ALIS-avtaler er et sentralt tiltak i arbeidet med å styrke allmennlegetjenesten. Slike avtaler skal gi trygge rammer for allmennleger i spesialisering (ALIS) og bidra til økt rekruttering til allmennmedisin. ALIS-avtalene inneholder tiltak som understøtter spesialistutdanningsløpet, og tilskuddsordningen skal bidra til å dekke kommunenes utgifter til dette.
ALIS-tilskuddet ble etablert som en nasjonal ordning i 2022 og erstattet da tidligere ordninger og utprøvinger. Den åpnet for at alle kommuner kan søke tilskudd til tilrettelegging av spesialistutdanning i allmennmedisin, samtidig som kommunenes egenandel ble fjernet. Siden 2022 har både antall søknader og bevilgninger økt kraftig – fra 102 millioner kroner i 2021 til 565 millioner i 2026. Ordningen er refusjonsbasert.
Tilskuddsordningen har, siden 2022, årlig blitt justert og videreutviklet. Dette basert på tilbakemeldinger fra kommuner, ALIS-kontor, leger og politiske føringer. Våren 2025 bevilget regjeringen 27 mill. kroner ekstra til ordningen, og varslet samtidig tiltak for kostnadskontroll. Tilskudd for redusert produktivitet ble blant annet redusert, slik at denne delen av tilskuddet kun gis de to første årene ALIS jobber som fastlege eller fastlegevikar. Før utlysningen i 2026, ble det presisert at en eventuell overskridelse av samlet budsjettramme vil gi prosentvis lik nedjustering av tilskudd til alle kommuner. Kommunene vurderer selv hvordan de vil håndtere et eventuelt kutt, men utgifter veiledning av ALIS skal skjermes.
Både søknadsprosessen og forvaltningen av tilskuddet har gjennom de 5 årene tilskuddsordningen har eksistert, blitt stadig mer kompleks for kommunene, ALIS kontorene og for Helsedirektoratet. Dette står i kontrast til kommunenes ønske om forenkling og mindre administrasjon, og det er bred enighet om behovet for å forenkle ordningen. En videreutvikling av ordningen bør sees i lys av behovet for å balansere rekrutteringsbehov med økonomisk bærekraft.