Allmennleger og fastleger trenger relevant, oppdatert og korrekt helseinformasjon om pasienten for å ta gode beslutninger om rask, god og trygg behandling og pleie. Nasjonale samhandlingsløsninger skal gi økt effektivitet, tilfredshet og pasientsikkerhet og best mulig helsehjelp. Tilgang til informasjonen skal være mulig i hele pasientforløpet, på tvers av virksomheter og omsorgs- og tjenestenivå.
De nasjonale digitale samhandlingsløsningene er på ulike stadier i utprøvning og innføring. Status og videre innføringsløp finnes i Veikart for nasjonale e-helsestrategi.
Utprøving og innføring av pasientens legemiddelliste (PLL)
Pasientens legemiddelliste er en samlet og oppdatert oversikt over pasientens legemiddelbehandling. Pasientens legemiddelliste er tilgjengelig på tvers av helsetjenesten gjennom virksomhetenes journalløsninger, reseptformidleren og kjernejournal. Pasienten kan se sin legemiddelliste på Helsenorge.
En felles og oppdatert legemiddelliste gir helsepersonell bedre grunnlag for å ta beslutninger og ivareta pasientsikkerheten. Dette kan bidra til færre legemiddelrelaterte sykehusinnleggelser og pasientskader samt mindre kontakt med helsetjenesten.
PLL innføres gradvis i perioden fra 2026 til 2029. Kommuner og sykehus har ansvar for utprøving og innføring av pasientens legemiddelliste. I 2026 starter nasjonal innføring til fastleger og sykehus, og utprøving i kommunal pleie- og omsorgstjeneste fortsetter. PLL er klar for innføring hos legevakt som benytter samme journalsystem som fastleger. Utvikling av funksjonalitet for PLL hos EPJ-leverandører fortsetter. Se kapittel 16.4 for mer informasjon om innføringen.
Helsedirektoratet har etablert en midlertidig kompensasjonsordning for fastleger som innfører pasientens legemiddelliste. Ordningen skal bidra til utbredelse og god kvalitet på legemiddellisten.
Pasientens kritiske informasjon (PKI)
Kritisk informasjon (PKI) er opplysninger det er særlig viktig at helsepersonell har tilgang til når de gir behandling eller forbereder helsehjelp. Pasientens kritiske informasjon skal følge pasienten og være tilgjengelig der helsehjelpen gis. I dag deles kritisk informasjon for sjelden i kjernejournal, noe som kan føre til at helsepersonell mangler avgjørende opplysninger i akutte situasjoner.
Målet er å redusere tidsbruk til informasjonsinnhenting og risiko for feilbehandling ved å sikre at kritisk informasjon deles og oppdateres systematisk. Det er en ambisjon at fastleger og avtalespesialister i løpet av 2026 skal tilrettelegge for, og starte ibruktakelse av kritisk informasjon gjennom integrasjon mellom lokal pasientjournal og kjernejournal. Videre Innføring av løsningen skjer trinnvis frem mot 2029.
Pasientens prøvesvar (PPS)
Pasientens prøvesvar (PPS) skal, som en del av nasjonal kjernejournal, gi helsepersonell og innbyggere tilgang til laboratorie- og radiologisvar på tvers av helsetjenesten. Målet er å styrke pasientsikkerheten, legge til rette for bedre egenmestring, og redusere unødvendige prøver og undersøkelser gjennom gjenbruk av informasjon.
Utprøving av løsningen pågår og utvides gradvis til flere deler av helsetjenesten, herunder helseforetak og enkelte kommunale tjenester. Samtidig arbeides det med tekniske tilpasninger i kjernejournal, rekvireringsløsninger og journalsystemer, for å tilgjengeliggjøre prøvesvar direkte i fastlegenes pasientjournal. I takt med utvidet utprøving vil også flere prøvesvar bli tilgjengelige for innbyggerne på Helsenorge.
Videre arbeid retter seg mot å avslutte utprøvingsfasen og klargjøre løsningen for nasjonal innføring. Realisering av gevinster er avhengig av at helsetjenesten tar løsningen i bruk. Foreløpige erfaringer viser at tjenesten i hovedsak tas godt imot, og gir grunnlag for å forvente økt nytte over tid.
Pasientens journaldokumenter
Pasientens journaldokumenter gir helsepersonell tilgang til å slå opp i utvalgte journaldokumenter fra andre virksomheter, der pasienten tidligere har mottatt behandling. For fastleger innebærer dette at sentrale dokumenttyper, som epikriser og sammenfatninger, er tilgjengelig digitalt, via kjernejournal.
Ambisjonen er at halvparten av fastlegene skal ta i bruk løsningen i løpet av 2026 og at minst 80 prosent av alle fastleger kan bruke løsningen i løpet av 2029. Det er videre en målsetning at flere helsevirksomheter tilgjengeliggjør sine journaldokumenter[1].
Tiltaket skal bidra til å frigjøre tid, bedre kvaliteten i behandlingen og bidra til færre unødvendige prøver, undersøkelser og innleggelser. Foreløpige vurderinger viser nytte for helsepersonell, og nytten forventes å øke etter hvert som flere tar løsningen i bruk og flere virksomheter blir kilder.
Pasientens måledata (PMD)
Pasientens måledata er en prioritert nasjonal samhandlingstjeneste i den pågående satsingen på digital samhandling. Hensikten er å samle og tilgjengeliggjøre måledata for pasienter som mottar digital oppfølging i helse- og omsorgstjenesten. Tjenesten skal sikre helsepersonell med tjenstlig behov enkel tilgang til oppdatert informasjon om pasientens status og dermed skape bedre informasjonsflyt på tvers av helsepersonell og ulike helsevirksomheter som samarbeider om en pasient. Utvikling og utprøving av løsningen har pågått over flere år, og utprøving med pasienter er igangsatt i samarbeid mellom kommuner og helseforetak.
Oppsummering av erfaringer fra arbeidet så langt, er utarbeidet. Videre arbeid vil rettes mot vurdering av nytte og eventuell merbelastning ved økt tilgang til måledata, både for leger og pasienter. Arbeidet ses i sammenheng med erfaringer fra digital hjemmeoppfølging, vurdering av skrøpelighet hos eldre[2] (se avsnitt 2.8) og andre initiativer innen digital samhandling.
[1] Helsedirektoratet, i samarbeid med KS og Legeforeningen, kartlegger det helsefaglige behovet for tilgang til helseopplysninger fra fastlegers pasientjournal. Kartleggingen skal gi departementet et beslutningsgrunnlag for å vurdere om fastleger bør bli kilde i pasientens journaldokumenter.