Under tiltaket Pasientens måledata er det gjort rede for et rettslig rammeverk for samhandlingsløsningen som tilbys av Norsk helsenett. Hovedpunkter i denne redegjørelsen er:
- Helsevirksomhetene har både rett og plikt til å dele opplysninger med annet helsepersonell når dette er nødvendig for å yte helsehjelp, jf. pasientjournalloven § 19 og helsepersonelloven § 45. Virksomhetene kan benytte en databehandler til å utføre delingen.
- Databehandler kan motta en kopi av opplysningene som eventuelt skal deles. Når opplysningene oppbevares logisk adskilt (ikke sammenstilles) hos databehandler, etableres ikke noe nytt selvstendig behandlingsrettet helseregister.
- Databehandler (Norsk helsenett) handler på de dataansvarliges (avgivende og mottagende helsevirksomheter) instruks, konkretisert ved standardiserte avtalevilkår.
- Virksomheter som skal dele opplysningene kan basere tilgjengeliggjøringen på en forhåndsvurdering, altså hvorvidt en mottaker potensielt vil kunne ha tjenstlig behov for opplysningene.
- Departementet gir i Prop. 154 L (2024–2025) [2] nærmere veiledning om denne vurderingen:
«Som det fremkommer av Prop. 91 L (2021–2022) punkt 5.4.5, kan tilgjengeliggjøringen baseres på en forhåndsvurdering av om vilkårene for tilgjengeliggjøring er oppfylt. En slik forhåndsvurdering må i tilfelle være knyttet til kategorier av opplysninger o.l., ikke den konkrete vurderingen av om opplysningene er relevante og nødvendige for den aktuelle helsehjelpen. Det er en forutsetning at opplysningene er vurdert som egnet for tilgjengeliggjøring for en større gruppe helsepersonell, som potensielt vil kunne ha tjenstlig behov for opplysningene.»
- Mottakende helsepersonell har ansvar for å vurdere om opplysningene er relevante og nødvendige (tjenestlig behov).
- Departementet gir i Prop. 154 L (2024–2025) nærmere veiledning om denne vurderingen:
«Om helseopplysningene er relevante og nødvendige, vil måtte baseres på vurderinger gjort før opplysningene er lest og vurdert. Dette innebærer at vurderingen må knyttes til om helsepersonellet har et berettiget behov for å avklare om de aktuelle opplysningene er relevante og nødvendige. Denne vurderingen må helsepersonellet foreta på bakgrunn av sin helsefaglige kunnskap og sine helsefaglige oppgaver og tjenstlige behov. At personell vil få kjennskap til flere opplysninger enn det som i etterkant viser seg å være relevante og nødvendige må aksepteres og vil ikke i seg selv innebære et brudd på taushetsplikten.
Vurderingen som den enkelte gjør, skal være innenfor rammene av det den enkelte er autorisert for (rolle) og i henhold til rutinene i virksomheten der vedkommende yter helsehjelp.»
Det vises til samhandlingsnotatet om pasientens måledata på nettsiden for Pasientens måledata (nhn.no) for en nærmere gjennomgang av disse punktene.
Uavklarte juridiske problemstillinger
På sikt kan det være behov for automatisert maskin-til-maskin utveksling, hvor det settes opp automatiske regler basert på prosessinformasjon om når løsningen skal hente data om pasient fra PMD. Det må vurderes nærmere hvorvidt dette eventuelt kan realiseres innenfor gjeldende rett.
[2] Lovendringsforslagene i Prop. 154 L (2024–2025) er ikke endelig vedtatt, antatt Stortingsbehandling i februar 2026. [Tilbake til tekst]