å gi legene en verktøykasse for ledelse og samarbeid. I 2024 tok ca. 40 fastleger kurset. 20 valgte å fortsette videre på Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten.