Fastlegeordningen finansieres av staten gjennom folketrygdens takster, kommunale tilskudd og pasientenes betaling av egenandeler. Hovedmodellen i fastlegeordningen er at kommunene inngår avtale med selvstendig næringsdrivende leger. Næringsdrivende leger mottar et basistilskudd fra kommunen basert på pasientlistens sammensetning, takstrefusjoner fra staten og egenandeler og annen egenbetaling fra pasientene. Ettersom grunnlaget for ren privat næringsdrift varierer mellom kommunene, kan en kommune velge å tilby fast ansettelse eller andre økonomiske tiltak for å dekke behovet for fastleger. Alternativene til ren næringsdrift er:
- Kommunal drift med fastlege på fastlønn
- Næringsdrift med tilleggsfinansiering fra kommunen
- Kommunal drift med fastlege på fastlønn med aktivitetsavhengig bonusavtale
Ved kommunal drift og fastlege på fastlønn, vil kommunen motta takstrefusjoner og betalingen fra pasienter. Det foreligger i dag ingen samlet oversikt over hvilke kommuner som bidrar med tilleggsfinansiering, eller det økonomiske omfanget av denne type finansiering. Det finnes heller ingen tilgjengelig oversikt over kommunenes faktiske kostnader ved kommunal drift, men det er grunn til å anta at kommunenes kostnader overstiger summen av basisfinansiering, takstrefusjoner og pasientbetalinger. Utgifter til fastlegeordningen inngår i kommunenes KOSTRA-rapportering på funksjon 241 Diagnose, behandling, habilitering og rehabilitering, men det er ikke mulig å skille ut kommunenes utgifter til fastlegeordningen fra andre utgifter som inngår i funksjonen.
KS har i flere år fått kartlagt kommunenes merkostnader til fastlegeordningen utover hovedmodellen. Siste kartlegging ble gjort for 2023 og viste at kommunenes samlede merkostnader utover hovedmodellen utgjorde 1,2 mrd. kroner i 2023[1].
Tall for kommunenes tilleggsfinansiering av næringsdrivende fastleger og faktiske utgifter ved kommunal drift er ikke tilgjengelig. Utgiftene presentert i tabell 8.3 må derfor sees på som et minimum anslag på totale utgifter for fastlegeordningen.
Utgifter til fastlegeordningen utgjorde 16,2 mrd. kroner i 2025. Dette er en økning på 5,5 prosent fra 2024 målt i løpende priser. Det er et politisk mål at basistilskuddets andel av samlet finansiering skal øke. Fra tabell 8.3 ser vi at basisfinansieringen inkludert utjamningstilskudd økte med 10,1 prosent, refusjoner fra folketrygden økte med 1,7 prosent og egenandeler og egenbetaling fra pasienter økte med 8,1 prosent sammenlignet med 2024.
| Utgifter i løpende priser. Mill. kroner | Endring i prosent | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | 2024 | 2025 | 2024-2025 | 2019-2025 | |
Basisfinansiering |
| ||||||||
Grunntilskudd og basistilskudd | 2 633 | 2 930 | 3 227 | 3 522 | 4 261 | 4 760 | 5 222 | 9,7 | 98,3 |
Utjamnings-tilskudd | 144 | 142 | 162 | 185 | 243 | 306 | 355 | 16,2 | 146,0 |
Sum basisfinansiering | 2 777 | 3 072 | 3 389 | 3 707 | 4 504 | 5 065 | 5 577 | 10,1 | 100,8 |
Refusjoner |
| ||||||||
Takstrefusjoner | 3 947 | 4 334 | 4 814 | 4 691 | 5 298 | 5 710 | 5 816 | 1,9 | 47,3 |
Refusjon frikortegenandeler | 817 | 939 | 1 218 | 1 057 | 1 139 | 1 147 | 1 170 | 2,0 | 43,2 |
Refusjon øvrige egenandeler | 412 | 624 | 697 | 672 | 520 | 521 | 506 | -2,8 | 22,8 |
+ Refusjon L-takster NAV | 299 | 284 | 308 | 332 | 349 | 362 | 380 | 4,8 | 27,2 |
Sum refusjoner | 5 475 | 6 181 | 7 037 | 6 753 | 7 306 | 7 740 | 7 872 | 1,7 | 43,8 |
Pasientbetaling |
| ||||||||
Egenandeler | 1 947 | 1 906 | 1 916 | 2 102 | 2 234 | 2 391 | 2 478 | 3,6 | 27,3 |
Egenbetaling | 154 | 137 | 136 | 140 | 147 | 157 | 278 | 76,8 | 80,0 |
Sum pasientbetaling | 2 101 | 2 043 | 2 053 | 2 242 | 2 382 | 2 548 | 2 755 | 8,1 | 31,2 |
Sum totalt | 10 354 | 11 295 | 12 479 | 12 702 | 14 192 | 15 353 | 16 205 | 5,5 | 56,5 |
Tabell 8.4 viser utgifter til fastlegeordningen målt i faste priser, og figur 8.3 viser indeksert utvikling i utgiftene for perioden 2019 til 2025. Hensyntatt prisvekst var det en vekst i utgiftene på 0,5 prosent fra 2024 til 2025. For perioden fra 2019 til 2025 har det vært en økning i utgiftene på 24,1 prosent. Vi ser at basisfinansieringen har hatt størst realvekst, både siste år og for perioden sett under ett. For refusjoner har det vært en reduksjon i utgiftene fra 2024 til 2025 når det korrigeres for prisveksten.
| Utgifter i faste priser. Mill. kroner | Endring i prosent | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | 2024 | 2025 | 2024-2025 | 2019-2025 | |
Basisfinansiering | |||||||||
Grunntilskudd og basistilskudd | 3 322 | 3 561 | 3 739 | 3 966 | 4 648 | 4 998 | 5 222 | 4,5 | 57,2 |
Utjamnings-tilskudd | 182 | 172 | 188 | 208 | 265 | 321 | 355 | 10,7 | 95,0 |
Sum basisfinansiering | 3 504 | 3 733 | 3 926 | 4 174 | 4 913 | 5 319 | 5 577 | 4,9 | 59,2 |
Refusjoner | |||||||||
Takstrefusjoner | 4 79 | 5 267 | 5 577 | 5 282 | 5 780 | 5 995 | 5 816 | -3,0 | 16,8 |
Refusjon frikortegenandeler | 1 030 | 1 141 | 1 411 | 1 191 | 1 243 | 1 204 | 1 170 | -2,8 | 13,5 |
Refusjon øvrige egenandeler | 520 | 759 | 808 | 757 | 567 | 547 | 506 | -7,5 | -2,7 |
Refusjon L-takster NAV | 377 | 345 | 357 | 374 | 381 | 381 | 380 | -0,2 | 0,9 |
Sum refusjoner | 6 907 | 7 511 | 8 153 | 7 603 | 7 971 | 8 127 | 7 872 | -3,1 | 14,0 |
Pasientbetaling | |||||||||
Egenandeler | 2 456 | 2 316 | 2 220 | 2 366 | 2 438 | 2 510 | 2 478 | -1,3 | 0,9 |
Egenbetaling | 195 | 167 | 158 | 158 | 161 | 165 | 278 | 68,4 | 42,7 |
Sum pasientbetaling | 2 650 | 2 483 | 2 378 | 2 524 | 2 598 | 2 675 | 2 755 | 3,0 | 4,0 |
Sum totalt | 13 061 | 13 727 | 14 457 | 14 301 | 15 482 | 16 121 | 16 205 | 0,5 | 24,1 |
Med større vekst i basisfinansieringen enn i refusjoner og pasientbetaling fra 2024 til 2025, så ser vi av figur 8.4 at basisfinansieringens andel av totale utgifter til fastlegeordningen har økt med 1,4 prosentpoeng til 34,4 prosent av totale utgifter for fastlegeordningen. Fra 2019 til 2025 har basisfinansieringens andel økt med 7,6 prosentpoeng.
[1] NTNU Samfunnsforskning AS og SINTEF, SØF-RAPPORT NR. 05/2024, Variasjoner i kommunal finansiering av fastlegeordningen.