Formålet med denne kunnskapsoppsummeringen har vært å etablere et bredt og praksisnært kunnskapsgrunnlag om hvordan frisklivssentralene fungerer i norsk kontekst. For å favne bredden i tilgjengelig kunnskap, ble det valgt en eksplorativ tilnærming til litteratursøk og utvelgelse. Inklusjonen omfatter publikasjoner med ulike forskningsdesign, statistikk og erfaringsbasert rapportering fra frisklivssentralene.
Gitt det heterogene datagrunnlaget, med variasjoner i problemstillinger, utvalg, metode og publikasjonsform, er det ikke gjennomført metodisk kvalitetsvurdering etter tradisjonelle prinsipper. I stedet er det lagt vekt på å belyse kunnskapsgrunnlaget fra flere perspektiver, inkludert forskningsbasert, erfaringsbasert og brukerkunnskap. Hensikten er å gi et nyansert bilde av hvordan frisklivssentralene oppleves og fungerer i praksis, samt å identifisere områder der det i dag foreligger kunnskapshull.
Frisklivssentralene er en helsetjeneste som gir individuelt tilpasset oppfølging der flere levevaner, somatisk og psykisk helse ses i sammenheng. Oppfølgingen tar utgangspunkt i den enkeltes utfordringer, behov og målsettinger. For noen brukere kan det være tilstrekkelig med en helsesamtale og informasjon om tilgjengelige tilbud i kommunen eller digitale løsninger, mens andre har store og sammensatte behov som krever tettere og mer langvarig oppfølging – ofte utover det som vanligvis tilbys i primærhelsetjenesten. Innhold og varighet varierer derfor fra person til person, og oppfølgingsplaner skreddersys den enkeltes situasjon.
Det er metodisk krevende å dokumentere effekten av et individuelt tilpasset tilbud til en mangfoldig brukergruppe. Utfordringen kan sammenlignes med å vurdere effekten av tjenester som fastlegeordningen eller kommunal fysioterapi. Den forskningsmetoden som vanligvis anses som gullstandard for å dokumentere kausale sammenhenger, randomiserte kontrollerte studier (RCT), egner seg dårlig når både tiltak og målgruppe er sammensatte og lite kontrollerbare (Victora et al., 2004). Alternative studiedesign, som longitudinelle før- og etterstudier, eller kvalitative studier, kan derfor være bedre egnet for å undersøke endringer over tid og deltakernes egne erfaringer med den helhetlige tjenesten. RCT-er kan derimot egne seg for å undersøke effekt av spesifikke kurs eller tilbud for bestemte målgrupper.
I denne oppsummeringen har vi identifisert én RCT med tre publiserte artikler som undersøker det helhetlige ordinære tilbudet ved frisklivssentraler, elleve longitudinelle studier og sytten kvalitative studier publisert i fagfellevurderte tidsskrifter. I tillegg har vi inkludert 43 masteroppgaver med empiri fra frisklivssentraler i Norge. Selv om masteroppgaver ikke har gjennomgått samme kvalitetssikring som vitenskapelige artikler, gir de samlet sett et verdifullt innblikk i ulike problemstillinger knyttet til frisklivssentraler. Særlig gir de innsikt i deltakernes erfaringer og opplevelser, noe som ofte er underrepresentert i annen forskning.
I tillegg presenterer rapporten deskriptiv statistikk fra KOSTRA, samt informasjon fra årsrapporter og søknader fra utviklingssentraler. Selv om disse kildene ikke er designet og analysert med vitenskapelige metode, gir de viktig kunnskap om utbredelse, organisering, kompetanse og innhold, faktorer som har betydning for både tilgjengelighet, kvalitet og potensiell effekt.
Til tross for variasjoner i datakvalitet og metode, gir det samlede kunnskapsgrunnlaget et bredt og nyansert bilde av frisklivssentralenes rolle.
Det er imidlertid behov for kunnskapsoppsummeringer med mer spissede problemstillinger og systematisk vurdering av kvalitet, for å få mer kunnskap om hvilke spesifikke virkningsmekanismer som har langtidseffekt på endring av levevaner og mestring av helseutfordringer på for ulike målgrupper.
I den videre drøftingen løftes noen sentrale temaer fram som, med utgangspunkt i det samlede kunnskapsgrunnlaget, vurderes å ha særlig behov for videre forskning, utvikling eller politisk oppmerksomhet.