Utredning og konkretisering av ekspertutvalgets forslag til endret organisering
Utredning og konkretisering av ekspertutvalgets forslag til endret organisering
I kjølvannet av rapporten fra Ekspertutvalget for allmennlegetjenesten fikk Helsedirektoratet i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å utrede og konkretisere flere av forslagene til organisatoriske endringer, inkludert behov for lov- og forskriftsendringer. Helsedirektoratet leverte sine forslag i februar 2024.
Understøtte kommunenes rolle i å lede og utvikle allmennlegetjenesten
Arbeidet med å understøtte kommunenes rolle i å lede og utvikle allmennlegetjenesten fortsatte i 2024. Interaktiv fastlegestatistikk med mulighet for informasjon på kommunenivå er publisert på Helfo og Helsedirektoratets nettsider [15][16].
For å understøtte kommunens rolle i å lede og organisere fastlegeordningen og de øvrige allmennlegetjenestene, er en temaside for allmennlegetjenesten utarbeidet på Helsedirektoratet.no, Ledelse av fastlegeordningen, legevakt og andre allmennlegetjenester [17]. I tillegg er pod-cast serien Kommunens verktøykasse laget i samarbeid med fagpersoner og ledere i kommunen. Målgruppen er ledere i og av allmennlegetjenesten. I 2024 ble det spilt inn 6 episoder.
Digital utprøving av triageringsverktøy for fastleger på Helse Norge
Planlegging og gjennomføringen av prosjektet Triageringsløsning for fastleger på Helsenorge startet i 2018 og ble avsluttet i 2024. Høsten 2024 var en skjemaløsning på Helsenorge ferdig utviklet og klar til bruk for e-konsultasjon. Løsningen vil etter hvert også kunne brukes for fysiske konsultasjoner, dersom EPJ-leverandørene har lagt til rette for det. Foreløpig er løsningen tilgjengelig på bokmål og nynorsk, med fremtidig planer om oversetting til engelsk og flere språk.
Etter prosjektets avslutning har NHN overtatt driften og forvaltningen av løsningen. Fra april 2025 er den tilgjengelig for alle fastleger som ønsker det. NHN oppdaterer de medisinsk faglige skjemaene jevnlig. Løsningen vil få nytt navn fra 2025, fra "Triageringsløsning for fastleger på Helsenorge" til "Kartleggingsverktøy for fastlege".
I tillegg til en ekstern evalueringsrapport fra Oslo Economics [18], har prosjektet selv utarbeidet en sluttrapport med beskrivelse av prosessen med utredning, planlegging og gjennomføringen.
Videre utbredelse Digital hjemmeoppfølging
Som en del av Nasjonalt Velferdsteknologiprogram gjennomførte Helsedirektoratet i perioden 2022 til 2024 et prosjekt for å spre utbredelsen av digital hjemmeoppfølging. Formålet med spredningsprosjektet var å bidra til at kommuner, i samarbeid med fastleger og helseforetak, tar i bruk digitale verktøy for å sikre bedre oppfølging av pasienter med kroniske lidelser.
Digital hjemmeoppfølging skal bidra til et bedre tjenestetilbud med økt kvalitet til kronisk syke samt bedre ressursutnyttelse på tvers av tjenestenivåer og sektorer. I spredningsprosjektet ble det satt som mål å etablere slike tilbud i alle 19 helsefellesskapene innen utgangen av 2024.
I løpet av prosjektperioden har Helsedirektoratet fulgt opp 17 prosjekter fordelt på alle helsefellesskapene. I 2024 fikk ytterligere fem prosjekt støtte til digital hjemmeoppfølging gjennom Helseteknologiordningen, og til sammen deltar rundt 200 kommuner i disse prosjektene. Prosjektene er forankret i de respektive helsefellesskap, og flere av prosjektene har fått rekrutterings- og samhandlingstilskudd for å styrke gjennomføringsevne. Per mars 2025 følges nesten 1400 personer opp med digital hjemmeoppfølging i 74 kommuner.
Flere prosjekter har nå digital hjemmeoppfølging i ordinær drift. Helsedirektoratet har utarbeidet et emnekurs for fastleger og helsepersonell fra kommuner og sykehus som arrangeres i samarbeid med de lokale prosjektene. Målet er å etablere en felles plattform lokalt og skape motivasjon til å ta tjenesten i bruk. Høsten 2024 ble det gjennomført seks kurs med til sammen rundt 300 deltakere. Evalueringen av kurset har vært svært positiv.
Erfaringer fra prosjektene og vurderinger fra brukerundersøkelser viser at digital hjemmeoppfølging gir pasientene økt trygghet, mestring og selvstendighet. Det gir økt helsekompetanse og hjelper til å fange opp tegn til forverring, slik at de kan håndteres tidlig. Dette har for mange ført til redusert behov for helsetjenester.
Det nasjonale spredningsprosjektet ble avsluttet i 2024, men satsning på digital hjemmeoppfølging videreføres i Helseteknologiordningen. I 2025 mottok Helsedirektoratet 24 søknader med en samlet søknadssum på 51,8 millioner kroner i kategorien digital hjemmeoppfølging, hvor totalt 176 kommuner var involvert. Totalt ble 17,7 millioner kroner tildelt, fordelt på 18 prosjekter.
EPJ løftet
EPJ-løftet er et samarbeidstiltak mellom Legeforeningen, Norsk fysioterapiforbund, Norsk manuellterapiforening, Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet. Hensikten er å forbedre de elektroniske pasientjournalsystemene (EPJ) til de representerte behandlergruppene.
EPJ-løftet ble lansert i 2014 og har blitt fornyet årlig gjennom normaltarifforhandlingene i juni. Helsedirektoratet deltar i styringsgruppen sammen med behandlergruppene og ivaretar sekretariatsfunksjonen. Arbeidet innebærer å samle helseaktørene og EPJ-leverandørene, kartlegge behov, spesifisere funksjonelle løsninger og gjennomføre offentlige anskaffelser av IKT-utstyr og løsninger.
Målet med EPJ-løftet er å levere ny og nyttig EPJ-funksjonalitet for fastlegers og privatpraktiserende spesialisters, slik at hverdagen blir enklere for både pasienter og helsepersonell.
Følgende tiltak inngår i EPJ-løftets hovedplan for brukergruppen fastleger og avtalespesialister i perioden 2024-2025:
- Digitale dialogtjenester på Helsenorge for fastlegene og avtalespesialister
- Legemidler SFM-integrasjoner
- FA A Digital Dialog Fastlege
- Digital skjemaløsning førerrett
- Strukturering av oppgaver i meldingsboksen – Oppgavekontroll
- Synkronisering av kritisk info
- Pasientens prøvesvar (strukturerte labdata)
- Mer avansert overføring av pasientjournal
- Innrapportering til SYSVAK
Informasjonsutveksling mellom NAV og helsetjenesten
Arbeids- og velferdsdirektoratet, Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse publiserte høsten 2023 rapporten "Nå snakker vi. Utredning om forbedret informasjonsutveksling mellom NAV og helse- og omsorgssektoren" [19].
Helsedirektoratet koordinerer helsesektorens deltakelse i arbeidet, og fikk i 2024 oppdrag å følge opp anbefalingene fra rapporten i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet. I 2024, ble det arbeidet med tjenestedesignprosess for sykmeldinger, og NAV utarbeidet en ny strategi for informasjonsutveksling mellom sektorene. Strategien innebærer at NAV skal leverer funksjonalitet for sykemeldinger til helsesektoren. For at dette skal kunne brukes av legene må journalløsningene tilpasses. Anskaffelser rettet mot EPJ-leverandørene vil i være helsevirksomhetenes ansvar, men NAV vil bistå fastlegene i arbeidet med å få på plass nødvendig funksjonalitet.
Portaler for rapportering for helsepersonell
For helsepersonell innebærer registrering av helseopplysninger utenfor eget primære fagsystem (elektronisk pasientjournal) økt arbeidsbyrde. Det finnes en rekke egne portaler for innrapportering og utveksling av data mellom helsepersonell, registre, kommunene, statlige aktører og andre. Arbeidet i år har fulgt opp tidligere anbefalinger om forbedret informasjonsutveksling og redusert rapporteringsbyrde, med et særlig fokus inn mot fastleger.
I arbeidet med å utvikle et konsept for enklere rapportering ble det laget brukerhistorier som beskriver fastlegenes behov og illustrerte rapporteringsbyrden. Både fastleger, deres leverandører, og registereiere har vært involvert i arbeidet gjennom workshops, brukertesting og fagmøter. Dette har bidratt til en felles forståelse av hva som anses å være de viktigste tiltakene for enklere rapportering. Gjennom prosessen har det også kommet frem tydelige signaler om behov for økt gjennomføringskraft, bedre tilrettelegging for ny teknologi, for å fremskynde utvikling og tilgjengeliggjøring av nye løsninger.
Det anbefalte konseptet er å etablere en felles inngangsportal som øvrige løsninger og portaler knyttes opp mot for å understøtte bedre brukeropplevelse og sømløs arbeidsflyt. I tillegg vil Helsedirektoratet legge til rette for at aktørene i større grad kan ta i bruk tredjepartsapplikasjoner også for rapporteringsformål, og at leverandørene utvikler støtte for dette. Fastlegene har store forventninger til at en felles inngangsportal skal bidra til reel forbedring og forenkling av dagens situasjon.
Allmennlegetjenesten og Kunstig intelligens
Som en del av arbeidet med felles KI-plan for helse- og omsorgstjenesten arrangerte Helsedirektoratet, i samarbeid med samarbeid med Norsk Forening for Allmennmedisin den 5. november 2024 seminaret "Kunstig intelligens i allmennpraksis – hva betyr KI for praksisen din – nå og i fremtiden" [20]. Seminaret belyste muligheter som ligger i KI, hvilke KI-verktøy som allerede er tilgjengelige, hvilke lover og regler som må følges. Rundt 400 fulgte seminaret digitalt eller fysisk, og rundt 360 har sett opptak i etterkant.
Helsedirektoratets KI-team har også gitt tekstlig innspill til omtalen av kunstig intelligens i stortingsmeldingen om fremtidens allmennlegetjenester (Meld. St. 23 (2024-2025)), herunder om status for KI-bruk hos fastleger og forskjellen på helseinformasjon og helsehjelp.